Politimann drept i Nord-Irland

En politimann ble mandag kveld skutt og drept i Nord-Irland - to dager etter at to soldater ble drept i et attentat.

Video nsps_upload_2009_3_10_8_40_27_124.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Nett-TV: Politimann drept i Nord-Irland

- Vi har visst lenge at de har ønsket å ramme politifolk, sier Basil McCrea fra Unionistpartiet etter at en politimann ble skutt og drept i Nord-Irland sent i går kveld.

- Dette er en trist dag, sier McCrea.

- Vi har visst lenge at de har ønsket å ramme politifolk, sier Basil McCrea fra Unionistpartiet etter at en politimann ble skutt og drept i Nord-Irland sent i går kveld.

Ute på oppdrag

Det var da politimannen rykket ut på oppdrag sammen med en kollega han ble skutt i Craigavon i distriktet Armagh. Et ukjent antall bevæpnede menn skjøt fra et skjulested ved en skole.

Politimannen ble skutt i hodet mens han satt i bilen. Politibilen befant seg i det katolske området Lismore Manor da de dødelige skuddene kom.

Ifølge BBC skjedde drapet i nærheten av en skole, hvor politiet var blitt bedt om å undersøke noe som var rapportert som mistenkelig. Bydelen er dominert av katolske republikanere.

Det er ukjent om oppringingen som førte til utrykkingen var falsk eller ikke.

Det er foreløpig ikke klart hvem som står bak drapet på politimannen, om drapet er politisk, eller kun en "vanlig kriminell gjerning". Men en politikilder sier at drapet ser ut til å ligne en ugjerning utført av "utbryterrepublikanere".

- Vi ser ned i avgrunnen

Utbrytergruppen Det virkelig IRA tok på seg ansvaret for angrepet og drapet på de to britiske soldatene Mark Quinsey (23) og Patrick Azimkar (23) på lørdag.

Britiske myndigheter regner med at Det virkelige IRA består av en liten gruppe på 2-300 personer.

Så sent som i februar ble det funnet en 100 kilos bombe som ble uskadeliggjort.

Og drapet på politimannen kommer bare timer etter at ledende nord-irske politikere og Storbritannias statsminister Gordon Brown forsikret om at ingenting skal få velte freds- og forsoningsprosessen.

De to soldatene ble drept utenfor militærbasen Massareene i byen Antrim, nordvest for Belfast, bare timer før de skulle flys til oppdrag i Afghanistan. Ett av de siste gjøremålene, var å spise pizzaen de var i ferd med å hente.

Ytterligere to soldater samt de to pizzabudene ble såret i de kraftige og mange skuddsalvene fra et automatvåpen.

Craigavon ligger 50 kilometer unna Antrim.

Man frykter nå en angrepsbølge som vil ødelegge og destabiliserer hva som er oppnådd i Nord-Irland de senere årene.

- Igjen står vi og stirrer ned i avgrunnen, Jeg vil innstendig be om at alle tar et skritt tilbake, sier Dolores Kelly, medlem av politirådet og i partiet SDLP, ett av partiene som førte an i fredsprosessen.

- Jeg vil uttrykke min sympati og kondolanser til familien til den som er blitt drept i kveld, og til hele politikorpset, sier Kelly.

- Vi skal aldri tilbake

Det er 12 år siden siste store terrorangrepet nord-irene i mellom. Også da sto Det virkelige IRA bak.

29 drept, blant dem mange barn, og over 200 såret av bombeangrepet i Omagh. De mange døde skolebarna ble et skille for mange på den hardt prøvede delen av den irske øya. En hel verden fulgte sørgeopptogene. Et stort flertall, katolikker som protestanter, mente da nok var nok.

Alt om: Omagh-bomben

Politiet har sperret av område i Nord-Irland.
Foto: PETER MORRISON / AP

Den nord-irske førsteministeren Peter Robinson kalte i dag drapene på de britiske soldatene meningsløse og totalt bortkastet - og ekko fra en tid man ikke ønsker tilbake.

- Hendelsen på lørdag var en tilbakevending til en tidligere tid - som vi ikke skal ha om igjen, sa Robinson til den nord-irske provinsforsamlingen, The Stormont Assembley.

Han representerer det tidligere ultraprotestantiske partiet Democratic Unionist Party. Som sin viseførsteminister har han Martin McGuinness, tidligere øverstkommanderende i IRA.

- La svaret være tydelig og klart, vi skal aldri tilbake, sa førsteministeren med tyngde, og McGuinness sin støtte.

Den britiske statsminister Gordon Brown, som var i Nord-Irland i dag på kondolansetur, mente også det som er oppnådd, er ugjenkallelig og ikke kan rokkes vedd.

En høyerestående kilde i det britiske militæret, sier natt til tirsdag at det ikke er aktuelt å sende britiske soldater ut i gatene i Nord-Irland igjen.

SISTE NYTT

Siste nytt