Partnere eller motstandere?

For tre uker siden stemte 97 av Senatets 100 folkevalgte for å stramme inn sanksjonene overfor Russland, med et tillegg som skulle hindre presidenten å lette på sanksjonene uten å gå veien om Kongressen.

Utenriksminister Rex Tillerson har ifølge The Washington Post siden forsøkt å forhindre at Representantenes hus gjør et lignende vedtak. Presidenten er på kollisjonskurs med de folkevalgte i eget parti. De kommer til å følge fredagens møte med argusøyne.

Temaet Trump ikke vil snakke om

Det er stor tverrpolitisk enighet om at president Trump må ta opp den russiske hackingen under presidentvalget i fjor. Et samlet etterretningsmiljø hevder det ikke finnes tvil om at president Putin ga grønt lys til å forsøke å hindre at Hillary Clinton ble valgt. Flere kongresskomiteer gransker innblandingen.

Trump selv holder fast ved at de mange granskingene av russisk hacking og mulige samordning mellom hans egen valgkampstab og Russland har sin rot i et underliggende ønske om å så tvil om hans valgseier.

Han har derfor ikke noe eget ønske om å ta opp temaet med Putin. Hjemme høster han storm hvis han lar være. På den annen side, dersom han tar det opp, kjøper han seg samtidig frihet til å uttale seg positivt om mulig samarbeid med Putin og Russland.

Syria og Ukraina

For øyeblikket er det et overordnet mål for Trumpadminsitrasjonen å kunne samarbeide med Russland om kampen mot IS i Syria. Da blir utviklingen i Ukraina underordnet.

Utenriksminister Rex Tillerson gjentok i går at USA ønsker å samarbeide med Russland om å opprette flyforbudssoner i Syria. Hensikten er å opprette soner hvor det er sikkert for sivilbefolkningen å oppholde seg. Tillerson sa også at USA vil samarbeide med Russland om å overvåke en eventuell våpenhvile og å sørge for at humanitær hjelp kan fraktes inn.

Trumpadministrasjonen ser også for seg en politisk prosess der Russland bruker sin innflytelse til å legge press på president Assad.

– Vi vil ikke bli satt i håndjern av Minsk-avtalen, sa sa utenriksminister Tillerson under en høring i Kongressen 14. juni.

Minsk-avtalen er et veikart for fred for Øst-Ukraina, undertegnet av Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike i 2015. Tillerson mener at hvis partene kan nå de samme målene på en annen måte, er det greit for USA.

Trump: Russland må kaste ut gjestearbeidere fra Nord-Korea

President Trump vil prøve å få med seg Russland og Kina på nye straffetiltak overfor Nord-Korea, blant annet i form av vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Trump ønsker også at Russland skal sende tilbake nordkoreanske gjestearbeidere som betaler store beløp i «skatt» til en slunken statskasse i hjemlandet. Ifølge The Guardian var det rundt 30.000 av dem i 2015. Mange er hyret inn for å bygge nye anlegg for VM i fotball i St. Petersburg i 2018.

Men Russlands president kommer aldri til å gå med på et slikt ønske. Sammen med Kinas president har han foreslått at USA stanser militærøvelsene med Sør-Korea i bytte mot at Nord-Korea fryser testing av atomstridshoder og raketter.

Vil bli likt

Mange kommentatorer i USA framstiller Vladimir Putin som den erfarne og suverene spilleren i møte med den politisk uerfarne Donald Trump. De peker på at Putin har skjønt hva som er Trumps svake punkt, han er svært opptatt av å bli godt likt. Sitater fra valgkampen repeteres igjen og igjen på fjernsyn.

– Jeg liker ham fordi han kalte meg et geni. Han kunne ikke ha vært mer hyggelig. Hvis Putin liker Donald Trump, gjett hva, det kalles et fortrinn, ikke en byrde, uttalte Trump.

Kroppsspråket til begge vil bli finlest. Trives de i hverandres selskap? Hvem er sterkest? Forsøker noen av dem seg med hersketeknikker?

Med tanke hjemmepublikummet er det helt avgjørende for Trump at han ikke blir oppfattet som læregutten i rommet.

Trumps spontanitet kan bli en utfordring

Trumps egne medarbeidere skal ha vært engstelige for hvilken retning et møte på sidelinjen uten fast agenda kunne ta. Presidenten er kjent for ikke å følge avtalt opplegg, han mener å ha bevist at det betaler seg å følge egne instinkter og impulser.

Tidligere denne uka ble møtet «oppgradert» til fullt toppmøte. Det betyr at det er mer formalisert, en agenda er vanligvis avtalt, om ikke offentliggjort, og begge land offentliggjør en kort oppsummering av det som ble diskutert.

Likevel er det ingen som kan stanse presidenten i å ta opp det han ønsker. Han kan bli så inspirert av muligheten til bli «kamerat» med Putin at han går lenger enn det var enighet om på forhånd.

Et møte som kan bli historisk

Donald Trump har stor tro på egen evne til å forhandle. Til nå har han ikke klart å bevise at kompetansen fra hans forrige liv i eiendomsbransjen kan skape uventede, positive resultater i politikken.

Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov skapte historie da de møttes på Island i 1986 og la grunnlaget for avtalen om kjernefysiske mellomdistanseraketter og avslutningen av den kalde krigen.

Det er ikke ventet at møtet i Hamburg ender opp med noen konkret avtale. Men hvis kjemien er så god som Trump håpet i valgkampen, kan det bety en «omstart» som kan gi konkrete resultater på sikt.

Ønsker ikke tilnærming

De fleste i det politiske miljøet her i Washington DC tror ikke det vil skje. Stemningen er kraftig anti-russisk og Vladimir Putin omtales som en kynisk, autoritær hersker preget av sin bakgrunn som KGB-agent. Det nærmer seg en demonisering, der Putin nærmest er fraskrevet evnen og viljen til å kjempe for interesser som tjener andre enn dem selv og oligarkene.

Liberale medier, som Washington Post, The New York Times og fjernsynskanaler som lener i demokratisk retning, er alle bekymret for Trumps ønske om et tettere samarbeid med Russland. Det var ikke like stor bekymring da Trump møtte kongen i Saudi-Arabia.

Les også: – Putin krever respekt og internasjonal anerkjennelse

Les også: Putin kritiserer Trumps America First-politikk
Les også: USA: – Vil bruke militær makt mot Nord-Korea om vi må