Da NRK kom til ulykkesstedet i dag tidlig ble vi møtt av redningsmannskaper og søkehunder som hadde jobbet gjennom natten i broruinene.
De italienske redningsarbeidere har jobbet på spreng for å redde ut mulige overlevende. Lyskastere var satt opp for å gjøre redningsarbeidet lettere.
I løpet av nattetimene har dødstallet kommet opp i 42, og sjefen for politiets avdeling for offentlig sikkerhet i Genova, Alessandra Bucci, forteller til NRK at de forventer at dette tallet vil stige.
– Redningsarbeidet pågikk gjennom natten, og vi forventer ikke å finne flere overlevende. Etter som tiden går så svinner håpet, sier hun.
Patruljerte området
Tre av de døde er barn på 8, 12 og 13 år. I tillegg er 16 personer skadd.
Til tross for at forventningene er lave, har redningsmannskapene jobbet gjennom natten med håp om at det er dannet seg hulrom under betongmassene hvor det kan være overlevende.
I tillegg har politiet patruljert områdene under det som står igjen av broen.
– Både for å hindre at husene ble plyndret og for å stoppe folk som ville ta seg tilbake til sine hus i de evakuerte områdene, sier politisjef Bucci til NRK.
En 80 meter lang seksjon av den opphøyde motorveien i utkanten av Genova kollapset tirsdag ettermiddag, mens en kraftig storm herjet i området. Øyenvitner har også sagt at broen ble truffet av et lyn.
Broen strakte seg over bygninger, jernbanespor og elven Polcevera. Opptil 35 personbiler og flere lastebiler falt i bakken 45 meter under, og redningsmannskapet har funnet flere knuste biler med døde personer i.
- LES OGSÅ:
– Hørtes ut som torden
Morandi-broen kollapset over et tett bebodd område. Isabella Mesa ble evakuert fra en leilighet under broen. Hun tilhører en stor gruppe innvandrere fra Ecuador i Genova.
– Først skjønte vi ikke hva det var, det hørtes ut som et torden. Så et lyn, så en liten bombe. Det hørtes ut som torden, men det var for kraftig, forteller hun til NRK.
Hun forteller at de hørte sirener og ambulanser. Politi ropte opp i oppgangene at de måtte komme seg ut så raskt de kunne.
– Vi fikk ikke med oss noe. Vi fikk kun kastet på oss de klærne vi har på nå, sier Mesa.
– Jeg er trist. Vi vet ikke når vi kan vende hjem, og sover hos venner.