Hopp til innhold

På innsiden av Australias lukkede asylmottak

SYDNEY (NRK): Australias lukkede asylmottak på isolerte øyer i Stillehavet fikk denne uken ny kritikk av FN. – Folk er under et enormt psykisk press, sier en som tilbrakte flere år i en av leirene til NRK.

Foran hele verdens TV-kameraer ble «Tampa» bordet av au
stralske spesialsoldater i
august 2001, og flyktningene ble overført til marineski
pet HMAS Manoora som fraktet
dem til den avsidesliggende stillehavsøystaten Nauru.
Amiry ble fortalt at han skulle være på øya midlertidig
, til søknaden var behandlet.
Det endte med å ta 3 år.
- Jeg ble til slutt tatt imot av New Zealand som FN-fl
yktning. På skjemaet fylte jeg og
mange av de andre inn 1. juli som fødselsdato. Det er d
atoen jeg fikk beskjed om at jeg
hadde fått flyktningstatus. Den dagen ble den egentlige
starten på mitt liv, sier Amiry til
NRK.
Australske myndigheter har ikke ønsket å besvare NRK
s spørsmål i arbeidet med denne
reportasjen.

SE VIDEO AV OPPRØR: Asylsøkere protesterer mot behandlingen de får av australske myndigheter.

FNs spesialrapportør for tortur, Juan Méndez, la tidligere denne uken frem en rapport der han slo fast at Australia systematisk bryter FNs torturkonvensjon i de lukkede mottakene.

Asylsøkere syr igjen leppene i protest mot behandlingen

PROTEST: Asylsøkere syr igjen leppene som demonstrasjon mot behandlingen.

De siste månedene har det pågått et opprør på øya Manus, hvor hundrevis har sultestreiket og et titall har skadet seg selv gjennom å svelge barberblader og sy igjen munnen.

Et enormt press

I Adelaide forsøker Mohammad Amiry fra Kabul å stable på beina et nytt liv. Han var i den første gruppen båtflyktninger som ble utsatt for det Australias myndigheter har døpt «stillehavsløsningen». Båtflyktningene ble satt i land på stillehavsøya Nauru, midtveis mellom Australia og Hawaii.

Mohammad Amiry

PRESS: – En fryktelig situasjon, sier Mohamad Amiry fra Kabul.

Foto: Peter Svaar / nrk

– Det var ingen egentlig leir på øya da vi kom dit. Australske soldater bygget de enkle brakkene foran øynene våre, forteller han i dag.

– Det var som et fengsel i et fengsel. Folk var under et enormt press. Det verste var at vi ikke ante hva som skulle skje, hvor lenge vi skulle være på øya. Vi hadde ingen kontakt med omverden. Vi følte at verden hadde glemt oss. Folk sydde igjen leppene på Nauru også, og mange sultestreiket.

Når folk blir presset til det ytterste, vil de svakeste knekke, sier han.

Reddet av Tampa

Amiry flyktet fra Taliban-regimet i Afghanistan høsten 2001. Tusenvis av dollar til
menneskesmuglere brakte ham gjennom Asia og om bord i en overfylt gammel fiskebåt som forlot Indonesia på jakt etter lykken i Australia.

Rinnan

Tidligere kaptein Arne Rinnan på containerskipet Tampa med takkebrev.

Foto: ROSS LAND / AP

Men med 438 flyktninger om bord ble båten overfylt. Det norske lasteskipet Tampa med kaptein Arne Rinnan på broen ble redningen for flyktningene – men også starten på et intenst politisk drama mellom Norge, Indonesia og Australia om hvem som skulle ta imot flyktningene.

– Kaptein Rinnan var som en engel som åpenbarte seg. Han reddet livet mitt. Det
glemmer jeg aldri. Jeg skriver fortsatt brev til ham hvert år, på årsdagen for
redningsaksjonen, sier Amiry med blanke øyne.

Les også: FN: – Australia bryter torturkonvensjon

Les også: Australia vil frata ekstremister statsborgerskapet

Tampa ble starten på «offshore processing»

Foran hele verdens TV-kameraer ble «Tampa» bordet av australske spesialsoldater i august 2001, og flyktningene ble overført til marineskipet HMAS Manoora som fraktet dem til den avsidesliggende stillehavsøystaten Nauru.

Amiry ble fortalt at han skulle være på øya midlertidig, til søknaden var behandlet. Det endte med å ta 3 år.

– Jeg ble til slutt tatt imot av New Zealand som FN-flyktning. På skjemaet fylte jeg og mange av de andre inn 1. juli som fødselsdato. Det er datoen jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått flyktningstatus. Den dagen ble den egentlige starten på mitt liv, sier Amiry til NRK.

Australske myndigheter har ikke ønsket å besvare NRK s spørsmål i arbeidet med denne reportasjen.

SISTE NYTT

Siste nytt