Høyspent vennskap

Mens Pakistans utenriksminister er opptatt av å fortelle amerikanerne om sine bragder i krigen mot terror, er de fleste pakistanere skeptiske til USA og supermaktens motiver i regionen. Men begge land trenger hverandre.

Hillary Clinton og Shah Mehmood Qureshi

USAs utenriksminister Hillary Clinton og hennes pakistanske kollega Shah Mehmood Qureshi møttes på onsdag i Washington.

Foto: Jim Young / Scanpix/Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

- Amerikanske myndigheter stiller ikke lenger spørsmål om vi har to ansikter i kampen mot ekstremismen, sa Pakistans utenriksminister Shah Mehmood Qureshi etter møtet med kollega Hillary Clinton i Washington denne uka.

Clinton snakket om «en ny dag» i dialogen med Pakistan, og stemningen virket i det hele tatt god.

Hillary Clinton og Shah Mehmood Qureshi

Latteren satt sjelden løst under pressekonferansen med de to utenriksministrene.

Foto: Jewel Shawad / Scanpix/AFP

USAs ledelse har konkludert med at Pakistan siden offensiven mot islamistene i Swat-dalen ble innledet i fjor vår, har gjort mer enn på lenge for å bekjempe terrorisme i regionen.

Likevel – forholdet mellom de to statene er ikke akkurat preget av gjensidig tillit.

Det er snarere et høyspent vennskap, som pleies først og fremst fordi en må – av utenforliggende grunner.

Afghanistan og India

For å starte med den pakistanske siden. Færre enn en av fem pakistanere ser positivt på USA, trass i at den sivile økonomiske støtten blir tredoblet de neste fem årene. Det er en del av det politiske bakteppet.

Når det gjelder nabolandet Afghanistan, er det helt overordnet å hindre at India får overtaket den dagen amerikanerne trekker seg ut.

Det ideelle er en afghansk politisk ledelse dominert av pashtunere, akkurat passe sterk til å sørge for stabilitet, men ikke så sterk at den ikke trenger pakistansk støtte.

Pashtunerne er nest største folkegruppe i Pakistan, og både dagens afghanske regjering og Taliban domineres av pashtunere.

Det er typisk for Pakistans holdning at da India tilbød seg å hjelpe til med å trene den afghanske hæren, så kom Pakistan straks med det samme tilbudet. For øyeblikket ønsker Pakistans ledelse å sikre seg mot at noen driver fredsdrøftinger med Taliban uten at de er med.

Det budskapet skal også være formidlet i Washington.

Problemet og løsningen Baradar

Da Pakistan nylig arresterte nummer to i Taliban, mulla Baradar, ble det av noen tolket som om de endelig nå etterkom amerikanernes krav om å ta afghansk Taliban, ikke bare den pakistanske delen.

Det er nok en del av sannheten. Men en alternativ teori er at Baradar ble for selvstendig i sine fredsfølere.

Uansett – det afghanske Haqqani-nettverket i nord synes virker fredet. Nettverket har stått bak en rekke angrep i Kabul de siste årene, blant annet det på Serena hotell i januar 2008.

Men Pakistan trenger amerikansk hjelp, blant annet ønsker de en avtale lik den India har om å utvikle landets sivile kjernekraftindustri.

Det var ett av de viktigste ønskene i kofferten da utenriksminister Qureshi møtte utenriksminister Clinton denne uka. Men Qureshi skal ikke ha fått noen løfter, annet enn at USA vil bidra til å løse landets kraftproblemer.

Det er akutt strømmangel i Pakistan. Mange steder er strømmen utkoblet i timevis hver dag.

Det asiatiske nettstedet Asia Times skriver at USA som mulig motytelse skal ha ytret ønske om at Pakistan trekker seg fra en avtale med Iran om en gigantisk gassrørledning fra Iran via Pakistan til muligens Kina.

Afpak-politikk

President Obama har helt fra starten ment at samarbeid med Pakistan er nødvendig for å få fred i Afghanistan.

Og mens skiftende presidenter på 80-tallet brukte milliarder på å hjelpe Pakistans væpnede styrker til å bygge opp islamsk gerilja i Afghanistan, har de fortsatt med militær milliardstøtte – nå for å bekjempe militante islamister.

I det siste er deler av støtten holdt tilbake, fordi USA ikke har vært fornøyd med resultatene, men etter arrestasjonen av mulla Baradar, skal visstnok 349 millioner dollar av tilbakeholdte 1,3 milliarder være utbetalt.

Et stykke moderne sjekkheftediplomati.

Men pakistanske ledere er ikke fornøyde. De mener USA tar seg for mye til rette, blant annet ved stadig å sende ubevæpnede angrepsdroner inn på pakistansk side av grensen for å drepe Taliban-ledere.

USA har så langt sagt nei til Pakistans ønske om å få slike droner til egen disposisjon, trolig fordi det ikke er full enighet om hvem de bør brukes mot.

I går angrep rundt 150 pakistanske Taliban-soldater en militær vaktpost. Blant de rundt 40 drepte var det også pakistanske soldater.

Pakistans sivile regjering er svak, blant annet fordi den ikke er i stand til å forsvare folk mot terroraksjoner. Derfor må den samarbeide med amerikanerne, og derfor blir den enda mer upopulær.

SISTE NYTT

Siste nytt