NRK Meny
Normal

Politiet i Ferguson anklaget for rasisme

Politiet i Ferguson har lenge vært kritisert for forskjellsbehandling av svarte og hvite innbyggere.

Politi i Ferguson

Politiet i Ferguson har lenge vært i konflikt med lokalbefolkningen.

Foto: Charlie Riedel / Ap

Temperaturen er fortsatt høy i Ferguson, etter at en storjury mente det ikke finnes noen skjellig grunn til å tiltale politimannen Darren Wilson for drap, etter at han skjøt og drepte den ubevæpnede 18-åringen Michael Brown under et tjenesteoppdrag.

Mange av innbyggerne eksploderte i raseri etterkant av hendelsen i august og det eksploderte på nytt etter storjuryens avgjørelse.

Fra hvit til svart

Den gamle forstaden til storbyen St. Louis har endt opp som en trykkoker for rasemotsetninger.

Inntil 1980-tallet var et stort flertall av dem som bodde der hvite, i dag er opp mot 70 prosent svarte.

Befolkningen er dessuten ungn og mange lever under fattigdomsgrensen.

Samtidig reflekterer ikke de styrende organene den store demografiske endringen. Nesten hele kommunestyret består av hvite personer. Det samme med politistyrken, 50 av 53 politifolk er hvite.

Beskyldninger om rasisme er blitt rettet mot både statsadvokat Robert McCulloch og politisjef Jon Belmar i St. Louis County.

I et forsøk på å roe gemyttene etter drapet på Brown, ble sjefen for trafikkpolitiet i delstaten, Ron Johnson, satt inn som leder av politioperasjonen.

Johnson er oppvokst i Ferguson og selv afroamerikaner, i likhet med flertallet av dem som bor i Ferguson, og flertallet av dem som protesterte. Det hjalp noen timer da Johnson selv var ute på gatene, før det braket løs igjen.

Etter storjuryens avgjørelse på mandag var de enda mer rasende enn før.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ron Johnson, Sam Dotson, Jon Belmar

Uroen rundt Ferguson strekker seg helt inn i politiets rekker. Ron Johnson (f.v.), sjefen for delstatens trafikkpoliti ble i august satt inn som operasjonsleder i Ferguson, i håp om at det skulle hjelpe. Sam Dotson (i midten), politisjef i St. Louis Metropolitan Police, har kritisert den lokale håndteringen og nektet å sende sine styrker dit. Jon Belmar (t.h.), politisjef i St. Louis County, har gått for den harde taktikken.

Foto: SCOTT OLSON / Afp

Rulleblad med rasisme

For raseproblematikken preger fortsatt det amerikanske samfunnet. Selv innad i systemet er det splittelse.

– Politisjefen i det sentrale St. Louis, som ble spurt om å bidra med sine styrker i Ferguson, sa at han ikke vil samarbeide med politikorpset i Ferguson eller i St. Louis County som har hatt og har ansvaret for håndteringen av protestene. Begge styrkene har et rulleblad når det gjelder rasisme, forteller Ole O. Moen, professor emeritus i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo.

– Politisjefen i St. Louis sendte kun fire tjenestemenn for å hjelpe til med å dirigere trafikken. Det sier sitt, sier Moen.

Sam Dotson, som er politisjefen i St. Louis og som styrer delstatens nest største politistyrke, har åpent kritisert håndteringen i forstaden, hvor Nasjonalgarden og politi med militær utrustning har blitt satt inn mot demonstrantene. Han mener dette bare har gjort vondt verre, og ikke noe han ønsker at hans menn skal delta i.

Strukturell rasisme

Moen forteller at en rapport fra delstatsjustisministeren i Missouri som ble lagt frem i fjor sommer, viser at svarte innbyggere blir stanset i trafikkontroller dobbelt så ofte som hvite innbyggere. Ofte begrunnet med mistanke om bruk av narkotika.

Men ut ifra funnraten er det ingen objektiv grunn til denne store forskjellen, ifølge Moen.

– Dette kalles rasemessig øremerking, «racial profiling», og er ikke noe som er begrenset til politiet i Ferguson. Dette er institusjonell, eller strukturell rasisme. Den henger igjen i systemet, og særlig i politistyrken, sier han.

I 1992, da den svarte mannen Rodney King ble banket til blods av fire politimenn mens flere andre så på, ble det utført en meningsmåling for Washington Post/ABC News. Av de spurte svarte 92 prosent av de svarte at det var feil å frifinne politimennene for bruk av vold. Til sammenligning mente 64 prosent av de hvite det samme.

I en meningsmåling gjort for Huffington Post av YouGov denne uken, mente 62 prosent av de svarte at politimannen som skjøt Michael Brown er skyldig, mot 22 prosent hvite.

Amerikanske akademikere mener det er slående hvor konstant disse holdningsforskjellene holder seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rodney King bankes opp av politiet i Los Angeles

Rodney King ble i mars 1991 banket opp av fire politimenn mens flere andre kolleger så på. Politiet hadde forsøkt å stanse bilen King kjørte, mens King som var ute av fengsel på prøve, forsøkte å stikke unna. Saken fikk uansett stor betydning for hvordan man oppfattet at politiet behandlet hvite.

Foto: George Holliday / Ap

Kan bli sivil rettssak

I Rodney King-saken ble de fire politimennene tiltalt for overdreven voldsbruk i tjenesten. Tre av dem ble frifunnet av en lokal jury i Simi Valley, en forstad til Los Angeles. For den fjerde klarte ikke juryen å komme til enighet.

Det som vakte forbitrelse blant svarte amerikanere var at juryen kun bestod av hvite jurymedlemmer.

Under de voldsomme protestene som fulgte i kjølvannet av frifinnelsene, mistet 53 mennesker livet. De materielle ødeleggelsene ble prissatt til 1 milliard dollar.

To av de fire politimennene ble senere dømt til 30 måneders fengsel av en føderal domstol for å ha brutt Rodney Kings borgerrettigheter.

Selv om storjuryen i Ferguson har avgjort at politimannen som skjøt Brown ikke skal straffeforfølges, kan saken likevel ende i rettssystemet.

– En slik sivil rettssak kan også reises i Browns tilfelle, hvor den dreptes konstitusjonelle borgerrettigheter vil stå i sentrum, sier Ole O. Moen.

Forskjellsbehandling av vitner

I Ferguson har også den lokale statsadvokaten Robert McCulloch måttet tåle sterk kritikk for sin håndtering.

Allerede under drapsetterforskningen i august kom det kritikk om at han systematisk forskjellsbehandlet svarte og hvite i sin embetsgjerning.

Etter storjuryens avgjørelse har kritikken mot McCulloch bare forsterket seg.

– Når aktor (statsadvokaten red.am.) leverte sin innstilling til storjuryen, er det ganske uvanlig at han ikke kommer med en anbefaling på ja eller nei til en tiltale, men at han legger det åpent for storjuryen og sier «jeg tror dere på grunnlag av vitneavhør og alt som foreligger vil ta den rette beslutningen».

– Kritikken går også på behandlingen av dem som vitnet for storjuryen, at politimannen ikke ble kryssforhørt mens alle vitnene som uttrykte seg kritisk til politiet ble kjørt ganske hardt av aktor, sier Moen og legger til:

– Så det er ganske mange kritiske røster mot selve prosessen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Medlemmer av Nasjonalgarden med arrestert i Ferguson

Medlemmer av Missouris Nasjonalgarde følger en av de pågrepne i Ferguson bort. Det at Nasjonalgarden har blitt satt inn i fullt monn, har utløst sterk kritikk.

Foto: SCOTT OLSON / Afp

Bryter sitt eget reglement

Professoren slutter seg til dem som mener politiet og lokalmyndighetene må ta sin del av ansvaret for den siste uroen.

– Politiet i Ferguson har opptrådt ganske upsykologisk. Da statsadvokaten la frem storjuryens avgjørelse om å ikke tiltale politimannen, var klokken halv ni om kvelden.

Han mener de burde forutsett at demonstrasjonene «alle» ventet ville komme, lettere kunne komme ut av kontroll nattetid.

– Dette viser at politiet ikke har tatt lærdom av det som har skjedd, mener Moen.

– Gjennom hele prosessen i etterkant har de brutt sitt eget adferdsreglement på veldig mange punkter.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt