NRK Meny
Urix forklarer

Pave Frans: – Jeg ber de homofile… kan dere tilgi oss?

Pave Frans mener den katolske kirke skal be homofile om tilgivelse for den måte kirken historisk har fornærmet dem på.

På vei hjem fra sin reise til Armenia sa pave Frans at de kristne må be de homofile om tilgivelse.

VIDEO: Pave Frans mener kirken må be homofile om tilgivelse.

Det er ikke første gang paven fra Argentina rekker fram en forsonende hånd til dens 1,2 milliarder døpte.

Paven har innført en ny, radikal form for håndtering av kirkens kontroversielle dogmer. Denne helga var det homser og lesbiske som fikk seg en overraskende håndsrekning fra pave Frans.

Denne gang snakket han til journalister som fulgte hans reise til Armenia. På flyet hjem ble han spurt om han var enig med den tyske kardinal Reinhard Marx, som mener at kirken skal beklage sin krenkelse av homofile.

– Ikke bare dem, svarte pave Frans.

– Der er mye kirken skal be om unnskyldning for. Men når det gjelder de homofile, holder det ikke engang med en beklagelse. Vi må be om at de tilgir oss.

Deretter la han til, på kant med kirkens lære om at homofili er synd:

– Spørsmålet er: Hvis en person med den legningen viser en god vilje og søker Gud; hvem er da vi som skal dømme?

Så la han til at det er flere kirken bør be om unnskyldning, som de fattige, og kvinner som er blitt utnyttet, og barn tvunget til å arbeide.

Dogmer og virkelighet

I dette som andre kontroversielle saker om familieliv har kirken klare læresetninger, men pave Frans har bedt sine prester om å vise forståelse og nåde der livet kan være vanskeligere enn man får øye på fra Vatikanet.

Er det dobbeltmoral? Eller er det en menneskeliggjøring av teologien; en slags fransologi? Han er klar på at dogmene består, og så legger han til et men...

Frans ble født i Buenos Aires og var prest blant de fattige. Han er ikke en pave som kommer fra Vatikanets lukkede byråkrati. Han har brakt vanlige folks erfaringer med seg inn i kurien, og det preger hans uttalelser.

– Vi er ikke kaniner

Kirken er imot prevensjon, men under en flyreise hjem fra Filippinene i fjor, sa han til journalister som spurte om kondomer:

– Gud ga oss evnen til å opptre ansvarlig. Noen tror, unnskyld uttrykket, at for å være gode katolikker må de oppføre seg som kaniner.

På en rundtur i Latin-Amerika kommenterte han bekjempelsen av zikaviruset på denne måten:

– Det er ikke et absolutt onde å unngå graviditet.

Og folk skjønner hans antydning.

Kjærlighetens glede

I forbindelse med sin familiesynode i Vatikanet i 2014 gjennomførte kirken en verdensomspennende spørreundersøkelse for å kartlegge katolikkers holdninger i samlivsspørsmål. Det viste seg at de sto langt fra sin kirke.

Da utga paven et 260 siders dokumentet med tittelen «Kjærlighetens glede». Vanlige katolikker trodde ikke hva de leste. Riktignok sto det at ekteskapet var et sakrament, innsatt av Gud, men samboere bør ønskes vedkommer og «rettledes tålmodig og diskret».

Paven skrev om kjærlighetens «erotiske dimensjoner» og tok selvkritikk for at kirken tidligere bare hadde hevdet at ekteskapets eneste formål var å få barn. Riktignok er kirken fortsatt imot homofilt samliv, men homofile skal møtes med respekt.

«Kirken vender seg med kjærlighet til dem som deltar i dens liv på en uperfekt måte.» Slik, på sitt klønete vis, snur kirken seg mot katolikker som lever i strid med dens lære.

Mennesker som er skilt kan normalt ikke få nattverden. Den regelen, som har plaget mange katolikker, har paven i praksis satt en strek over.

Vigsel i Peterskirken

I fjor viet han tjue par. En av brudene hadde allerede et barn, flere var samboere. Det var nok en symbolhandling, og pave Frans var selv klar over at parene ikke hadde levd etter dogmene.

Det gjorde inntrykk at han selv viet dem, midt i selveste Peterskirken.

Det er likevel ikke samlivsspørsmålene som sterkest profilerer «Den fattige paven». Ei heller at han bor i en toromsleilighet utenfor Vatikanets luksus, og at han kjøres rundt i en liten Fiat på statsbesøk.

Paven er den moralske stemme i internasjonale politiske spørsmål. En slik har vi ikke hatt på lenge.

I sin langfredagspreken dirret han av harme over pedofile prester, våpenhandlere, fundamentalister og religiøse forfølgere. Og så sa han:

– Å Kristi kors, i dag ser vi deg i Middelhavet og Egeerhavet, som er blitt umettelige kirkegårder som avspeiler vår likegyldige og bedøvede samvittighet.

I april dro pave Frans til den greske flyktningøya Lesvos og tok med seg tolv syriske flyktninger hjem. Alle var muslimer.

Kapitalismen

Han har fordømt den «tøylesløse kapitalisme» med sin «uhemmede jakt på penger». I Paraguay ba han ungdommen om å «rote ting til» og i Brasil om at de «blir revolusjonære og går mot strømmen.»

I sin encyklika om miljø, «Lovet være du», inviterer han det internasjonale samfunn til en ny dialog om hvordan vi former jordens fremtid.

Vi trenger ikke mer av et «strukturelt fordervet system av kommersielle forbindelser og eiendom.» Paven forkynner, med dekning i de bibelske fortellinger, at det er mulig å skape en ny jord, her. Og ikke i himmelen.

Miljøkrisen er et moralsk problem, et resultat av at økonomien er blitt frikoblet fra menneskehetens interesser.

Profet blant skandaler

Det pleide å være Kirkenes Verdensråd som utgjorde den etisk-politiske stemme i verdenssamfunnet, ikke minst i kampen mot apartheid.

Kirkenes Verdensråd, med kontorer i Genève, representerer 340 protestantiske og ortodokse kirker med tilsammen en halv milliard medlemmer.

I dag er det paven som har den klareste røst i det vanskelige farvann med religion og politikk. Og det er et paradoks at den øverste representant for et skandaleombrust kirke med korrupsjon, pedofili og arkaiske etiske leveregler fremstår som en radikal profet.

Han er en slags frigjøringsteolog i Vatikanets gylne saler. Han kan alle de strenge dogmene på rams, og står for dem. Men han legger til: «Hvem er jeg, som skal dømme?»

Det kan muligens kalles «fransologi».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt