På spionoppdrag i Sovjetunionen i 1959 – skjønte ikke hvor farlig det var

– Jeg var nok ung og naiv, sa Olav Birkenes om oppdraget for den norske e-tjenesten i Sovjetunionen i 1959. I motsetning til Frode Berg i 2017, så kom Birkenes seg velberget tilbake til Norge, med et bilde av en ny atomubåt.

Eva og Olav Birkenes

På vei til Leningrad. Eva og Olav Birkenes i Stockholm like før de skal ta båten videre til Leningrad.

Foto: Privat

– Jeg var nysgjerrig. Det var en opplevelse å komme dit, det var nesten ingen på slutten av 1950-tallet som reiste til Russland og Sovjetunionen.

Dette fortalte Kristiansand-mannen Olav Birkenes i et intervju med sin venn Otto Kristiansen i 2001.

Intervjuet ble gjort under den forutsetning at det ikke skulle offentliggjøres før Birkenes selv ga beskjed om at dette kunne gjøres. Det er hans sønn Håkon som nå har gitt NRK lov til å fortelle denne utrolige historien fra den kalde krigen.

Hør Olav Birkenes selv fortelle i Urix på lørdag

Møte på gaten

– Jeg traff major Ove Overdale «tilfeldigvis» på gaten i Oslo, fortalte Olav Birkenes i intervjuet .

Vel vitende om at det kanskje ikke var helt på slump han møtte sin studentkamerat fra forsvarets russiskkurs.

Først var det snakk om Olav Birkenes hadde lyst å flytte til Finnmark, for der å kunne få praktisere sine språkkunnskapene i russisk.

Ove Bang Overdale

Det var major Ove Overdale som vervet Olav Birkenes til etterretningsoppdraget til Leningrad i 1959.

Foto: Knut Flovik Thoresen: "Forsvarets skole i etterretning- og sikkerhetstjeneste.

Birkenes hadde ikke vært negativ til dette. Men ved neste møte med major Overdale fikk han spørsmål om han i stedet kunne tenke seg å dra til Leningrad, byen som i 1990 fikk igjen sitt gamle navn St. Petersburg.

Nato var interessert i utbyggingen av jernbanen nordover til Kolahalvøyen og Murmansk, som nå skulle få to spor og dermed større kapasitet. Utbyggingen av Kolabasen med fly og ubåter var i full gang.

– Jeg skulle forsøke å få meg billetter til toget til Murmansk. Men dette måtte ordnes når jeg var kommet meg inn i Sovjetunionen, fortalte Birkenes.

Birkenes startet i 1953 sin militærtjenesten i Vatneleiren sør for Stavanger, og det var der han ble oppmerksom på at det var muligheter til å søke seg til et nytt russiskkurs, underlagt Garden i Oslo.

Forsvarets russiskkurs

Han hadde før dette tatt tysk og fransk som bifag ved Universitetet i Oslo, og var mer enn gjennomsnittlig interessert i språk.

Etter 16 måneders pugging hadde Birkenes lært seg det meste om sovjetiske flymodeller og militære grader. Kunnskapene fra kurset brukte han til å ta russisk bifag ved Universitetet i Oslo i 1956.

Gardens russiskkurs 1954 - 1955

Olav Birkenes, her bakerst til høyre, var med på det første russiskkurset som ble arrangert i forsvaret. Ved siden Birkenes seinere biskop Bjørn Bue.

Foto: Privat

Interessen for landet som den gangen het Sovjetunionen var altså stor. Derfor var det ikke så vanskelig for Olav Birkenes å si ja til spørsmålet om han kunne tenke seg en tur til Leningrad, på etterretningstjenestens regning.

Dette skjedde samtidig som sovjetiske myndigheter i begrenset omfang åpnet opp for individuell turisme, noe som den norske etterretningstjenesten benyttet seg av. Såkalt legal travelling. En av dem som sa ja til et slikt oppdrag var Oslo-mannen Paul Smith.

- Du var spion, Paul!

På «studietur»

Opplegget var at Olav Birkenes og hans kone Eva skulle reise på en studietur til Leningrad, der den nyutdannede læreren Eva skulle besøke spesialskoler blant annet for døve. Selv skulle Olav se på det som i Norge tilsvarte gymnasutdannelsen.

Gjennom kulturdepartementet ble det søkt om stipend, og med 6000 kroner i lommen, mye penger den gangen, ble det laget et opplegg for et tre ukers besøk i Leningrad-området.

Før de reiste var Eva og Olav Birkenes to uker i Oslo, der de fikk tildelt en av leilighetene E-staben disponert på Majorstuen.

Hver dag ble Olav orientert av Ove Overdale og hans kollegaer i E-staben om hva de var interessert i av opplysninger fra Leningrad. Eva fikk aldri høre detaljene om det som var den virkelige hensikten med turen Sovjetunionen.

For første gang møtte Olav Birkenes også den legendariske og mystiske sjefen for den norske etterretningstjenesten, oberst Vilhelm Evang.

Evang 1

Det eneste offisielle bildet av Vilhelm Evang, tatt under en rettssak på slutten av 1940-tallet. Evang ledet den norske etterretningstjenesten i nesten 20 år fram til 1965.

Foto: NTB / NTB scanpix

Dobbeltspor til Murmansk?

Den viktigste oppgaven var altså å prøve å skaffe seg billetter på toget fra Leningrad til Murmansk. E-staben visste at denne jernbanestrekningen var i ferd med å bli utbygd til to spor, men visste ikke hvor langt dette arbeidet var kommet.

Olav Birkenes måtte derfor pugge navene på stasjonene nordover, mellom 30 og 40 stedsnavn, slik at han kunne huske dette uten å skrive dem ned. Men en tur til Murmansk var ikke med i den opprinnelige planen for reisen.

Dette var noe han måtte søke om i Leningrad. Han fikk høre at E-staben visste at det var noen finner som hadde klart å få billetter og tillatelse til å reise til Murmansk.

Det andre oppdraget var å spasere rundt i havneområdet i Leningrad for å ta bilder av det som foregikk der. Særlig var major Overdale og hans menn interessert i verftet på sørsiden av Neva-elven, der Sovjetunionen bygde noen av sine atomubåter.

Derfor sendte norsk etterretning spioner inn i Sovjetunionen

Rusleturer i havneområdet

Eva og Olav Birkenes reiste den tradisjonelle veien til Leningrad; først tog til Stockholm og så videre med passasjerbåten Kalinin. Eva Birkenes var hele tiden uvitende om at hele turen egentlig var et skalkeskjul for å drive etterretning.

Vel framme tok de inn på det tradisjonsrike hotellet Jevropejskaja, i dag bedre kjent som hotell Europa, beliggende sentralt i en sidegate rett ved det store Nevskij-prospektet.

Der fikk de som alle turister i Sovjetunionen tildelt en guide som skulle følge dem rundt til skolene i byen.

Men Olav Birkenes fikk også tid til å vandre litt rundt på egen hånd, og etter hvert beveget han seg ned til havneområdet, der han tilsynelatende var mest interessert i å fotografere måker.

Til slutt kom han også i nærheten av det store Admiralskyskipsverftet, der han til slutt ble stoppet av et mer enn 10 meter høyt tre-gjerde. Det kunne i utgangspunktet virke uinteressant, men han tok noen bilder av det uansett. Det skulle seinere vise seg å være av stor interesse for E-staben på Akershus.

Plassen foran Vinterpalasset

Plassen foran Vinterpalasset var helt sikkert et av stedene som Eva og Olav Birkenes besøkte under sitt besøk i Leningrad i 1959. Dette bildet er tatt i 1965.

På Finlandija-stasjonen

Noen tur til Murmansk ble det likevel ikke. Olav Birkenes fikk via sin guide beskjed om at det var for liten hotellkapasitet i havnebyen oppe ved Ishavet, og det derfor ikke var mulig å organisere en tur med toget dit.

Da bestemte Birkenes seg for å dra bort til Finlandija-stasjonen hvor togene til Murmansk kom og gikk, og der snakke med passasjerer og konduktører om hvordan de hadde opplevd turen.

Da fikk han også sneket inn spørsmål om hvor langt utbyggingen av dobbeltspor var kommet. Opplysningene han lurte ut noterte han ned i koder i en notisblokk bak et skur.

Dette kan neppe ha vært helt ufarlig. Jernbanestasjoner ble og blir fortsatt sett på som militært område og hadde Birkenes blitt tatt, kunne han risikert å bli anklaget for å være den spionen han jo i virkeligheten var.

Da visste han at han var overlatt til seg selv og at ingen ville ta ansvaret for det han hadde gjort.

Jubel i E-staben

Men ingen ting skjedde, og Eva og Olav Birkenes kunne reise trygt hjem via Helsingfors og Stockholm. Da bildene Birkenes hadde tatt ble framkalt, stod jubelen i taket hos Vilhelm Evang og Ove Overdale i E-staben.

Det viste seg nemlig at på det bilde han hadde tatt mot det store tregjerdet foran Admiralty-skipsverftet kunne man også skimte skroget på en ny type sovjetisk ubåt, trolig av det som Nato-betegnet som Foxtrot-klassen. Ut i fra avstand og høyde var det mulig å finne ut mer om hva slags type båt dette være.

Dette var verdt hele turen sa oberst Evang, som nok visste at dette var informasjon som hans kollegaer i amerikansk etterretning var svært interessert i.

– Jeg fikk servert nydelige smørbrød, men ellers var det ikke noe utover de 6000 kroner jeg fikk betalt for denne turen, fortalte Birkenes.

Til Murmansk til slutt

Seinere jobbet Birkenes fem år som lektor i Kirkenes, der han også rapporterte til E-tjenesten fra en del turer med idrettsgrupper til Murmansk. Formelt var han med på disse turene som tolk. Men han tok også en del bilder fra toget mellom Nikkel og Murmansk, noe som selvfølgelig var strengt ulovlig.

Han rapporterte også til E-staben om spesielle ting som han så under disse turene.

Olav Birkenes som tolk

Olav Birkenes som tolk i forbindelse med idrettssamarbeidet med Murmansk på 1960-tallet.

Foto: Privat

Men oppdraget til Leningrad i 1959 holdt han kjeft om hele livet. Han var redd for at hvis han fortalte om det, så kunne det hindre ham å få innreise til Sovjetunionen og Russland.

– Dessuten var det jo taushetsbelagt, selv om Ove Overdale i 1994 sa at jeg bare kunne fortelle om det jeg hadde vært med på, sa Olav Birkenes i intervjuet som ble gjort med Otto Kristiansen.

Men noen offisiell takk eller medalje for det han hadde gjort fikk han aldri. Olav Birkenes døde i 2004.

SISTE NYTT

Siste nytt