Åtte uker før valget dreier fokus nå langsomt fra hockeymammaen Sarah Palin til politikeren Sarah Palin.
Så mange spørsmål, så få svar
Sjelden har blaserte amerikanske journalister stilt så mange spørsmål uten å få noe svar. På radio og TV er det en ubrutt strøm av spørsmål, men Alaska-guvernøren som i forrige uke ble nominert til å være det republikanske partiets visepresidentkandidat, har ennå ikke besvart et eneste spørsmål.
Det vil angivelig skje før helgen da ABC News' Charles Gibson etter alt å dømme er innvilget et intervju. Gibson er ingen nikkedukke. Han er en respektert fagmann og vil ventelig stille spørsmålet som de fleste amerikanske journalister ville ha stilt Alaska-guvernøren: Var hun for eller mot byggingen av Broen til Ingensteds.
Høy Opseth-faktor
Folkevalgte fra de 50 statene har to oppgaver i Kongressen. De skal styre landet, men de skal også gjenvelges. Det ene utelukker ikke det andre, men de fleste «sikrer» seg ved å sørge for å «smøre» velgerne i hjemstaten. Det skjer ved at de lover å støtte en eller annen lov, dersom......
Kongressrepresentanter og senatorer stiller med andre ord betingelser. De lover å stemme for et gitt forslag, dersom forslagsstilleren tar med en liten forpliktende fotnote om gull og grønne skoger til vedkommendes hjemstat som motytelse for støtte.
Det dreier seg alltid om bevilgninger til offentlige prosjekter i støttespillerens hjemstat. En av de beste i dette spillet var den republikanske Alaska-senatoren Ted Stevens som har sittet 40 år i Senatet.
Katrina vs Broen til Ingensteds
Det er ingenting ulovlig ved å sikre bevilgninger til egne velgeres beste. Men i 2005 ble de 400 dollarmillionene som var bevilget til Broen til Ingensteds, satt opp mot gjenoppbyggingen av New Orleans etter orkanen Katrina.
Bevilgningen var politisk uangripelig, men moralsk uforsvarlig.
En bro – på lengde med Golden Gate og høyere enn Brooklyn Bridge – skulle betjene noen tusen mennesker over et sund, fordi flyplassen i Ketchikan var bygget på Gravina-øya. Flyplassen betjente om lag 600 passasjerer pr dag, og fergen fungerte sånn passe.
Gravina-broen ble etter hvert selve symbolet på de meningsløse og automatiske bevilgningene som de folkevalgte mer eller mindre bevisstløst hengte på «høyverdige» forslag for å få dem vedtatt.
Flipp-flopp
Sarah Palin støttet helhjertet kampen for å få føderale midler til Broen til Ingensteds. Problemet for enkelte er at hun i dag, med tilbakevirkende kraft, var i mot!
Hun vendte kappen med vinden og skiftet mening da Broen til Ingensteds ble en nasjonal vits. Men som guvernør beholdt hun pengene, og prosjektet lever.
På Gravina-øya ble de overrasket da den republikanske visepresidentkandidaten plutselig var i mot å bygge det de ser på som en helt nødvendig bro, og de ble mektig provosert da hun brukte begrepet «Broen til Ingensteds», en benevnelse hun tidligere hadde tatt avstand fra og som de lokalt mener er svært så nedsettende.
Kerry vs Palin
I 2004 ble demokratenes presidentkandidat John Kerry beskyldt for å være en flipp-flopper; en som hele tiden skiftet mening.
I en klønete uttalelse, som var en del av et litt komplisert resonnement, sa John Kerry den gang at han først stemte for et forslag, før han stemte mot det samme forslaget. Republikanerene hadde en «field day» som amerikanerne sier.
Nå venter alle på visepresidentkandidat Sarah Palins forklaring på hvordan hun først kunne være for bevilgningene til en helt nødvendig bro, siden hun i ettertid hevder å ha vært mot Broen til Ingensteds.
Det kan ha noe å gjøre med at presidentkandidat John McCain i en årrekke har vært en av Senatets fremste kritikere av den type hjernedød «misbruk» av skattebetalernes penger. Kanskje er forklaringen at hensikten helliger middelet: Skal man bli valgt må man svelge noen kameler.
Kanskje kan vi få svaret på torsdag, eller muligens fredag. Og det kan bli interessant å få vite hvordan man spiser kameler i Arktisk.