Nord-Korea gikk i dag raskt med på å sende delegater til De olympiske lekene i Pyeongchang, på det første møtet mellom Sør- og Nord-Korea på to år. Håpet er at lekene i februar blir startskuddet for fredelige tider.
Sport som fredsmekler
Det var et svært uvanlig øyeblikk da Nord-Koreas forhandler Ri Son Gwon og hans delegasjon i dag tidlig spaserte over den strengt bevoktede demilitariserte sonen, til den sørkoreanske siden.
Nyttårstalen fra Nord-Koreas leder Kim Jong-un har raskt utløst en positiv utvikling i det iskalde forholdet. Sør-Korea har lenge ventet på muligheten, og tok imot med åpne armer.
Sport kan ha blitt den utløsende fredsmekleren.
Nordkoreanerne ønsker trolig å bruke møtet til å få innfridd noen krav for å imøtekomme sørkoreanernes sterke ønske om nabolandets deltakelse i vinter-OL.
SJELDENT SYN: Nordkoreanske delegater, med forhandler Ri Son Gwon i spissen, krysser den demilitariserte sonen for å ta del i det første møtet med Sør-Korea på to år.
Foto: AP«Fredslekene»
Det blir første gang i historien at et land som arrangerer OL er vertskap for et land det er i krig med. Nord- og Sør-Korea kan nå komme til å bære en felles fane under åpnings- og avslutningssermonien.
Sør-Korea ønsker at De olympiske lekene skal leve opp til Pyeongchangs motto om «fredsleker», og uten Nord-Koreas deltakelse ville dette kun ha vært en tom frase.
Målet til alle OL er at sport skal skape fred, men på Koreahalvøya har det en langt mer konkret betydning.
Nord- og Sør-Korea har nemlig aldri begravd stridsøksene. Koreakrigen (1950–53) endte ikke med en fredsavtale, men med en våpenstillstand. Det siste halve året har vært spesielt krevende, på grunn av Nord-Koreas intense utvikling av sitt atomvåpenprogram.
SAMMEN I SEREMONI: Nord- og Sør-Korea kan bli enige om å gå under samme fane under åpnings- og avslutningsseremonien her på Pyeongchang Olympiske stadion.
Foto: Kjersti Strømmen / NRKSportsnasjonen
Nord-Korea-kjennere er ikke overrasket over at landet viser vilje til å ta del i OL. Det har vært ventet at de vil komme på banen like før lekene begynner.
En av grunnene til dette er at landets leder elsker sport.
Mens hans far la sin elsk på film, har Kim Jong-un satset på å gjøre Nord-Korea til en sportsnasjon.
Han skal ha vært på flere utflukter til Alpene, da han studerte i den sveitsiske hovedstaden Bern.
Etter at han fikk makten i 2011 har han satset mer av landets penger på sport, enn på de fleste andre områder. Derfor har det blitt mulig for to nordkoreanere å kvalifisere seg til OL.
Kunstløperne Ryom Tae Ok og Kim Ju Sik har fått trene i Canada, til Beatles og Ginette Renos låt «Je ne suis qu'une chanson», som betyr «jeg er kun en sang».
DELTAR: Nordkoreanske Ryom Tae-Ok and Kim Ju-Sik får muligheten til å delta i De olympiske lekene i Pyeongchang i februar.
Foto: Matthias Schrader / APNord-Korea har nylig investert i et stort skisenter. Skøytebaner og sportsarenaer blir bygd, også i grisgrendte strøk.
Nord-Korea er ikke sterke i vintersport, men dersom ambisjonene er like sterke som for sommerleker, ligger landet godt an. I Asialekene i 2014 vant nasjonen 11 gullmedaljer.
Godt tidspunkt
Samtidig er tidspunktet for en pause i konflikten perfekt for Nord-Korea.
Landet skal ha nådd sitt mål om å utvikle raketter som når helt til USA og Europa, og mener derfor at det er mindre fare for å bli invadert av sin største fiende, USA.
Trolig er det kun et spørsmål om tid før Nord-Korea også har klart å utvikle stridshoder som er små nok til å bli fraktet på rakettene, og til disse ikke bare kan bli sendt inn i atmosfæren, men også komme ut derfra i behold.
På samme måte som Nato argumenterer, mener Nord-Korea at militær styrke virker avvæpnende på fiender.
Det er dessuten sannsynlig at de massive FN-sanksjonene rammer Nord-Korea hardt, og at det også derfor akkurat nå er viktig for landet å finne måter å mildne det internasjonale samfunnet på.
Skape distanse?
Observatører mener at Nord-Korea med sin ferske imøtekommende holdning nå kan ønske å skape distanse mellom nasjoner som er urolige for at regimet kollapser, og USA.
Nabolandene Kina og Sør-Korea frykter at USAs knallharde front øker sannsynligheten for væpnet konflikt. Også Russland har gitt sterkt uttrykk for at dialog er den eneste måten å komme videre på.
Ingen av disse landene ønsker at Nord-Korea skal bli en atommakt, men for dem er små skritt i riktig retning bedre enn ingen.
Mens USA krever at Nord-Korea avvikler sitt atomvåpenprogram for å inngå samtaler, mener andre at USA må være villig til å ofre sine årlige militærøvelser med Sør-Korea for at regimet i Nord skal bli samarbeidsvillig.
Nord-Korea ønsker trolig å utnytte slike uenigheter til sin fordel.
Kortsiktige mål
Washington har gått med på å utsette militærøvelsene med Sør-Korea til etter OL, men mener at presset mot det nordkoreanske regimet må opprettholdes.
Fordi vegen videre avhenger av flere enn de nordkoreanske nasjonene, ikke minst USA, kunne dagens møte kun føre til kortsiktige mål.
Sør-Korea kan ha tilbudt regimet i nord humanitær hjelp, som ikke bryter med FN-sanksjonene, og vise heder og ære til en nordkoreansk OL-delegasjon. Sør-Korea kan ha fått innfridd ønsker om familiegjenforeninger med slektninger i nord.
Nord-Korea har takket ja til å la sine to kunstløpere delta i OL, trass i at de ikke registrerte seg innen fristen i oktober. Her har både Den internasjonale olympiske komiteen og Sør-Korea har sagt seg villige til å være fleksible. Kanskje vil andre nordkoreanske utøvere også få muligheten, trass i at de ikke har kvalifisert seg.
Arrangørene vil trekke et stort lettelsens sukk til nordkoreansk deltakelse i OL.
En nordkoreansk delegasjon til OL vil bety at konflikten er satt på hold, og at internasjonale utøvere og besøkende som har engstet seg for krig, kan reise til Sør-Korea uten frykt.
