Det var mange som smilte litt skjevt da Kinas president, Xi Jinping, under Davos-møtet i vinter annonserte at Kina skulle fylle det tomrommet USA kom til å etterlate seg i verdenspolitikken.
Åpner panda-park
Et halvår senere er det liten tvil om hvem Europas statsledere først og fremst må booke møte med under denne ukens G20-møte i Hamburg. Mens Donald Trump reiser til Polen før møtet, er det Xi Tysklands forbundskansler Angela Merkel tar imot før alle andre i Berlin.
– Kina-Tyskland-forholdet har fått en ny start og vi står foran nye gjennombrudd, sa Xi på dagens pressekonferanse i Berlin.
Og han kom ikke tomhendt.
I forrige uke landet kjempepandaene Meng Meng og Jiao Qing, som skal flytte inn i den nye kinesiske 80 millioners pandaparken i Berlin Zoo. Et bokstavelig talt levende bevis på vennskapet mellom Tyskland og Kina.
Det var mange som hadde møtt opp på Schönefeld flyplassen i Berlin i slutten av juni da de to pandaene kom til byen.
Foto: TOBIAS SCHWARZ / AFPKina har lenge byttet søte pandaer mot økonomiske avtaler. I 2013 skrev det britiske tidsskriftet New Statsman om sammenhengen mellom utlån av kinesiske pandaer og langsiktige råstoffavtaler som Kina er avhengig av. Og siden den gang har antallet pandaer utenfor Kina bare økt.
Neste år får danskene låne to pandaer, litt tidligere i år ble det klart at Finland får sine om noen år. Og i Nederland er det panda-feber etter at de to kjempepandaene Wu Wen og Xing Ya landet på Schiphol lufthavn i april.
– Ser man stort på panda-diplomatiet som myk makt, så er det absolutt blitt mer av det de siste årene. Kina ser seg avhengig av å skrive bilaterale avtaler og opprettholde veksten og øke handelen, sier forfatter og sosialantropolog Henning Kristoffersen til NRK.
I april inngikk Kinas Xi Jinping og Finlands statsminister Juha Sipil flere handelsavtaler. I retur fikk våre naboer i øst låne to pandaer.
Foto: Vesa Moilanen / APSkaper allianser
Henning Kristoffersen tror vi bare kommer til å se flere pandaer i Europa i årene fremover.
Foto: Helge Carlsen / NRKFor mens Trump truer kineserne med handelsboikott etter de nordkoreanske prøveoppskytingene, og provoserer med amerikanske krigsskip i Sør-Kinahavet, reiser Xi og statsminister Li Keqiang verden rundt og knytter diplomatiske bånd.
Xi trenger allierte.
– Kina har lenge slitt med sitt internasjonale renommé, men også her har det skjedd noe. De er i ferd med å ta en lederrolle når det gjelder klima og miljø, sier Kristoffersen.
Han peker på at det alltid er noen dilemmaer når man snakker med, og gjør avtaler med Kina, og det spesielle i at Kina under det sittende styret kjører en mye tøffere linje mot hjemlige dissidenter og advarer mot glorifiseringen av vesten på hjemmebane, samtidig som de kjører sitt panda-diplomati internasjonalt, for å lettere få avtaler de avhengige av.
– Vi kommer helt sikkert til å se mer av panda-diplomati i fremtiden, men det går kanskje en liten stund til vi ser en panda i en norsk dyrepark, sier Kristoffersen.
For ordens skyld underskrev flere tyske selskaper store avtaler med kinesiske partnere i dag. Blant annet skal bilprodusenten Daimler utvikle elektriske biler for det kinesiske markedet.
