Red de ciudades del sur de europa ante la turistización (Nettverket av søreuropeiske byer mot turistifisering), eller Red-SET, består av byer og regioner i 14 land.
Stedene der befolkningen nå har fått nok er blant de aller mest kjente feriemålene for nordmenn og andre turister.
Ni av byene ligger i Spania; Barcelona, Valencia, Sevilla, Pamplona, Palma, Malaga, Madrid, Girona og San Sebastian.
I tillegg er Kanariøyene, Tarragona-området Malta, Venezia og Lisboa med i sammenslutningen.
Lang klageliste
Organisasjonen ble startet før helgen etter at landene i Sør-Europa har opplevd en enorm økning i turismen de siste årene.
Selv om hver av byene har sine spesielle problemer, har de 14 byene laget en felles liste med problemer, skriver Albasud:
- Det klart viktigste ankepunktet er at masseturismen fører til ukontrollert i husleiepriser fordi stadig flere boliger blir kjøpt opp av investorer som vil leie ut til turister.
- Det lokale handelsmønsteret forandres ved at stadig flere butikker selger varer til turister i stedet for til lokalbefolkningen. Det fører til at mange eldre ikke lenger kan handle i nabolagene sine, men må reise stadig lenger til butikkene.
- Gater og torg fylles opp av turister, og forstyrrer dermed lokalbefolkningens sosiale liv.
- Offentlige transport blir overfylt på grunn av turistene.
- Byenes økonomi blir ensrettet inn mot turisme og andre næringer blir nedprioritert.
- Arbeidsplasser i turistindustrien (hoteller, restauranter og butikker) har de dårligste arbeidsforholdene og de laveste lønningene. Arbeidere i bransjen er også ofte ofre for svindel og outsourcing.
- Forurensingen i byene øker på grunn av fly, cruiseskip, busser og biler. Samtidig fører turistenes høye forbruk til mye avfall. Turismen fører også til press på lokale ressurser som vann.
- Turismen fører til nybygging av infrastruktur (veier, flyplasser, havner, vannrensingsanlegg osv.) som koster lokalbefolkningen penger og skjemmer miljøet.
Ekstrem vekst i turisme
Totalt kom det 671 millioner turister til Europa i 2017, en vekst på åtte prosent fra året før.
Veksten var spesielt sterk i Sør-Europa og Middelhavsregionen, nettopp de områdene der lokalbefolkningen nå reagerer.
Veksten i de sørlige områdene var på hele 13 prosent fra 2016, til 2017, skriver Verdens turismeorganisasjon (UNWTO).
Barcelona er et av de mer ekstreme eksemplene på masseturismen.
Fra 1.730.000 turister i 1990 har tallet vokst til 9,07 millioner i 2016. Tallene for i fjor er ikke klare ennå, men byen forventet en vekst på 8,3 prosent i fjor.
Frykter marked blir invadert
Et av de nyeste eksemplene på frykt for turisme-invasjon er Mercat de Sant Antoni i Barcelona – et av byens tradisjonelle matmarkeder.
23. mai åpner markedet på nytt etter å ha vært gjennom en åtte år lang oppussing, skriver 20minutos.
Innbyggerne i bydelen frykter at deres lokale matmarkedet skal bli ny versjon av La Boqueria, det berømte matmarkedet på Las Ramblas som de siste årene er oversvømmet av turister.
– De vil kaste oss ut, sa Xavier Caballé fra beboerforeningen Fem Sant Antoni, under presentasjonen av SET-nettverket.
Har innført tiltak
Flere av byene som er med i nettverket har de siste dagene innført tiltak for å begrense turismen og den skadevirkninger.
Palma på Mallorca vedtok i forrige uke å forby private å leie ut leilighetene sine til turister, skriver Guardian.
Når forbudet trer i kraft i juli, kan utleiere som trosser loven få bøter på opptil 500.000 euro, nesten fem millioner kroner.
Forbudet ble innført etter at utleien av ikke-godkjente leiligheter til turister økte med 50 prosent fra 2015 til 2017. I samme periode økte husleiene for lokalbefolkningen med 40 prosent, skriver El Pais.
- Les også:
Palma er den første byen i Spania med et utleieforbud, men i flere andre byer, særlig i Barcelona, krever mange lignende tiltak.
Venezia er så langt den eneste italienske byen som har sluttet seg til Red-SET.
Før helgen satte borgermesteren i Venezia opp porter for å kunne begrense tilstrømningen av turister på de mest populære dagene.
Bidrar med 1500 milliarder
Forsøkene på å begrense turismen kan likevel vise seg å ha en pris.
Den spanske banken Caixa Bank anslo i fjor at 16 prosent av Spanias nasjonalprodukt (BNP) kommer fra turistindustrien og 2,5 millioner spanjoler (13 prosent av arbeidsstyrken) arbeidet med turisme.
Å tukle med en industri som årlig bidrar med vel 160 milliarder euro, over 1500 milliarder kroner, til Spanias økonomi, kan komme til koste mer enn det smaker.