Hopp til innhold

Paven støtter demonstrantene i Brasil

Pave Frans I sier han støtter de unge i Brasil som har demonstrert for endringer. Støtten har lite å si, mener forsker.

Pave Frans på vei til sin siste messe på Copacabana under besøket i Brasil.

Pave Frans på vei til sin siste messe på Copacabana under besøket i Brasil.

Foto: SERGIO MORAES / Reuters

Under en tale til to millioner mennesker på Copacabana-stranda i Rio de Janeiro sent lørdag kveld ga pave Frans sin støtte til de unge i Brasil som har demonstrert for endringer.

Paven sa han hadde fulgt med på nyhetene og sett de unge demonstrere for et mer rettferdig og broderlig samfunn.

– Jeg ber dere bli aktører for endring, overvinne apati og tilby et kristent svar på de sosiale og politiske utfordringene som finner sted på forskjellige steder i verden, sa den 76 år gamle argentinske paven.

Over en million brasilianere fylte gatene i over 100 brasilianske byer i forrige måned for å kreve slutt på korrupsjonen og bedre offentlige tjenester.

Pave Frans I avslutter i dag Brasilturen, som har vært hans første store utenlandstur etter at han ble valgt til pave i mars.

Hør radioreportasjen og intervjuet fra P2s Verden på lørdag om pavebesøket og urolighetene i Brasil.

RADIO: Hør radioreportasjen og intervjuet fra P2s Verden på lørdag om pavebesøket og urolighetene i Brasil.

– Unyttig støtte

Seniorforsker ved Norsk institutt for by og regionsforskning, Einar Braathen har forsket på Brasil lenge. Han mener pavebesøket ikke vil klare å gjøre stort med misnøyen mange brasilianere føler.

– Det tror jeg neppe. TIl det er misnøyen for dyp og den politiske temperaturen har steget så høyt siden protestene i juni at pavebesøket ikke vil utgjøre noen forskjell, sier Braathen.

Han peker på at den katolske kirken i Brasil stadig taper terreng.

– 25 prosent av befolkningen er heller med i den evangeliske kirken og pinsebevegelsen. Den katolske kirken var viktig på 1980-tallet for å gjeninnføre demokratiet. Med Johannes Paul II var alle biskoper som ble satt inn svært konservative. Det har ført til at også den katolske kirken blir sett på som svært konservativ i dag og at færre bruker kirken, sier Braathen.

Paven som sandskulptur i Rio de Janeiro

Paven bygd som sandskulptur på Copacabana-stranda i Rio de Janeiro.

Foto: Victor R. Caivano / Ap

Dyre mega-arrangementer

Brasil er verdens femte største økonomi og har i utgangspunktet råd til store arrangementer. Likevel reagerer folk sterkt på prioriteringen og fordelingen av midlene.

– Pavebesøket går inn i rekken av store arrangementer som Rio de Janeiro har gått inn for at skal være sitt varemerke, med fotball-VM neste år og OL 2016. Her er reaksjonen at med så stor sosial nød og store uløste offentlige oppgaver er det galskap å bruke så mye penger på disse arrangementene, sier Braathen.

Ett problem er den stadige prisøkningen i landet. I Rio de Janeiro, der pavebesøket holdes, har det vært en stor prisstigning på eiendom.

– Alle opplever at husleieutgiftene blir fordoblet. Mange har også reagert på at offentlig transport stadig blir dyrere. Kommunene og delstatene gjør nesten ingenting for å fremme sosial boligbygging, sier Braathen.

Pave Frans kysser baby

Pave Frans kysser en baby under besøket i Brasil.

Foto: Felipe Dana / Ap

Betalte folkevalgte

Under president Lula ble det gjennomført en fredelig sosial revolusjon hvor de aller fattigste ble løftet opp. Brasil gikk fra å være det landet med absolutt størst ulikhet til et land hvor forskjellene ble mindre, selv om de fortsatt er store. Mange av dem som demonstrerte i juni var redd for at de skulle bli kastet tilbake til fattigdommen igjen.

Brasils president Dilma Rousseff har sagt at hun vil høre på demonstrantene og se om hun kan innfri deres krav. Presidentens popularitet er stadig dalende.

Rousseff ønsker også å ta tak i problemet med at penger ofte avgjør hvem som sitter i de folkevalgte forsamlingene.

– Det fører til at de folkevalgte får et avhengighetsforhold til sponsorene sine, sier Braathen.

Paven i Brasil

Pavens ungdomsgudstjeneste