Det russiske portforbudet kan føre til at sykehussengene blir stående tomme. (Foto: TF1)
Ved mørkets frembrudd trer portforbudet i kraft overalt i Tsjetsjenia. Portforbudet rår for å gjøre de tsjetsjenske motstandskjemperne synlige. De aksjonerer nemlig etter mørkets frembrudd. Da kan ikke engang ambulansene rykke ut ved en hjerteinfarkt eller til sårete i Groznyj.
Avdelingsoverlege Saigudi Mumajev på kirurgisk avdeling, 9. kliniske hospital, sier til NRK at man må be Herren om at kuler eller sykdom ikke rammer nattestid. For da slipper ikke ambulansene gjennom.
Hånte sjefen
De russiske kontrollpostene ved grensen til Tsjetsjenia, med sine strenge sikkerhetstiltak, føles svært ubehagelig for den tsjetsjenske befolkningen. (Foto: TF1)
Vi observerte hvordan soldater fra innenriksstyrkene på en kontrollpost nord for Groznyj onsdag nærmest hånte avdelingssjef Igor Botnikov fra president Putins spesialadministrasjon for Tsjetsjenia. Han var ledsaget av en oberst fra det russiske kommandanturet i Groznyj og en seniorløyntnant fra de føderale styrkene.
Striden dreide seg om de kunne få passere med et følge med journalister som de tre eskorterte ut av Tsjetsjenia. Særlig den tsjetsjenske sivilbefolkningen føler naturligvis slike sikkerhetstiltak som sperrepostene som et kontinuerlig overgrep.
"Zatsjistki" eller opprensknings-aksjoner drives hardhendt av de russiske sikkerhetsstyrkene. Disse består av de russiske innenriksstyrkene, avdelinger fra militia’ens eller politiets spesialstyrker OMON og av tropper fra sikkerhetspolitiet FSB, tidligere KGB.
En eldre kvinne fortalte til NRK at hun fikk sin leilighet i Groznyj undersøkt av føderale tropper i sitt eget fravær i forrige uke. Da de gikk, tente soldatene bare på hennes hjem som så brant ned.
Russiske styrker kontrollerer det meste av infrastrukturen. (Foto: TF1)
Øverstkommanderende for alle de forskjellige russiske troppene i Tsjetsjenia er generalløyntnant Vladimir Ilitsj Moltenskoj. Til NRK påstår han at menneskerettighetene som regel ikke krenkes i Tsjetsjenia, men at enkelte offiserer og soldater begår brudd på menneskerettighetene.
Generalen aksepterer ikke en holdning à la "når det sages ved så fyker det flis" i gjennomføringen av sikkerhetsoperasjonene. Og han viser til at soldater og offiserer tiltales og straffes for slike handlinger.
Den mest publiserte straffesaken pågår i Rostov mot oberst og tidligere regimentsjef Jurij Budanov som bortførte, voldtok og myrdet en 18-årig tsjentsjensk pike i landsbyen der hans tank-regiment sto.
Motstandskampen
Søndag eksploderte et kamphelikopter i det sørlige Tsjetsjenia. To generaler, en politioberst og en stor del av den mest erfarne del av hærledelsen omkom, i alt 14 mann. General Moltenskoj sier til NRK at de brøt alle sikkerhetsregler, fordi hans nærmeste menn fløy i ett og ikke to helikoptere, og uten eskorte-helikopter.
Store styrker fra Russland er tilstede. (Foto: TF1)
Det er usikkert om tsjetsjenske partisaner sto bak hendelsen. Ved den store Khankala-basen nord for Groznyj sa pressesjefen for general Moltenskoj at uforsiktig omgang med våpen eller en granat like gjerne kunne være grunn til eksplosjonen som at partisanene sto bak.
President Putins øverste representant i Nordkaukasus sier det samme, mens den russiske generalstabsjefen snakker om en terrorhandling. Omstendighetene rundt russernes andre helikoptertap denne uken er imidlertid noe klarere: For det ble beskutt og stukket i brann med automatild av motstandskjempere.
Pilotene klarte å nødlande. I ildvekslingen som fulgte ble den tsjetsjenske motstandsgruppen tilintetgjort, mens russerne hevder de ikke hadde noe mannefall. General Moltenskoj sier at så lenge motstandsbevegelsen har tilgang på penger, har den ingen problemer med å betale folk for å bidra til det russerne kaller terrorhandlinger.
Tsjetsjenerne har naturligvis til fulle vist sin kompetanse i så måte. Utlegging av miner er noe den russiske øverstkommanderende hevder folk gjør mot betaling. Generalen innrømmer at de øverste geriljalederne heller ikke har problemer med å stikke seg bort i tettstedene. Der kunne de ikke klart å skjule seg uten utbredt, lokal sympati.
Det fins ifølge generalen et nettverk av hus med doble murer og hemmelige rom der ettersøkte tsjetsjenske kampledere gjemmer seg under razziaene. Og de russiske troppene har ikke kapasitet til å finne frem overalt.
Ordkrig
Det pågår på russisk side et hissig ordskifte om hvem som egentlig har stått bak bombe-attentat som vanlige russere antar tsjetsjenske grupper har stått bak. Tidligere sekretær for Russlands nasjonale sikkerhetsråd under President Boris Jeltsin påstår FSB sto bak flere terrorhandlinger, men gjorde det slik at skylden skulle falle på tsjetsjenerne.
Mannen er naturligvis den landflyktige mangemilliardæren Boris Berezovskij. Problemet med Berezovskijs troverdighet i duma’en og blant vanlige russere er, at det er dokumentert forretningsmessig kontakt gjennom årene mellom ham og kriminelt belastede tsjetsjenske elementer i Moskva.
Berezovskij er ettersøkt i Russland for forretnings-svindel og underslag.
Det er ingen utsikt til løsning på situasjonen i Tsjetsjenia. I fjor høst ble det gjennomført et par sonderingsrunder mellom russerne og representanter for Aslam Maskhadov, folkevalgt president i Tsjetsjenia mitt på 1990-tallet. Målet var en fredsdialog.
Fra russisk side drev Putins politiske representant Kazantsev disse sonderingene. Kazantsev har selv vært sjef for hele det nordkaukasiske militærdistrikt. Hans tidligere underordnede som nå sitter i dèn jobben, general Genadij Tròsjev, erklærte seg absolutt imot sonderingene som pågikk i Putins navn.
Slikt er oppsiktsvekkenede i den autoritetstro russiske armè. Når disse fredssonderingene deretter rant ut i sanden, skyldtes det først og fremst manglende tillit mellom de sonderende partene: Maskhadov er tidligere oberst i sovjetarmeen, men russerne tror åpenbart at han er så svekket at de ikke egentlig bør føre sonderingssamtaler med ham.
Islamsk fundametalisme
Det andre forklaringsmomentet heter Bin Laden og islamsk fundamentalisme. I fjor avviste Vesten de russiske myndighetene da disse påsto følgende:
Russerne sa de hadde etterretningsmessige bevis for at det fantes et samordningssentrum inne i Afghanistan for radikale, islamske kampgrupper. Dette senteret samordnet militante, islamske aksjoner i selve Aghnanistan, i og rundt Israel, i Kosovo og i Makedonia og selvsagt i Tsjetsjenia.
For der sto den arabiske leiesoldatsjefen Khattab og den tsjetsjenske geriljalederen Basajev som de fremste representanter som samarbeidet med dette amordningssenteret i Afghanistan.
Særlig USA, men også NATO-landene, avviste den russiske påstanden som et påfunn for å rettferdiggjøre og skjønnmale Russlands egen krig i Tsjetsjenia. Etter at USA påsto bin Laden var mannen bak angrepene mot World Trade Centre og Pentagon den 11. september i fjor, ble russerne trodd med sin oppsiktsvekkende påstand.
Den nye, internasjonale alliansen mot terrorisme er videre blitt en så sterk basis også for russisk utenrikspolitikk i forhold til USA, at det indre, liberale politiske press mot Vladimir Putin her i Russland for å få til en fredsdialog i Tsjetsjenia har måttet gi tapt.
Dynamisk
Generalstabsjef Anatolij Kvasjnin gjentar stadig hvor dynamisk og nært forholdet til amerikanske spesial-organer utvikler seg i den felles kamp mot islamske kampgrupper. Og alliansen er naturligvis formidabel. Selv om de tsjetsjenske motstandsgruppene åpenbart har god tilgang på penger, så hevder sjefen for de føderale styrkene i Tsjetsjenia, at de russiske myndighetene har fått sperret mange av deres pengekilder.
General Moltenskoj mener de tsjetsjenske geriljalederne i dag lever et umenneskelig liv på flukt, utstøtt og stadig henvist til et liv i skog og høyfjell. Men hvorfor gir de ikke opp? Historien byr på en pekepinn:
I Nordkaukasus tvang Josef Stalin gjennom sin vilje om å drive bøndene inn i kollektivbruk fra november 1929 til høsten 1930. Men selv en formidabel tyrann som Stalin brukte 7 år på å tukte tsjetsjenerne inn i kollektivbrukene. Først i 1937 var det trykt for sovjetiske representanter å bevege seg opp i de tsjetskjenske høyfjellene.
Foran inngangen til General Moltenskojs krigshovedkvarter inne i Khankalà-basen henger en plakat med et sitat av tsarens general Ermolov: "Vi har vært i tjeneste, vi er i tjeneste og vi vil alltid være i tjeneste i Kaukasus!"
Dagens øverste sjef for Russlands ulike styrker i Tsjetsjenia husker også hvordan feltherren Grev Orlov svarte da Tsarina Katarina Den Store spurte generalen hvor mange mann han trengte for å drive tyrkerne ut av Kaukasus:
"Gi meg èn tsjetsjensk soldat!" Ofrene som får unngjelde idag, er naturligvis som alltid i krig - barn, kvinner og gamle. De er fanget mellom russiske generaler og politikere som sverger at de aldri gir opp Tsjetsjenia som en del av Russland, og tsjetsjenske gerilja-ledere som hater russerne av et rent hjerte.
Mellom disse kreftene blir freden ikke engang nevnbar skillemynt.
Groznyj er knust
Groznyj ligger i ruiner etter den russiske krigsoffensiven. (Foto: TF1)
De russiske myndighetene antar det vil koste 100 milliarder rubler eller 33 milliarder kroner å bygge opp igjen en by som huset innpå en halv million. Til NRK er det mannen som Putin har innsatt for å lede den tsjetsjenske lokalregjeringen, som holder frem dette tallet.
Han heter Stanislav Iljazov, og sier han tror det tar fem til syv år å gjenoppbygge Groznyj. Både tidsperspektivet og pengesummen kan virke håpløst optimistisk. Kreml har satt den tidligere KGB-oberst Oleg Zhidkov inn som borgermester i Groznyj. Med den korrupsjon som 100 milliarder føderale rubler vil føre med seg de neste årene, kan Groznyjs borgermester få bruk for sin lange tjeneste-erfaring fra KGB.
I Østsibir rundstjal utro byråkrater de føderale fonds i fjor til gjenoppbygging av byen Ljensk som katastrofalt ble rammet av den verste flom på femti år. Dernest er det et spørsmål om den russiske stat finansielt er så sterk, at den klarer det løft gjenoppbygging av Groznyj på fem-seks år vil være.
Først i oktober i fjor kom de første, russiske føderale hjelpepengene på plass. Og Groznyj er uten konkurranse det mest ødelagte samfunn i Europa etter den andre verdenskrig. Selv byen Vukovar ved Donau på grensen mellom Kroatia og Serbia kunne ikke konkurrere i 1995 med det syn Groznyj frembyr i dag.
Det moderne Hiroshima
Jeg besøkte Vukovar i romjulen 1995, da byen ble kalt for "det moderne Hiroshima". Fra "Minuttplassen" i Groznyj forbi stedet der den første tsjetsjenske president Dudajev hadde sitt palass og videre forbi basaren er alt knust. Groznyj ble pulverisert i to krigsomganger på 1990-tallet.
Etter russisk artilleribeskytning og bombing ligger mesteparten av Groznyj i ruiner. (Foto: TF1)
Bruken av tungt russisk artilleri og gatekamper forklarer de uhyggelige materielle ødeleggelsene. Til NRK sier Groznyjs Borgermester Oleg Zhidkov, at innpå 50% av befolkningen har flyktet fra byen. I nabo-republikken Ingusjetia sier president Ruslan Aùsjev, at han huser 180 000 flyktninger fra Tsjetsjenia som bor i teltleire under de kummerligste forhold.
President Vladimir Putin gjorde hele sin politiske karriere på uforsonlighet i det tsjetsjenske spørsmålet. Verken hans forgjenger Boris Jeltsin eller Putin har de siste ti år klart å få opp og stå et konstruktivt, sivilit reformprogram som på noen måte kan sies å ha vært vellykket.
Liberale kritikere som Grigorij Javlinskij i statsdumaen her i Moskva mener stadig bruk av de militære er noe politikerne i Russland tyr til for å lede folks oppmerksomhet bort fra den sivile fiasko som de skiftende regjeringene har gjort seg skyldige i. Sett med offisielle, russiske myndigheters øyne går det likevel bedre i Tsjetsjenia nå enn før:
Befolkningen prøver å leve videre blant sterkt skadde bygninger. (Foto: TF1)
Vanlige russere føler utstrakt avsky for bombeattentater mot boligblokker, T-banestasjoner og markedsplasser som er gjennomført inne i Russland de sist to år. Og siden 11. september har særlig USA men også NATO-landene generelt vist større tilbakeholdenhet mot å kritisere Russland for håndteringen av den tsjetsjenske konflikt.
Alt blir mye lettere i Tsjetsjenia hvis det kan føres på kontoen til Osmana Bin Ladens samordningssenter i Afghanistan. Sett med den utbombede tsjetsjenske sivilbefolkningens øyne blir det ikke engang bedre om den russiske påstanden knyttet til Bin Laden og geriljaen i Tsjetsjenia skulle vise seg å være sann.