På gudstjeneste i klovnenes egen kirke

Kirkerommet er stappfullt og latteren sitter uvanlig løst i Holy Trinity Church i Hackny øst i London.

Kirken er full av klovner som har kommet fra fjern og nær for å minnes den moderne klovns far, Joseph Grimaldi.

Vi er altså verken på sirkus eller teater, men i en kirke. Ungene fryder seg, sjelden er en menighet så fargerik som denne. Det kryr av røde neser, rutete dresser og altfor store sko.

Klovnehelten fra Øst-London

Den 67. årlige klovnegudstjenesten gikk av stabelen sist søndag.

Med bønn og salmer minnes dagens klovner sitt opphav. Joseph Grimaldi levde fra 1778 til 1837, og bodde her øst i London.

Den britiske skuespilleren regnes som den moderne klovns far, og ble udødeliggjort gjennom en biografi av selveste Charles Dickens.

Klovnen Chukle viser oss rundt i Holy Trinity Church, klovnekirken. Ikke bare er det et eget klovnegalleri her, det finnes også et glassmaleri av Grimaldi.

– Grimaldi var den største, sier Chukle.

Selv har 68-åringen har vært klovn siden han sto på scenen første gang som 3-åring. Da han spilte babyen til sine egne foreldre, inntil noe gikk galt, ifølge ham selv.

– De kastet meg fram og tilbake mellom seg, og må ha mistet meg i gulvet en gang for mye. Jeg har hatt en skrue løs helt siden da. Slik er livet, smiler han med hele klovnefjeset sitt.

Egen klovnebønn

Gudstjenesten er i gang, etter at klovnene har gått i en svært fargerik prosesjon inn i kirken. De har også en egen klovnebønn, som ledes av Roly Bain.

Dear Lord, I thank you for calling me
to share with others your most precious gift of laughter.
May I never forget that it is your gift, and my privilege.
As your children are rebuked in their self-importance
and cheered in their sadness,
help me to remember that your foolishness
is wiser than our wisdom.
Amen.

Din dumhet er klokere en vår forstand.

Prest – og klovn

Roly Bain er en helt spesiell prest. For han er ikke bare prest, han er også klovn. I dag stiller han i prestekrage, men også med rød nese, røde kinn og kors malt på hvert kinn.

– Jeg reiser verden rundt og klovner, i fengsler, i kirker og på sykehus. Klovner forteller sannheten med tårer og latter, gjennom komedie og tragedie, sier klovnepresten.

En av disse sannhetens apostler lager ballongfigurer ved prekestolen.

Salvo er en av klovnene som har deltatt på den årlige klovnegudstjenesten flest ganger. I år er han med for 41. gang. Han mener klovnenes tjenester bør være mer etterspurt nå enn noensinne.

– Ting er blitt så kjedelig, alt er grått. Vi trenger litt farge, sier han, og får støtte av dagens vertinne.

Rose Hudson-Wilkin er kirkens faste prest og en av de mest fremtredende kvinnelige prestene i den anglikanske kirke.

– Vi tar oss selv for alvorlig, mener hun.

– Men er kirken stedet for en klovnesamling?

– Selvfølgelig. Det er deilig å kunne slappe av i Guds nærvær, sier Hudson-Wilkin.

Samme salme hvert år

Det er den internasjonale klovneforeningen Clowns International som organiserer klovnegudstjenesten. Den er lagt til første søndag i februar fordi det er i forkant av sirkussesongen. Dermed fungerer gudstjenesten som en mønstring før de reiser av gårde med hvert sitt sirkus.

– Det er fantastisk å treffe klovnekollegene slik at vi kan utveksle ideer og erfaringer. Vi har ikke så mange sjanser til det, sier Chukle.

Som innrømmer at foruten å dele i nærvær kirken, deler de også triks, slik at barna ikke blir lei av at samme klovn kommer med de samme triksene år etter år.

Så snur han seg kjapt etter lyden fra kirken.

– Nå skal vi synge klovnesalmen, sier han.

– Hvilken er det, spør jeg.

– «Send in the Clowns», svarer han med et alvorlig ansikt. Men det viser seg å være bare en spøk, han er jo tross alt en klovn.

Salmen klovnene synger for 67. gang er denne:

Dance, then, wherever you may be
I am the Lord of the Dance, said he.
And I'll lead you all, wherever you may be
and I'll lead you all in the dance, said he.

En oppfordring til klovnen i oss alle.