Papegøyen er død, men vil ikke legge seg ned

For snart 45 år siden, nærmere bestemt 7. desember 1969, ble en svært populær sketsj av humorgruppen Monty Python kringkastet for første gang. "Den døde papegøye-sketsjen" som den ofte blir kalt, skrevet av John Cleese og nå avdøde Graham Chapman.

Se sketsjen over.

I sketsjen utspiller det seg en krangel mellom den misfornøyde kunden Mr. Praline (John Cleese) og lurendreieren av en kjøpmann (Michael Palin) om en død papegøye (av sorten «Norwegian Blue») som Mr. Praline har kjøpt, etter å ha blitt overbevist av kjøpmannen om at den er levende.

Utover at kjøpmannen overhodet ikke vil innrømme å ha solgt en dårlig vare, drives det stort gjøn med briters evne til å bruke eufemismer for «død», slik som «sluttet å eksistere», «finnes ikke mer», «gått ut på dato», «møte sin skaper» og selvsagt det etter hvert så berømte «eks-papegøye».

Jern-papegøyen

Sketsjen er fremført flere ganger senere, både i filmen «And Now For Something Completely Different», på plate, på fjernsyn og i liveopptredener.

Men i 1990, nærmere bestemt 12. oktober, under de konservatives landsmøte i kystbyen Bournemouth, hentet en helt annen person frem sketsjen, nemlig statsminister Margaret Thatcher.

Dette var hennes siste landsmøte som statsminister, hun gikk av litt over en måned senere. Britisk politikks lille tredje parti, Liberaldemokratene, hadde blitt dannet et par år tidligere, og hadde nylig fått logo, Bird of Liberty (frihetsfugl). Jernladyen moret seg:

– Det har vært noen ondsinnede vitser om deres nye logo, en eller annen slags fugl, vedtatt av Liberaldemokratene i Blackpool. Politikk er seriøse saker, og man bør ikke senke nivået utidig. Så jeg vil kun si dette om Liberaldemokratenes symbol, og partiet det symboliserer: Dette er en eks-papegøye.

Og landsmøtet falt nærmest sammen i latter. Og så fort latteren og applausen la seg, fortsatte hun:

– Den er ikke midlertidig svimeslått, den har sluttet å eksistere, gått ut på dato og har møtt sin skaper.

Nye latterbrøl fra salen. Men mer var underveis.

– Det er ikke lenger en papegøye. Den har dratt ned rullgardinen og sluttet seg til det usynlige koret. Dette er en avdød papegøye, sa Thatcher.

Statsminister var mer kjent for å være kompromissløs enn humoristisk. Så avsluttet hun, med å sitere en annen kjent Monty Python linje, som i tillegg til å være en filmtittel, ble hyppig brukt som overgang mellom sketsjene deres:

– Og nå, over til noe HELT annet! (nytt latterbrøl fra salen).

Ifølge historien skal Thatcher ha vært skeptisk da hun første gang så teksten, og kjente åpenbart ikke til humorgjengen. «Hvem er denne Monty Python, er han en av oss?» skal hun ha spurt. «Ja, statsminister», skal rådgiveren ha svart.

Albatross til tross

Åtte år senere, 1998, dukket papegøyen opp på nytt. Også denne gang i forbindelse med en partikonferanse hos de konservative. Men denne gangen sto den på trykk på forsiden av tabloidavisen The Sun, som året før hadde hjulpet det britiske arbeiderpartiet Labour til å vinne valget.

«Dette partiet er ikke mer … det har sluttet å eksistere … det er et EKS-parti» sto det med store bokstaver på forsiden. Forsiden var ellers illustrert med en blå papegøye, trolig «Norwegian Blue» som hang opp ned, og hodet tilhørte daværende partileder William Hague.

De konservative i en dyp oppslutningskrise, og Hague som hadde overtatt ledelsen etter tidligere statsminister John Major, klarte ikke å begeistre verken medier, folk eller egne partimedlemmer. Det skulle gå 12 år før partiet igjen kom i regjering. I samme artikkel foreslo avisen at partilederen burde stille i sort dress og sørgebånd når han holdt landsmøtetalen.

Papegøyen dukket opp nok en gang to år senere. En av Storbritannias fremste papegøye-eksperter var tiltalt for å ha smuglet fugler inn i landet, William Hague representerte valgkretsen til mannen, og tiltalte skal ha innrømmet ulovlig import av fuglene overfor ham noen år tidligere.

Til tross for advarsler på forhånd, klarte ikke forsvareren å legge bånd på seg. Han spurte partilederen om han var papegøye-ekspert, og om han kanskje kjente til arten Norwegian Blue, med dårlig skjult hentydning til avisforsiden noen år tidligere. Han fikk tilsnakk av dommeren for sin nebbete stil.

Om en papegøyefjær ikke ble til fem høns, forvandlet den seg etter hvert til en stormfugl, med fuglerikets største vingespenn, nemlig albatrossen. I 2013 var det igjen partikonferanse hos de konservative, igjen skulle det handle om Liberaldemokratene.

Dette partiet som Thatcher 23 år tidligere hevdet hadde sluttet å eksistere, var nå regjeringspartner på fjerde året. Det var den sleivkjeftede borgermesteren i London, Boris Johnson som tok munnen noe fugl, unnskyld – full da han entret talerstolen:

– Jeg vet hva jeg vil ha, som borgermesteren i den beste byen på jorden, og jeg vet hva dere vil ha, har jeg ikke rett? Jeg vet vi kan gjøre det, så la oss gjøre det i løpet av de neste to årene: Kutt av den gule liberaldemokratiske albatrossen som henger rundt halsen på oss, og la den falle i sjøen!

Om det var begeistringen for harselasen med regjeringspartneren eller at et nytt fjærkre dukket opp skal være usagt, men at uttalelsen førte til applaus og latter var det ingen tvil om. Og borgermesteren bruste med fjærene.

Papegøyal spørretime

Så da det ble avholdt statsministerens spørretime sist uke, skulle det igjen bli et bevinget besøk i politikken. Opposisjonsleder Ed Miliband fra Labour forsøkte latterliggjøre statsminister David Cameron for ikke å klare å få gjennomført reformer i EU etter å ha lovet det i to år.

Fremfor å svare på kritikken, bråreiste Cameron seg, og vendte den verbale kanonen mot Milibands omdiskuterte lederstil, eller mange på sådan. Han siterte en av Milibands partitopper, parlamentariske nestleder,

Thomas Docherty som en uke tidligere hadde uttalt at «Labour var blitt et parti som var døden nær». Det vil si, det opprinnelige sitatet ble avsluttet med «i Skottland», uten at Cameron brydde seg om det da hakket løs:

– Dette er ikke synet til kommentatorene, dette er ikke synet til partimedlemmene på de bakerste plassene, det er synet på en av de fremste plassene. Det er offisielt. Det er en død papegøye!!

Hvorpå rå latter spredte seg blant både konservative og liberaldemokrater, og muligens mild humring på benkene bak Miliband.

Noe blek om nebbet reiste Ed Miliband seg på nytt, og forsøkte også å bruke noe fra dyreriket, nemlig det engelske ordet for røyskatt (weasel), som også er synonymt med sleip eller forrædersk. Han sa:

– Alle har hørt hans forræderske ord (weasel word). Han vil ikke være ærlig med sine vanlige parlamentsmedlemmer, og han vil ikke være ærlig med det britiske folk. Er han for å bli – eller trekke seg ut (av EU)?

Da høynet Cameron med en fugl til, om enn en ganske liten, men den passet til sammenhengen ettersom han følte han hadde en høne å plukke med motstanderen:

– Han spør meg om en folkeavstemning som han ikke vil støtte! (rå latter fra de konservative). Labour er så kylling når det gjelder å stole på det britiske folk, det er en … en. helt utrolig posisjon.

Det kjempes ofte med nebb og klør mot hverandre i den britiske spørretimen, men etter denne runden var fuglen fløyet for denne gang. Skjønt, både dompap og gjøk kunne kanskje gjort seg. Papegøyen «The Norwegian Blue» er kanskje død, men har så visst ingen planer om legge seg ned. Eller å slutte å eksistere. Eller å møte sin skaper. Eller …