Ingen kandidat fikk tilstrekkelig mange stemmer til å avgjøre valget i første valgomgang. For første gang i Argentinas historie må landet ha "omkamp" mellom de to som fikk flest stemmer i første runde.
Kirchner (t.v.) og Menem. (Foto: Enrique Marcarian, Reuters)
Men det er ingen begeistring å spore. De to peronistene, som representerer samme parti, men står på hver sin fløy, fikk under halvparten av stemmene til sammen. Uansett vil landets neste president ha mindre enn hver fjerde velger bak seg.
Enten det blir Menem eller Kirchner som vinner om tre uker, så har 75 prosent av velgerne foretrukket en annen kandidat.
Peronismen
Velgerne har talt. De ønsker en peronist i Casa Rosada, presidentpalasset. Såvel ex-presidenten som guvernøren tilhører Justisialist-partiet, Juan Domingo Perons gamle parti.
Det er en politisk bevegelse, bygget opp av Juan og Evita Peron, med nasjonalistisk profil og brodd mot borgerskapet. Den favner vidt og rommer mange. At de to kandidatene står langt fra hverandre i den økonomiske politikken, betyr ikke nødvendigvis at det er så mye som skiller dem.
De representerer den samme politikerstilen. Den sterke mann bestemmer, og begge er kjent for å ta innersvinger og bryte regler. Det meste er tillatt så lenge det gavner peronismen i allminnelighet og en selv i særdeleshet.
En av Kirchners beste "egenskaper" er hans hustru. En meget talefør og handlekraftig politiker som er senator i hovedstaden, mens mannen har bestyrt den oljerike, men tynt befolkede provinsen Santa Cruz helt sør i Patagonia.
Carlos Menem og kona Cecilia Bolocco under et valgarrangement i fjor høst. (Foto: Daniel Luna, AP)
Carlos Menem har i en årrekke blitt utskjelt av sin datter og sin eks-hustru i full offentlighet, etter at han giftet seg med den chilenske journalisten Cecilia Bolocco. Hun er 35 år yngre enn sin forfengelige ektemann.
La Bolocco var tidligere Miss Universe og mange argentinere ser med avsky på eventuelt å få en førstedame fra feil side av Andesfjellene. At hun ble lansert som gravid i valgkampens siste fase, ble mottatt med en stor grad av skepsis i Argentina.
Rivaler
For å unngå splittelse av Justisialist-partiet stilte peronistene med tre kandidater ved valget. De gamblet på at bevegelsen var sterk nok til at de to hovedfraksjonene ville oppnå tilstrekkelig støtte hver for seg, slik at menemistene og duhaldistene ville møtes i et endelig oppgjør i annen valgomgang.
De to, tidligere president Carlos Menem og fungerende president Eduardo Duhalde var tidligere nære kollegaer, men er i dag bitre fiender.
Eduardo Duhalde (Foto: AP)
President Duhalde håndplukket Santa Cruz-guvernør Nestor Kirchner til å være duhaldistfløyens kandidat. Carlos Menem stilte selv som representant for sin fløy i partiet. Han vil føre landet tilbake til 90-tallet.
Da var han president og den gang var "alt så meget bedre", noe han gjentatte ganger har minnet om i valgkampen.
Kirchner har på sin side fått med seg den sittende finansministeren.
Santa Cruz-guvernøren representerer dermed kontinuitet og er garantisten for at den politikken som har vært ført det siste året, og som angivelig viser vei ut av uføret, blir videreført.
Men selv om frende er frende verst, så vil peronister flest nå kunne senke skuldrene i visshet om at statssjefen
de kommende fire år vil være utgått av peronistbevegelsen. Og de har nå "gleden" av at alle argentinere må ta stilling til fraksjonsstriden i Justisialist-partiet selv om de aldri har vært i nærheten av å stemme på en peronist.
I annen valgomgang har de ikke noe "valg". Det er stemmeplikt og kun to kandidater, begge peronister.
For mange er det et ikke-valg mellom pest eller kolera.
18.mai
Oppgjørets time kommer 18. mai. Den som får flest stemmer vinner. I utgangspunktet ligger Carlos Menem best an.
Han fikk et par prosentpoeng høyere oppslutning enn Kirchner. Men i natt var det duhaldistene med president Duhalde og guvernør Kirchner i spissen som jublet, mens vinneren hadde grunn til å bekymre. De to fikk om lag 45 prosent av stemmene til sammen.
Argentinske valganalytikere regner med at av de 55 prosent som stemte på andre kandidater, så vil det store flertall gå til Kirchner.
Ikke fordi han er en populær og folkekjær kandidat, snarere tvert i mot. Men han er regnet som et mindre onde enn Carlos Menem. Carlos Menem er aktivt mislikt av store mengder av det argentinske folk, og et stort flertall har i en rekke meningsmålinger sagt at de aldri vil kunne stemme på Menem.
Den umiddelbare reaksjonen i Buenos Aires gikk derfor ut på
at Menems forsprang er for lite og at Kirchner har best sjanser 18.mai.
Men Carlos Menem er en slu politiker som ikke går av veien for å ta i bruk ufine metoder. Der er han best. Så egentlig er det helt åpent. De to har tre uker på seg.
Valgdagen
Selv om det var enkelte mishagsytringer og demonstrasjoner ble valgdagen oppsummert som en seier for demokratiet og det argentinske folk.
Det var ingen alvorlige episoder, og de uunngåelige påstandene om valgfusk kan vise seg kun å være en rituell reaksjon fra dårlige tapere. Men om det var en seier var det få som så grunn til å juble.
Til det er problemene for mange og utfordringene for store. Mange velgere har dessuten liten eller ingen tro på at
gårsdagens politikere - som er medansvarlige for det uføret landet befinner seg i - skal kunne finne veien til en bedre fremtid.