Kina opplyste at den 18 tonn tunge Chang Zheng 5B-raketten kom inn i atmosfæren over Middelhavet klokka 04.12 norsk tid.
Ti minutter senere landet de siste restene av raketten på et punkt i Indiahavet, ifølge koordinatene som Kina oppga.
Den kinesiske romraketten «Long March 5 B» ble skutt opp i slutten av april.
Beregninger viste at resten av den kom til å treffe jorden mellom midnatt og klokken 07.00 søndag morgen. Det slo til.
Det var lenge uklart hvor restene kom til å lande, noe som gjorde Pentagon bekymret.
Rakettdelen som var på vei mot jorden, var 30 meter lang og veide mellom 17 og 22 tonn. Det var frykt for at raketten var så stor at enkelte deler ikke ville brenne opp, og derfor kunne gjøre skade.
Usannsynlig
Yngvild Linnea Andalsvik som er fagsjef for romovervåkning ved Norsk romsenter, sier det er svært usannsynlig at mennesker kommer til å bli skadd av fallende romsøppel.
– Sannsynligheten er veldig liten. Særlig fordi store deler av verden ikke er befolket. Det er mye hav og mye som er ubebodd, sa Andalsvik lørdag. Det eneste som er annerledes er at det denne gangen dreier seg om en stor del, nemlig det første trinnet på raketten som er veldig stor.
- Bakgrunn:
Noen timer før hadde space-track.org, som bruker amerikanske militære data, opplyst at raketten ville komme inn i atmosfæren klokka 04.11 over det østlige Middelhavet.
– Uvanlig
Siden oppskytningen av Sputnik 1 i 1957 er det sendt opp mange tusen satellitter fra jorden.
Europas romfartsorganisasjon, ESA, har tidligere estimert at det hvert år kommer mellom 100 og 150 tonn med rester av romaktivitet ned i den lavere delen av jordens atmosfære.
Et av få eksempler på at mennesker har blitt truffet av romsøppel er fra 1969. Da skal en gjeng japanske seilere ha blitt truffet av restene av en sovjetisk satellitt, ifølge en amerikansk rapport.
Hvor restene av den kinesiske satellitten skulle lande, førte til internasjonal bekymring, ifølge The Guardian.
– Mye brenner opp på veien
Forrige gang en like tung romdel falt ned mot jorden, skal ha vært den sovjetiske romstasjonen «Salyut 7», som falt ned over Argentina i 1991.
Den gang ble ingen skadd, men innbyggere i flere argentinske byer kunne se lysende objekter på himmelen, ifølge New York Times.
– Det faller ned mye, men det er mye som brenner opp på veien. Noe av det som faller ned er satellitter som er ferdige med sin levetid, sier Andalsvik.
Kina har avvist beskyldninger om at de har gjort noe uaktsomt ved å la den store rakettdelen falle ukontrollert mot jorden.
Kinesiske medier skriver at frykten for at raketten skal føre til skade er medieskapt av vestlige medier, og at den mest sannsynlig vil lande i havet et sted, skriver BBC.
– Kalkulert risiko
Romraketten er en viktig del av Kinas romprogram, og fraktet den første delen av Kinas nye romstasjon opp i rommet. Enkelte eksperter kritisert Kina for manglende kontroll på den store rakettdelen.
På spørsmål om Kina kan ha opptrådt uaktsomt, fordi de ikke har kontroll på raketten, svarer Andalsvik at det ikke er opp til henne å vurdere. Andalsvik sier samtidig at de største delene romsøppel vanligvis faller ned like etter en oppskytning.
Om så ikke skjer, er det anbefalt at man har en plan for å få dem ned på en kontrollert måte. I tillegg er romsøppel regulert av et internasjonalt regelverk.
– Lovverket sier at man skal melde fra hvilken bane romobjektet har kommet inn i, og at man er ansvarlig for skadene den kan påføre hvis den faller. Det er nok en kalkulert risiko de har tatt med i betraktningen, siden sannsynligheten er så liten.
Andalsvik minner samtidig rakettdelen som faller ned nå, er like stor som en del som falt ned i fjor, fra en tilsvarende rakett. Den skal ha falt ned i Elfenbenskysten, uten å ha gjort særlig skade, ifølge Newsweek.