«Det kan gå til helvete med Sør-Afrika»

For første gang er Liv Tørres pessimist på vegne av sitt andre fedreland.

– Mye står på spill, sier generalsekretæren i Norsk Folkehjelp. Valget er det første etter Mandelas død, og det første der velgere som er født etter apartheid, kan delta.

– Vi snakker om å bevare arven etter verdenshistoriens mest vellykkede, fredelige revolusjon, gjør vi ikke?

Liv Tørres var der da det skjedde og tett på dem som fikk det til å skje. Hun stod på plassen foran rådhuset i Cape Town den historiske dagen da Nelson Mandela talte til folket for første gang, etter 27 år i fengsel.

Hun var med på å sette premissene for politiske prioriteringer for det nye Sør-Afrika, blant annet med en undersøkelse som viste at både arbeidsledigheten og fattigdommen var langt større enn antatt.

Hun var gift med den sørafrikanske fagbevegelsens hovedforhandler, involvert i avtaler om avvæpning av de væpnede gruppene og nedleggelse av våpen på apartheidregimets side, Mandelas frigivelse og opprettelsen av Sannhetskommisjonen.

Hvorfor ble Jacob Zuma president?

– Nei, hvorfor Zuma? Jo rett og slett fordi Mandelas etterfølger, Thabo Mbeki ikke levert det folket forventet, nemlig en bedre hverdag, sier Tørres.

– Vi så alle at Mbeki ikke tok AIDS på alvor, at han beskyttet Zimbabwes president Robert Mugabe, og at korrupsjonen skjøt fart under Mbekis styre. Men for folk flest var det mye verre at han ville ha en rask liberalisering av den økonomiske politikken, sier Tørres.

• Ytring: Hvor går Sør-Afrika etter Mandela?

Da Mbeki bygget ned tollbarrierene, forsvant den betydelige industrien som betjente det lokale markedet, også en blomstrende konfeksjonsindustri. Han privatiserte statlige nøkkelindustrier og dermed forsvant titusener av trygge arbeidsplasser.

Han fremmet økt konkurranse, et fleksibelt arbeidsmarked og han bygget ned deler av offentlig sektor.

– Dette gjorde han uten å konsultere ANCs viktigste støttespiller, fagbevegelsen. Derfor måtte Mbeke gå, sier Liv Tørres.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fagbevegelsen, demokratiets vokter

– Du kan verken forstå det som skjedde på 90-tallet eller i dag, uten å kjenne til hvor viktig COSATU (Congress of South African Trade Unions) både er og har vært i Sør-Afrika, sier Tørres og skjenker i kaffe.

NRK møter generalsekretæren på kontoret i Storgata i Oslo. Hvite svingstoler rundt hvitt konferansebord. Et portrett av Mandela og flere afrikanske menn. Et verdenskart og to reiseklare kofferter.

I går var hun i Libanon, i morgen lander hun i Mexico. Utsikt mot Grønland, Enerhaugen og Groruddalen.

Tørres har tilhørt venstresiden i norsk politikk fra før hun flyttet til Sør-Afrika med en norsk diplomat, og ble fortalt at hennes deltakelse i demonstrasjoner mot apartheid nok var litt på siden av det man ventet seg av en norsk diplomatfrue i et fremmed land.

– Et demokratisk Sør-Afrika uten COSATU? Glem det. Landet ville aldri ha fått verdens mest vellykkede, fredelige revolusjon uten COSATU. Den hadde stålkontroll og en fantastisk mobiliseringskraft, den var ikkevoldelig og tvers gjennom demokratisk.

Det siste mener Tørres står i sterk kontrast til ANC, som var en væpnet kamporganisasjon uten demokratiske tradisjoner. I likhet med så mange andre frigjøringsbevegelser, strever også ANC med å forandre seg til et demokratisk parti.

Når ANC nå frykter at partiet ikke lenger har klippekort til regjeringskontorene, frykter Tørres at partiets demokratiske underskudd kan føre til økt overvåkning og forfølgelse av politiske motstandere.

– Det var den folkelige, organiserte motstanden som fikk fjernet apartheid, ikke ANC. Og i denne verdens mest fantastiske bevegelse, var fagbevegelsen den viktigste kraften, sier Tørres. Selv har hun en doktorgrad i statsvitenskap om temaet.

Ifølge hennes bok, «Bak Fanene», så toppet konflikten med presidenten seg da en delegasjon fra COSATU ble kastet ut med tvang fra Zimbabwe i 2005. Mbeki kommenterte dette med at de kunne «takke seg selv». Slikt sier man ikke ustraffet til en samarbeidspartner med nær to millioner fagorganiserte i ryggen.

COSATU fryktet at mye som ble vunnet under revolusjonen, var i ferd med å gå tapt under Mbeki. Landet trengte en ny president som bare skulle sitte i én periode, i påvente av en bedre kandidat. COSATU så etter en populær overgangsfigur som var desperat nok til å utfordre presidenten, sier Tørres.

– Zuma var nestleder i partiet, og desperat. Med svært alvorlige anklager om korrupsjon og voldtekt mot seg, så hadde han valget mellom å gå helt til topps, eller i fengsel.

Men COSATU forregnet seg. I løpet av kort tid plasserte Zuma sine egne folk i så avgjørende posisjoner at ANC ikke hadde noe annet valg enn å nominere ham for en ny periode.

– Men det kostet, sier Tørres. ANCs ungdomsleder er kastet ut av partiet og har dannet et eget venstrepopulistisk parti, EFF (Economic Freedom Fighters).

Viktigere er det at COSATO er splittet. Det største forbundet er aktiv motstander av presidenten og holder nå tilbake den økonomiske støtten til COSATU, i påvente av at ledelsen skal bryte med ANC.

Det kan gå til helvete?

– Ja, det kan gå til helvete. 40 prosent er arbeidsledige. Utviklingen går feil vei. Folk er sinte. Korrupsjonen øker, folks tro på politikere synker. Zuma skader ANC. Bare i årets to første måneder var det nesten 100 større demonstrasjoner i fattige strøk, som ikke var organisert av COSATU. Disse var til dels svært voldelige, sier Tørres.

Hun får støtte av meningsmålinger som viser en sterk økning i troen på at vold er legitimt i kampen mot fattigdommen.

– På begynnelsen av 90-tallet var folk i snitt medlem av fire foreninger eller organisasjoner. Slik er det ikke lenger, sier Tørres.

Hun frykter at manglende organisering gir grobunn for populistiske bevegelser med karismatiske ledere, som ikke har et demokratisk fundament. Samtidig mister president Zuma oppslutning.

Han skal ha oppgradert sin egen eiendom med svømmebasseng og gjestehytter for 140 millioner statlige kroner. Han ble pepet ut foran 100 statsledere, 70 000 tilskuere og flere titalls millioner TV-seere, under Mandelas minnestund i desember i fjor.

• Les også: Sør-Afrika til bunns med Zuma på første klasse

Hva skjer, store land?

– Visst blir han gjenvalg», sier Tørres.

– Zuma er populær på landsbygda og opposisjonen er splittet. Men mange vil trolig holde seg hjemme under valget i protest. Paradoksalt nok vil Zuma tjene på lav valgdeltakelse, men hvis få møter opp til valgurnene vil det minske hans legitimitet.

Liv Tørres tror ANC bare kan få reell konkurranse om fagbevegelsen COSATU velger å danne et eget parti, men at et slikt parti ikke vil se dagens lys før etter valget.

Hva som skjer hvis ANC ikke får over 50 prosent av stemmene, ser mange på som selve lakmustesten på det sørafrikanske demokratiet.

Tørres frykter at ANCs manglende demokratiske struktur, en splittet fagbevegelse og et sørafrikansk folk som ikke lenger ser seg tjent med å være organisert, kan føre til fremveksten av en autoritær stat.

– I så fall vil Mugabes Zimbabwe framstå som et veldrevet land i forhold, sier Liv Tørres.