Over 50 armenske soldater drept tross avtale om våpenhvile

Myndighetene i den armenskdominerte utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh rapporterer om 51 nye døde i kampene mot de aserbajdsjanske styrkene.

Armensk soldat

En armensk soldat under en øvelse nær frontlinjen i Nagorno-Karabakh. De armenske styrkene har hatt store tap den siste tiden.

Foto: AP

Krigen i Kaukasus fortsetter med uforminsket styrke, til tross for flere avtaler om våpenhviler.

Det er forsvarsdepartementet i Artsakh, som er armenernes eget navn på Nagorno-Karabakh, som torsdag morgen melder om nye store tapstall for sine egne styrker.

Det er uklart over hvor langt tidsrom de 51 soldatene har mistet livet.

Men myndighetene i det armenskkontrollerte området inne i Aserbajdsjan sier at 1119 av deres soldater har mistet livet siden kampene blusset opp for fullt 27. september.

Aserbajdsjan: Armenerne skyter mot sivile

Aserbajdsjan har satt i gang en full militær offensiv for å ta tilbake området som landet mistet kontrollen over på begynnelsen av 1990-tallet, og har hatt stor militær framgang i den nordlige og særlig den sørlige delen av konfliktområdet.

Aserbajdsjan har ikke offentliggjort egne militære tapstall, men de er trolig like store som de armenske tapene.

Barda - kvinne

En kvinne søker etter sine slektninger etter angrepet mot den aserbajdsjanske byen Barda onsdag 28. oktober

Foto: TOFIK BABAYEV / AFP

Derimot har Aserbajdsjan sagt at de armenske styrkene har angrepet sivile mål.

Onsdag bekreftet også Røde Kors at en frivillig fra organisasjonen ble drept sammen med flere sivile da de armenske styrkene skjøt raketter mot Barda.

Byen ligger helt øst i Nagorno-Karabakh men som hele tiden av vært kontrollert av aserbajdsjanske myndigheter.

Ifølge aserbajdsjanske myndigheter ble 21 sivile drept i angrepet, som kan være et av de verste angrepene på sivile så langt i krigen i Kaukasus.

Aserbajdsjanske døde

En kvinne går forbi et minnested for døde i konflikten i Nagorno-Karabakh, i Aserbajdsjansk hovedstad Baku

Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP

Nye forhandlinger i Genève i dag

Både Aserbajdsjan og Armenia har angrepet sivile mål. Ikke minst har hovedstaden Stepanakert i den armensk-kontrollerte delen av Nagorno-Karabakh vært utsatt for gjentatte angrep.

Det samme har Ganja, som er den nest største byen i Aserbajdsjan.

Planen er at det torsdag skal være samtaler i Genève i det såkalte Minsk-formatet, der Russland, Frankrike og USA prøver å få slutt på kampene mellom armenere og aserbajdsjanere.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt