Politidrapene i Dallas: Har demonstrantene et medansvar?

Viseguvernør Patrick kalte demonstrantene "hyklere" fordi de løp unna kulene og forventet politibeskyttelse da skytingen startet torsdag kveld. Det har han fått mye pepper for på sosiale medier. Men han er ikke alene om å gi protestmarsjene og Black Lives matter et medansvar.

Den konservative radioverten og kommentatoren Rush Limbaugh omtaler bevegelsen som "en terroristgruppe ansvarlig for hatkriminalitet".

Dallas-drapene et tilbakeslag for politivold-protestene

De videofilmede politidrapene på en svart CD-selger i Louisianna og en svart bilist i Minnesota vakte medfølelse på tvers av raser, og mange hvite deltok i demonstrasjonene i dagene etterpå.

– Ville dette skjedd om passasjerene og sjåføren var hvite? Jeg tror ikke det, sa guvernør Mark Dayton i Minnesota.

Men så kom skuddene i Dallas, og tonen skiftet. Det hjelper ikke at president Obama uttalte at gjerningsmannen "ikke er mer representativ for afro-amerikanerne enn skytteren i Charleston var for hvite amerikanere". For det er ingen tvil om at tonen i en del av Black Lives Matters-protestene har vært temmelig aggressiv overfor politiet.

En bevegelse uten sentral ledelse

På sin hjemmeside beskriver Black Lives Matter seg som "en bevegelse full av ledere". BLM består av rundt 40 tilsluttede grupper, men har altså ingen sentral ledelse som kunne tatt styringen når en krise som denne oppstår. De har twitret at de tar avstand fra politidrapene i Dallas, og på hjemmesiden står det at "svarte aktivister har oppfordret til å stanse voldsbruken, ikke øke den".

Men de har ingen leder som kan stå fram og fortelle "hva nå". Skal aktivistene for eksempel dempe den tidvis aggressive tonen mot politiet ute på gatene? Skal de slutte med "die downs", der de legger seg ned på gater og torg for å illudere personer skutt og drept av politiet?

Assymetrisk vold

Akkurat nå er ikke tidspunktet for å rope høyt at volden er assymetrisk, at politiets overdrevne voldsbruk overfor uskyldige svarte er av en helt annen målestokk enn fysiske angrep på politiet fra afroamerikansk hold. Nå snakker mesteparten av det offisielle USA naturlig nok om forsoning. Men det er ingen symmetri.

Ifølge FBI ble 41 politioffiserer drept i tjeneste i 2015, i 38 av tilfellene var våpen involvert. Samme år ble 965 skutt og drept av politiet, ifølge en oversikt fra avisa The Washington Post. Svarte menn er særlig utsatt. De utgjør 6% av USAs befolkning, men 40% av de ubevæpnede personene som ble skutt og drept av politiet i 2015. Det er dette som gir grobunn for det raseriet mange svarte føler.

Risikerer livet for luselønn

Politiet opplever nå en bølge av sympati, symbolisert ved blomsterhavet utenfor politihovedkvarteret i Dallas.

– Disse politioffiserene risikerer livet for 40 00 dollar i året, og det går ikke om de ikke får støtte, sa den afroamerikanske politimesteren i Dallas, David Brown i et intervju med CNN søndag. 40 000 dollar er rundt 330 000 kroner.

Brown mente også at media har et medansvar, fordi amatørvideoene ofte "sensasjonaliseres" og dessuten sjelden forteller hele sannheten.

Krig mot politiet

Lederen i Det nasjonale forbundet for politiorganisasjoner bruker hardere ord.

– Det pågår en krig mot politiet, og Dallas er muliggjort som følge av Obama-administrasjonens ettergivenhet overfor bevegelser som Black Live Matters, som oppfordrer til drap på politiet, sa organisasjonens leder, William Johnson i et intervju fredag.

Med andre ord mener han både demonstrantene og den demokratiske administrasjonen har et ansvar for politidrapene i Dallas.

Obama formaner

– Hver gang de av oss som er opptatt av rettferdighet i kriminalomsorgen angriper politioffiserer, gjør de saken en bjørnetjeneste, sa president Barack Obama under sitt besøk i Spania i går.

Han besøker politiet i Dallas seinere i uka, og mange er spente på hvordan han vil balansere medfølelsen med hensynet til de mange afroamerikanerne som føler at deres tap har havnet i skyggen.

Demonstrasjonene fortsetter

Natt til søndag ble over 200 demonstranter mot politivold arrestert i ulike byer. Det er langt flere enn antall arrestasjoner før drapene i Dallas, og det kan tyde på at politiet nå er raskere til å reagere. Men de mange gruppene og enkeltpersonene som utgjør Black Lives Matters kommer til å fortsette å demonstrere i dagene framover.

Alle protestmarsjene i tiden etter drapet på ubevæpnede Michael Brown i Ferguson i august 2014 har hatt en effekt. Flere politidistrikt fører detaljer statistikk over tilfeller av voldsbruk. Kroppskameraer og kameraer i patruljerende biler blir stadig mer vanlig.

Smarttelefoner gir makt

Men viktigst av alt er kanskje smarttelefonene. Enhver politioffiser vet han må forvente at slag og skudd kan bli filmet. Folkets dokumentarister har blitt en reell maktfaktor, og de finnes overalt.

Les også: Protester mot politivold over hele USA

Les også: 25 politimenn skutt og drept i USA i år

Les også: Vil protestere med kjærlighet og fred

Les også: Los Angeles minnes Rodney King-opptøyene