NRK Meny
Normal

Pokerspill om Nordpolen

Det er et storpolitisk spill som nå er i gang om polarområdene, og i motsetning til den kalde krigen er det ikke bare et oppgjør mellom supermaktene.

Isbryter ved Svalbard
Foto: Jan-Morten Bjørbakk / Scanpix

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Canada var raskt ute med å bestride de russiske krav på havbunnen under Nordpolen, og nå følger danskene opp.

Fra Norge er det ikke kommet noen krav. For det første har vi allerede kontroll over større havområder enn det internasjonale samfunn egentlig mener er rimelig for et så lite land, og dernest skal det av topografiske grunner godt gjøres å hevde at havbunnen under Nordpolen er en forlengelse av den norske kontinentalsokkel.

Svalbard
Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

Svalbardsonen problematisk

Vi har problemer nok med å få andre land til å akseptere norsk overherredømme over fiskevernsonen, dvs den økonomiske sone, rundt Svalbard. Det betyr ikke at norske myndigheter ikke følger med i det nye polardrama, og det bør ikke bety at nordmenn interesser seg mindre for dette området enn den gang våre polarhelter slo ut alle konkurrenter og Norge var en stormakt både i Arktis og Antarktis.

Det medieoppblåste forhold at Nordpolen nå nærmest er blitt en søndagsutflukt for rikinger, bør ikke dekke over hvilken enorm betydning disse områder vil få i fremtiden.

Enorme ressurser

Det er de enorme klimaforandringer på lengre sikt som gjør disse områder så interessante. Isen smelter i stigende tempo, og det er ikke lenger en fjern fremtid før muligheten åpner seg for betydelig skipsfart mellom Europa og Asia. Da vil også sjøveien mellom Nord-Amerika og Asia bli 6500 kilometer kortere.

Dessuten har disse områder enorme fiskeressurser, og det er mer olje og gass enn vi nesten kan drømme om. Det er allerede slått fast at 25 prosent av verdens oljeressurser ligger i arktiske strøk, men det kan bli mye mer. Dessuten kommer metallene som ligger på havbunnen og bare venter på å bli tatt opp.

Russiske tradisjoner

Russerne har minst like lange tradisjoner i nord som vi nordmenn. Nå graves frem gamle rapporter og kart fra russiske polarpionerer. De hylles som nasjonens helter. Dessuten er russiske historikere og folkerettseksperter i gang med å formulere argumentasjonen som skal vise at Russland har et rettmessig krav på de 1.191.000 kvadratkilometer det krever.

Havretten slår fast at de land som har farvann opp mot Nordpolen - Russland, USA, Canada, Danmark (ved Grønland) og kanskje Norge (ved Svalbard) - har rett til å utnytte havbunnen inntil 200 nautiske mil utenfor egen kystlinje.

Men FNs havrettskommisjon (UNCLOS) går enda lenger. Den gir disse land muligheter til å kreve suverenitet over enda større områder dersom de kan bevise at havbunnen der oppe er en del av deres sokkel.

Russiske ekspedisjoner

Det var nettopp det russerne gjorde da de allerede i 2001 hevdet at havbunnen frem til Nordpolen var en forlengelse av Russlands undersjøiske Lomonsovfjellrygg.

FN avviste den gang kravet fordi det angivelig ikke var tilstrekkelig vitenskapelig underbygget, men russerne ga seg ikke. Dette var den vitenskapelige hensikt med den store ekspedisjonen i sommer da de sendt to ubemannede undervannsbåter ned på havbunnen.
Senere i år blir det en ny russisk ekspedisjon.

Flagg på havbunnen

Det var under ekspedisjonen i sommer at russerne gjennomførte sitt mediestunt ved å plassere det russiske flagg på havbunnen like under nordpolpunktet (som forøvrig flytter på seg). Det er et titaniumflagg som nå står 4261 meter under havets overflate.

Russisk flagg plantes på Nordpolen

Miniubåt planter russisk flagg på Nordpolen

Foto: REUTERS TV / REUTERS

Men i vestlige medier fikk dette stuntet en mindre seriøs omtale da det ble avslørt at de videobildene som russisk fjernsyn viste, egentlig stammet fra James Camerons film "Titanic" i 1997. Det var en finsk trettenåring som oppdaget dette, og avsløringen gikk via tabloiden Ilta-Sanomat verden rundt.

Superubåter

Men i vestlige (og norske medier) kom den virkelige historien aldri frem, for det var så lett å latterliggjøre russerne etter alt skrytet vi husker fra Sovjet-tiden. Da var russerne først ute med alle oppdagelser og oppfinnelser.

Men de to ubåtene var reelle nok og de dukket utvilsomt ned til havbunnen under Nordpolen. MIR-1 og MIR-2 var en ny teknologi som Det sovjetiske vitenskapsakademi utviklet i 1987, og det finske Rauma-repola-verftet fikk i oppdrag å fremstille dem. Ubåtene er bygget i ekstra forsterket stål, veier 18 tonn og kan gå ned til vel 6000 meter.

Pentagon og Vestens eksportkontrollorgan COCOM reagerte den gang skarpt og forlangte at finnene brøt avtalen med Sovjetunionen. Det skjedde ikke før det var bygget tre slike ubåter. Senere innstilte Rauma-Repola produksjonen fordi verftet ikke ville skade andre og økonomisk viktigere prosjekter. Men superubåten ble altså brukt i Titanic-filmen.

Russerne mener alvor

Russerne mener alvor med sine krav på havbunnen under Nordpolen, og de skal nå fremme et nytt krav med sterkere vitenskapelig begrunnelse enn det første som ble avvist av FN. Dette er en nasjonal prestisjeoppgave som president Putin har engasjert seg personlig i. Han tok i imot forskerne da de vendte hjem fra Nordpolen. Men Moskva understreker at de vil respektere folkeretten og ikke ta seg til rette der oppe i nord. Dette var også noe som vestlige medier ikke brydde seg om å rapportere.

Canadas krav

Russere, kanadiere og dansker har alle krav som overlapper hverandre. Derfor nølte ikke Canada med å reagere på det russiske utspill. Canada har forøvrig gående en konflikt med USA om råderetten over Nordvestpassasjen, som første gang ble forsert av Roald Amundsen i 1906. Dersom nedsmeltingen fortsetter i samme tempo som nå, kan dette erstatte Panamakanalen som korteste veien mellom Nord-Amerika og Asia.

Men kanadierne nøyer seg ikke med dette. De skal nå bygge sin første dypvannshavn i Arktis og den skal betjene en flåte på åtte nye superisbrytere. Samtidig skal det holdes stadig flere militærøvelser i disse strøk. Kanadierne mener de må sette makt bak sine krav, hvilket ikke betyr noen ny kald krig, men en suverenitetshevdelse.

Danskene kommer

Lille Danmark har også meldt seg i pokerspillet om Nordpolen. Hittil har danskene brukt drøye 60 millioner kroner på å bevise at Nordpolen er forbundet med Grønland. Men danskene er også interessert i Svalbardsokkelen og når et dansk team på isbryteren Oden satte kursen nordover, la de først veien om Svalbard. Men den viktigste grunn var at der skulle de møte en russiske isbryter og sammen skulle de bane veien til Nordpolen.

Danskene har altså skjønt at i nord må de bedrive både motspill og medspill. Noen ganger kan de komme til å spille med russerne, andre ganger med kanadierne.

Strategisk

Under den kalde krigen hadde USA viktige strategiske interesser i nord og har det fortsatt. Sovjetiske atomubåter med strategiske kjerneraketter gjemte seg i farvannene der polarisen møter åpne farvann. Der drev amerikanske ubåter jakt på dem. Dessuten går traseene for de landbaserte interkontinentale raketter over polarområdene og Nordvestrussland der Putin nå har bestemt at de skal bygge et nytt antirakettforsvar.

USA kommer sent

Men når det gjelder den fredelige utnyttelse av polarområdene, kommer USA sent fordi det republikanske flertall i Kongressen nektet å ratifisere havrettskonvensjonen som USA undertegnet i 1994. Derfor hadde ikke amerikanerne rett til å komme med sine krav, og dessuten har de som nevnt en konflikt gående med Canada om nordvestpassasjen.

President George W. Bush har på ny bedt Kongressen godkjenne avtalen, og nå vil den sannsynligvis gjøre det, fordi det demokratiske flertall så vel som republikanerne skjønner at USA bare skyter seg selv i foten ved å stå helt utenfor. I polarområdene nytter det ikke med amerikansk unilateralisme.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt