Hopp til innhold

Organiserer seg mot turister på 14 søreuropeiske feriesteder

Aksjonister og beboerforeninger i 14 feriesteder i Sør-Europa har gått sammen i en organisasjon for å bekjempe masseturismen som de mener skader byene deres.

Klar beskjed til turister på en vegg i Palma på Mallorca sommeren for to år siden.

Klar beskjed til turister på en vegg i Palma på Mallorca i mai for to år siden.

Foto: ENRIQUE CALVO / Reuters

Red de ciudades del sur de europa ante la turistización (Nettverket av søreuropeiske byer mot turistifisering), eller Red-SET, består av byer og regioner i 14 land.

Stedene der befolkningen nå har fått nok er blant de aller mest kjente feriemålene for nordmenn og andre turister.

Ni av byene ligger i Spania; Barcelona, Valencia, Sevilla, Pamplona, ​​Palma, Malaga, Madrid, Girona og San Sebastian.

​​I tillegg er Kanariøyene, Tarragona-området Malta, Venezia og Lisboa med i sammenslutningen.

SET-nettverket har laget en video med sine krav.

Lang klageliste

Organisasjonen ble startet før helgen etter at landene i Sør-Europa har opplevd en enorm økning i turismen de siste årene.

Selv om hver av byene har sine spesielle problemer, har de 14 byene laget en felles liste med problemer, skriver Albasud:

Bannere med teksten «Ingen turistleiligheter» i bydelen Barceloneta i Barcelona.

Bannere med teksten «Ingen turistleiligheter» i bydelen Barceloneta i Barcelona.

Foto: PAU BARRENA / Afp
  • Det klart viktigste ankepunktet er at masseturismen fører til ukontrollert i husleiepriser fordi stadig flere boliger blir kjøpt opp av investorer som vil leie ut til turister.
  • Det lokale handelsmønsteret forandres ved at stadig flere butikker selger varer til turister i stedet for til lokalbefolkningen. Det fører til at mange eldre ikke lenger kan handle i nabolagene sine, men må reise stadig lenger til butikkene.
  • Gater og torg fylles opp av turister, og forstyrrer dermed lokalbefolkningens sosiale liv.
  • Offentlige transport blir overfylt på grunn av turistene.
  • Byenes økonomi blir ensrettet inn mot turisme og andre næringer blir nedprioritert.
  • Arbeidsplasser i turistindustrien (hoteller, restauranter og butikker) har de dårligste arbeidsforholdene og de laveste lønningene. Arbeidere i bransjen er også ofte ofre for svindel og outsourcing.
  • Forurensingen i byene øker på grunn av fly, cruiseskip, busser og biler. Samtidig fører turistenes høye forbruk til mye avfall. Turismen fører også til press på lokale ressurser som vann.
  • Turismen fører til nybygging av infrastruktur (veier, flyplasser, havner, vannrensingsanlegg osv.) som koster lokalbefolkningen penger og skjemmer miljøet.

Ekstrem vekst i turisme

Totalt kom det 671 millioner turister til Europa i 2017, en vekst på åtte prosent fra året før.

Veksten var spesielt sterk i Sør-Europa og Middelhavsregionen, nettopp de områdene der lokalbefolkningen nå reagerer.

Veksten i de sørlige områdene var på hele 13 prosent fra 2016, til 2017, skriver Verdens turismeorganisasjon (UNWTO).

Barcelona er et av de mer ekstreme eksemplene på masseturismen.

Fra 1.730.000 turister i 1990 har tallet vokst til 9,07 millioner i 2016. Tallene for i fjor er ikke klare ennå, men byen forventet en vekst på 8,3 prosent i fjor.

«Vi har rett til å slappe av!» Klar beskjed til turistene på stranden i Barcelona fra innbyggerne i

«Vi har rett til å slappe av!» Klar beskjed til turistene på stranden i Barcelona fra innbyggerne i bydelen Barceloneta.

Foto: JOSEP LAGO / AFP

Frykter marked blir invadert

Et av de nyeste eksemplene på frykt for turisme-invasjon er Mercat de Sant Antoni i Barcelona – et av byens tradisjonelle matmarkeder.

23. mai åpner markedet på nytt etter å ha vært gjennom en åtte år lang oppussing, skriver 20minutos.

Mercat de Sant Antoni

Mercat de Sant Antoni har vært under oppussing i åtte år.

Foto: Bob Masters/Mercat de Sant Antoni

Innbyggerne i bydelen frykter at deres lokale matmarkedet skal bli ny versjon av La Boqueria, det berømte matmarkedet på Las Ramblas som de siste årene er oversvømmet av turister.

– De vil kaste oss ut, sa Xavier Caballé fra beboerforeningen Fem Sant Antoni, under presentasjonen av SET-nettverket.

Cruiseskip i Venezia

For spaserende turister i Venezia kan det virke som om de store cruiseskipene er på vei mot dem i gatene.

Foto: Stefano Rellandini / Reuters

Har innført tiltak

Flere av byene som er med i nettverket har de siste dagene innført tiltak for å begrense turismen og den skadevirkninger.

Palma på Mallorca vedtok i forrige uke å forby private å leie ut leilighetene sine til turister, skriver Guardian.

Når forbudet trer i kraft i juli, kan utleiere som trosser loven få bøter på opptil 500.000 euro, nesten fem millioner kroner.

Forbudet ble innført etter at utleien av ikke-godkjente leiligheter til turister økte med 50 prosent fra 2015 til 2017. I samme periode økte husleiene for lokalbefolkningen med 40 prosent, skriver El Pais.

Kontrollporter i Venezia

Venezia satte fredag opp porter ved to av byens broer for å kunne stoppe tilstrømningen når for turister vil inn i byen på en dag.

Foto: Riccardo Gregolin / AP

Palma er den første byen i Spania med et utleieforbud, men i flere andre byer, særlig i Barcelona, krever mange lignende tiltak.

Venezia er så langt den eneste italienske byen som har sluttet seg til Red-SET.

Før helgen satte borgermesteren i Venezia opp porter for å kunne begrense tilstrømningen av turister på de mest populære dagene.

Figueretes-stranden på Ibiza

Figueretes-stranden på Ibiza. Antall turister på den lille øya steg fra 3.061.895 i 2016 til 3.236.360 i fjor, en økning på 5,7 prosent.

Foto: JAIME REINA / Afp

Bidrar med 1500 milliarder

Forsøkene på å begrense turismen kan likevel vise seg å ha en pris.

Den spanske banken Caixa Bank anslo i fjor at 16 prosent av Spanias nasjonalprodukt (BNP) kommer fra turistindustrien og 2,5 millioner spanjoler (13 prosent av arbeidsstyrken) arbeidet med turisme.

Å tukle med en industri som årlig bidrar med vel 160 milliarder euro, over 1500 milliarder kroner, til Spanias økonomi, kan komme til koste mer enn det smaker.

SISTE NYTT

Siste nytt