Polen råkjører i EU

Det ser nå ut til at Putin ikke lenger er interessert i en generell avtale med EU, men heller satser på de medlemsland han foretrekker.

Det betyr at de som trenger russisk olje og gass, kommer i første rekke, særlig store land som Tyskland, Frankrike og Italia, men også små land som Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, som har et mindre anstrengt forhold til Russland enn Polen. Så kan de andre EU-land seile sin egen sjø.

Et evig fiendskap

Årsakene til den fastlåste situasjon ligger på både russisk og polsk side.

På russisk side fordi Moskva fortsatt nekter import av polsk kjøtt og flesk med en begrunnelse som ingen tror på; på polsk side fordi polakkene aldri lar en sjanse gå fra seg til å irritere sin store nabo i øst.

Det finnes i dag knapt to folk i Europa som betrakter hverandre med slik mistro, for ikke å si fiendskap, som russere og polakker.

For samtidig som polakkene liker å pirke bort i den russiske bjørn, er bjørnen meget tung på labben når den slår tilbake.

Provoserer russerne

De siste trekk fra polsk side kan ikke ha hatt noen annen hensikt enn å provosere russerne mest mulig.

Ministeren for kultur og nasjonalarv, Kazimierz Michal Ujazdowski, har lagt frem forslag til en lov om nasjonale monumenter.

Ifølge den skal alt som har noen som helst forbindelse med sovjetkommunismen og nasjonalsosialismen (det siste tolket i så vidt at det også rammer mange tidligere østflyktninger) fjernes fra polske plasser og gater.

Det betyr at monumenter som ærer falne sovjetiske soldater fra krigen mot Hitler-Tyskland skal vekk, altså en parallell til det som skjedde i Tallin nylig.

Hater russere mer enn tyskere

Den nåværende polske regjering aksepterer overhodet ikke russerne som befriere, til tross for at Sovjetunionen mistet flere soldater og sivile i kampen mot Hitler-Tyskland enn noe annet land.

Den røde hær befridde ikke Polen, ifølge dette syn, den innførte en ny okkupasjon. Selv om det tyskerne gjorde mot Polen fra 1939 overgår det meste i grusomhet, så betrakter polakker flest russerne som en enda verre fiende.

De liker ikke tyskerne, men de hater russerne.

En tung historisk arv

Dette er stemninger som går tilbake til Polens tre delinger på slutten av 1700-tallet. Fra da av ble hundretusener av polakker deportert til Sibir, alle oppstander ble slått ned og polsk språk og kultur ble totalt undertrykt.

Nyere minne omfatter Molotov-Ribbentropp-traktaten som gjorde at Stalin tok Øst-Polen i et eneste jafs, mordene på titusener av polske offiserer i Katynskogen, den sovjetiske passivitet da tyskerne slo ned Warszawa-oppstanden i 1944 og hard undertrykking og nye deportasjoner etter at kommunistene tok makten i Polen.

Dette er en viktig del av polsk historie som politikere og opinion i vest vet alt for lite om.

Russisk overfølsomhet

Men vi vet også for lite om russisk historie, hvordan russerne en gang opplevde polakkene som inntrengere og okkupanter.

Den nye helligdag til erstatning for 7. november(Oktoberrevolusjonen) markerer nettopp seieren over polske okkupanter i Moskva for så lenge siden at det knapt kan regnes til ”manns minne”.

Mange i vest er også uvitende om hvorfor og hvordan russerne hvert år markerer ”Den store fedrelandskrigen”. Vi kan tale om en russisk overfølsomhet.

En uhørt provokasjon

Den polske statsråden var neppe uvitende om de faktiske forhold da han la frem sitt provoserende lovforslag like før 9. mai, som er russernes store seiersdag.

Det er den de feirer som den endelige seier over Nazi-Tyskland. Å komme med et slikt utspill like foran den helligste av alle russiske helligdager var en uhørt provokasjon og var sikkert ment som det.

Alt som kan irritere russerne, som på sine side overreagerer, passer inn i det polske politiske spill, men dette var ekstra ille.

Patriotisme og abortforbud

Innad kjører regjeringen videre med det ene provoserende fremstøt etter det andre. Nå skal patriotisme bli et eget fag i skolen.

Regjeringen aksepterer ikke Europadomsstolens avgjørelse som gikk i favør av en kvinne som ville ha abort fordi legene hadde gjort det klart at hun ville bli blind dersom hun fikk enda et barn.

Kvinnen ble blind og vant frem i Strasbourg. Men regjeringen forsøker fortsatt å få innføre den strengeste abortlov i hele Europa.

Likeledes støtter regjeringen Vatikanets forbud mot kondomer og kontraseptiver, men det blir likevel ikke flere barn av det. Polens folketall synker alarmerende raskt.

Vil ha forbud mot homofili

Selv det meget katolske Irland virker som et moderne samfunn i forhold til den samfunnsmodell som Kaczynski-brødrene og deres enda mer reaksjonære regjeringspartnere vil innføre.

Aller helst vil de også forby homofili. Det lykkes de neppe med, men homofile og lesbiske demonstranter blir overfalt av voldelig pøbel. Det er ikke pøblene politier arresterer, men de snille og fredelige demonstranter.

At en av regjeringspartienes representanter vil ha en lov som gjør Jesus Kristus offisielt til ”Prins av Polen” virker i forhold til dette som harmløst tøv.

Økonomien går så det suser

I denne vanvittige politiske situasjon er det et tankekors at polsk økonomi går så det suser.

Det er ikke Kaczynski-tvillingenes fortjeneste. Regjeringspartiene er økonomiske ignoranter, men polske forretningsfolk har for lengst tilpasset seg kapitalismens spilleregler og opptrer på den internasjonale arena like profesjonelt som sine vesteuropeiske kolleger.

Overveldende kjøpesentra

Jeg har den siste tiden vært innom mange kjøpesentra i Polen, og det syn som møtte meg der, var overveldende.

Jeg har ikke noe sted i Vest-Europa og absolutt ikke i Norge sett noe lignende. Her var overflod av alt og prisene var lave, sett fra vår synsvinkel.

Utvalget var enormt, av polske så vel som av utenlandske produkter. Rema 1000 og andre norske kjeder virker som gammeldags landhandel i forhold.

Servicen er også blitt meget bedre enn den jeg husker fra kommunisttiden og den jeg fortsatt møter i enkelte norske supermarkeder. Polakkene er i det hele tatt hyggelige og hjelpsomme, og de er meget gjestfrie.

Omstridte lovforslag

De som står bak den imponerende økonomiske vekst i Polen, er ikke tilhengere av den nåværende regjering. Og de bryr seg stort sett lite om hva den finner på, så lenge økonomien går sin gang.

Men her er det visse faresignaler. Det foreligger flere lovforslag med populistisk vri. Regjeringen appellerer til taperne i det polske samfunn og vil skape generell uvilje mot det som ikke er polsk.

Forfatningsdomstolen har i denne omgang avvist et forslag til lov om ”grundig økonomisk granskning”, som ville kreve at businessfolk skulle redegjøre for absolutt all sin gjøren og laden.

Forslaget går lenger enn det norske sosialdemokrater og venstresosialister ville drømme om, og det spiller på fattige folks mistro til storkapitalen så vel som til alt som er utenlandsk.

Kanskje det står jøder bak, eller mer sannsynlig tysk kapital., for alle de store tyske kjeder og firmaer er godt representert i Polen.

Snart slutt på galskapen?

Men innen det kommer så langt at en slik lov innføres, vil den nåværende regjeringen enten gå i oppløsning eller bli erstattet av en mer fornuftig etter nyvalg.

Polakker flest er altfor fornuftige og praktiske til at de i lengden vil godta den galskap som nå rir Polen. Det var både den tidligere borgerlige president, Nobelprisvinneren og Solidaritetsgrunnleggeren Lech Walesa, og den forrige sosialistiske president Aleksander Kwasniewski, enige om da de nylig ga en felles pressekonferanse.

De to tidligere så bitre motstandere betrakter det som den nåværende regjering gjør, som en ren farse eller absurd teater.