Bekymret over brudd på menneskerettigheter

I Kina har flere titalls menneskerettighets aktivister blitt arrestert de siste ukene, mistenkt for å planlegge minnemarkeringer i forbindelse med 25-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing.

• Les: Fortsatt forbudt å omtale 4. juni 1989
• Les: «Slakteren fra Den Himmelske Freds plass»

I forbindelse med 25-årsdagen har NRK stilt regjeringen og alle stortingspartiene spørsmål om hendelsen på Den himmelske freds plass i 1989 og om arrestasjonene av menneskerettsaktivister i Kina nå.

Den norske regjeringen svarer at den er bekymret over forsvinninger og forfølgelse av disse personene, men at den i dag ikke har noen politisk dialog med Kina som gjør det mulig å ta opp disse spørsmålene direkte.

SV og Senterpartiet mener norske myndigheter må fordømme massakren offentlig i forbindelse med 25-årsdagen, mens Fremskrittspartiet mener det får være opp til hver enkelt hvordan man skal markere dagen.

Arbeiderpartiet svarer kun i generelle ordelag om at man fordømmer alle brutale tiltak mot fredelige demonstrasjoner for frihet og demokrati, men sier ingenting om den aktuelle årsdagen i Kina.

Spørsmålene NRK stilte partiene var:

Utenriksminister Børge Brende (Regjeringen og Høyre)

1. Dette var en hendelse som fikk stor oppmerksomhet. Den berørte og engasjerte bredt over hele verden, også i Norge.
2. Vi er ikke kjent med at det planlegges markeringer i Norge, og har ikke grunnlag for å spekulere i eventuelle kinesiske reaksjoner.
3. Vi er bekymret over rapporter om forsvinninger og forfølgelse av personer som ønsker å markere 25-årsdagen for volden som utspilte seg i Beijing og flere andre kinesiske byer natt til 4. juni i 1989. Kinesiske myndigheter har ansvaret for å sikre at menneskerettighetene respekteres for alle landets borgere. Vi har i dag ikke en politisk dialog med Kina som gjør det mulig for oss å ta opp disse spørsmålene med dem direkte. En av målsettingene med å normalisere forholdet til Kina, er å igjen kunne ta opp viktige menneskerettighetsspørsmål i direkte dialog med landets myndigheter.

Kristian Norheim (Fremskrittspartiet):

1. Jeg synes det får være opp til hver enkelt hvordan og hvorvidt man her i Norge skal markere det skjedde på Den himmelske freds plass for 25 år siden. Men å sende ofrene en tanke bør være noe alle kan gjøre for å minnes tragedien som fant sted.
2. Det er vel kinesiske myndigheter bedre enn meg til å besvare, men jeg tror kinesiske myndigheter er forberedt på ulike markeringer over hele verden, også her i Norge, selv om jeg personlig er ukjent med om det er planlagt organisert noen slike markeringer her i landet.
3. Det er en kjent sak at norske myndigheter har et tungt fokus på å få forholdet til Kina i gang igjen etter at det over noen år har vært på lavbluss. Dette handler for Norge om å få posisjonert seg slik at det igjen blir mulig å ha dialog med Kina på ulike områder, som også inkluderer menneskerettigheter. Slik status er nå er det vanskelig, for ikke å si umulig å få formidlet den typen signaler til kinesiske myndigheter fra norsk side.

Knut Arild Hareide (Kristelig Folkeparti):

1. Det ville vel ikke vært unaturlig om det i Norge markeres at menneskerettighetene gjelder universelt, med fokus på ytrings- og forsamlingsfrihet. Medias dekning av årsdagen gir jo også anledning til å minne om tragedien for 25 år siden. Selv husker jeg bildene fra det som skjedde den gang og det skjærer fortsatt i hjertet når jeg tenker tilbake på det.
2. De vil vel se på utenlandske markeringer av 25-årsdagen den 4. juni som innblanding i indre kinesiske anliggender. Det som skjedde på Den himmelske plass i Beijing for 25 år siden er som et åpent sår i hjertet for mange i Kina og kinesere som siden har reist fra sitt hjemland. Dette er en følsom sak innad i Kina.
3. Det er en etablert del av norsk utenrikspolitikk å arbeide mot at menneskerettsaktivister fengsles. Norge bør ta opp dette på egnet måte overfor Kina på lik linje med det vi gjør overfor andre land der deres menneskerettigheter krenkes.

Trine Skei Grande (Venstre):

1. Massakren ved Den himmelske freds plass kostet mange uskyldige mennesker som demonstrerte for frihet og demokrati livet. Vi vet ennå ikke hvor mange hundre eller hvor mange tusen mennesker som ble drept av kinesiske myndigheter. Massakren ble møtt med internasjonal fordømmelse for 25 år siden. Kritikken og fordømmelsen er like aktuell i dag som for 25 år siden. Derfor bør dagen markeres av det sivile samfunn og av norske myndigheter men på hvilken måte har jeg ikke tatt stilling til. Det får være opp til dem
2. Neppe positivt. Men kinesiske myndigheters vurderinger og meninger bør ikke tillegges vekt ved markering av denne dagen.
3. Ja. Jeg mener vi bør benytte enhver anledning til å protestere mot dette.

Bård Vegar Solhjell (SV):

1. Eg synst norske myndigheiter bør fordømme det som skjedde på Den himmelske freds plass 4. juni 1989 offentleg i samband med 25-års dagen. Det minner kinesiske myndigheiter om at verda ikkje aksepterer det, og er ei støtte til dei som demonstrerte då og arbeider for menneskerettar i dag.
2. Eg synst ikkje Kinas reaksjonar skal styre korleis me stiller oss til markeringa av ei massakre av personar som deltok i ein fredeleg demonstrasjon for 25 år sidan. Eg er veldig opptatt av at Noreg skal ha ein god dialog med Kina, men eg meiner ikkje vi skal leggje prinsippa våre på hylla for å kunne få det til.
3. Ja. At personar har blitt arrestert for å førebu ei markering av denne massakren er uakseptabelt, og det bør Noreg også seie til Kina i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet):

1. Jeg mener det er naturlig at massakren ved Den himmelske freds plass blir påtalt i norsk offentlighet av norske myndighetspersoner i forbindelse med 25-årsdagen.
2. Norge må markere denne dagen uavhengig av hva kinesiske myndigheter måtte mene om det.
3. Vi tar det som en selvfølge at regjeringen løpende er tydelig ovenfor kinesiske myndigheter når det gjelder fengsling av menneskerettighetsaktivister og brudd på menneskerettighetene.

Anniken Huitfeldt (Arbeiderpartiet):

1. Arbeiderpartiet fordømmer alle brutale tiltak mot fredelige demonstrasjoner for frihet og demokrati.
2. Norge og store deler av verdenssamfunnet protesterte mot de brutale aksjonene mot studentene og andre fredelige demonstranter i Kina juni 1989. Det var en rettferdig protest som står seg også i dag, 25 år etter. Arbeiderpartiet vil alltid forvente at politiske aktivister og menneskerettighetsaktivister blir respektert for sine ytringer og fredelige protester, og vi tar avstand fra vilkårlig fengsling.
3. Respekt for menneskerettighetene er spesielt viktig for Arbeiderpartiet. Vi forutsetter at regjeringen følger opp den tydelige linjen som er varslet i menneskerettighetsspørsmål i regjeringserklæringen.
   

Hilde Opoku (Miljøpartiet De Grønne)

1. Personlig mener jeg at Norge ikke bør markere 25-års dagen på noen spesiell offentlig måte. Vi markerer ikke offentlig folkemordet i Rwanda i 1994, ei heller det i Burundi. Vi markerer ikke den egyptiske armeens nedslakting av deres egne landsmenn under oppstarten til den arabiske våren. Det som skjer er at mange enkeltindivider, ev. organisasjoner, slik som Amnesty og andre, vil markere denne viktige anledningen gjennom kronikker, debatter, osv. Det vil vi forsøke å gjøre også. Det er viktig og del av den frie meningsdannelsen.
2. Gitt det kinesiske selvbildet og hang til å mene mye om hvordan verden skal behandle dem, er det å forvente at de vil mislike enhver kritisk ytring om saken. Men hva Kina måtte mene om privatpersoners og organisasjoners ytringer, kan ikke vi la styre oss. I den sammenheng er det trist å se Solbergs triste knefall for Kina i Dalai Lama-saken.
3. Ja, her er jeg tilbøyelig til å svare positivt. Dette fordi saken er pågående. Vi protesterte via diplomatiske kanaler mot de militæres behandling av demonstranter i Kairo. Regjeringen unnskyldte seg i Dalai Lama-saken ved å henvise til langsiktig dialog om menneskerettigheter. Hvis regjeringen mener alvor må de nå konfrontere Beijing med deres mishandling av ledende menneskerettighetsaktivister. Å fengsle menneskerettighetsaktivister som har tenkt å demonstrere på fredelig vis, er uakseptabelt.