Hopp til innhold

Syriske opprørere sprenger Assads posisjoner med eldgammel krigsteknikk

Opprørere i Syria fyrer av sprengladninger i tunneler i bakken for å ramme Assad-regimets posisjoner. – Ingen av partene i krigen bryr seg om følgeskader hos sivile, sier Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

Videoen øverst i saken viser syriske opphøreres sprengning av en tunnelbombe ved byen Ma'arrat al-Nu'man i Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Etter et enormt drønn, roper opprørere «Allahu akbar» (Gud er stor) mens en gedigen støvsky stiger til værs. De jubler for å ha klart å ramme en kontrollpost tilhørende fienden, regimet til president Bashar al-Assad.

Per Nergaard

USKYLDIGE MISTER LIVET: – Hvis du bruker ett tonn med sprengstoff for å sprenge en kontrollpost i et tettbygd område, sier det seg selv at uskyldige sivile mister livet, sier eksplosivekspert Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

Foto: Werner Anderson / Norsk Folkehjelp

I den siste tiden har flere lignende videoer laget av opprørere i Syria havnet på nettet. En av de andre som er lagt ut viser angivelig resultatet av en tunnelbombe i Aleppo, der et Assad-hovedkvarter går i luften.

Store mengder sprengstoff

Eksplosivekspert Per Nergaard i Norsk Folkehjelp har sett flere videoer der opprørere slår til mot strategiske punkter tilhørende Assad-regimet, som kommandosentraler og forlegninger.

– Opprørere graver seg inn til det de skal sprenge, for eksempel fundamentet på en bygning eller under bygningen. De graver gjerne for hånd, med spader og sekker, forklarer Nergaard til NRK.

Nergaard mener opprørene må være ekstremt motivert for å drive krig på denne måten, fordi det er så arbeidskrevende.

– Det tar lang tid å få gravet ut så mye, og de må holde på i det stille, legger han til.

Inne i tunnelen plasserer opprørene store mengder hjemmelaget sprengstoff.

– Sprengstoffet er i seg selv ikke så vanskelig å lage for opprørerne, så lenge de har tilgang til kunstgjødsel. Men for å få sprengt med nok effekt, må de ha langt større mengder enn ved konvensjonelt sprengstoff, og dette må fraktes inn i tunnelen også. Hele operasjonen blir dermed ekstremt komplisert, forklarer Nergaard.

SE VIDEO: Video som angivelig viser at et hovedkvarter for Assad-regimet i Aleppo blir sprengt i fillebiter av en tunnelbombe.

– Ingen bryr seg om følgeskader

Over 150.000 mennesker er drept i Syria siden opprøret mot regimet til president Bashar al-Assad startet i mars 2011. Krigføringen i landet blir stadig mer brutal, ifølge Nergaard. Det gjør ham trist.

– Konflikten er inne i et spor hvor ingen av partene bryr seg om følgeskader hos sivile, konstaterer han.

– Hvis du bruker ett tonn med sprengstoff for å sprenge en kontrollpost i et tettbygd område, sier det seg selv at uskyldige sivile mister livet, fastslår Nergaard.

Statiske fronter

Tunnelbombing har en lang historisk tradisjon.

– Tunnelbombing er den eldste teknikken i boka. Allerede for nesten tusen år siden boret angripere seg inn i fiendens forsvarsverker, og sprengte med krutt. Ordet «mine», som i engelske «mining», stammer herfra, sier Nergaard.

Mest kjent er kanskje bruken av tunnelbombing i skyttergravskrigen på Vestfronten under første verdenskrig, der begge sider tok i bruk teknikken i stor skala. På Vestfronten var det statiske fronter i årevis, og etter hvert ble tunnelbombing en av få måter en kunne forårsake stor skade hos motstanderen, forklarer Nergaard.

– Noe av det samme ser vi nå i Syria. Opprørsgruppene, som er løst sammensatt, kjemper mot en stor militærmakt i Assad-regimet. Tunnelbomber blir en av måtene de mest effektive kan ramme regimet på, sier eksplosiveksperten.

SE VIDEO: Eksplosjonen i Ma'arrat al-Nu'man sett fra en annen vinkel:

Tønnebomber fra regimet

Slike bombinger kan få opprørernes sympatisører til å vende seg imot dem. Men Assad-regimet bruker også kraftige virkemidler i krigen.

– Assads styrker slipper tønnebomber, store 200-litersfat med sprengstoff, metallbiter og kjemiske substanser som Klorin og ammoniakk, fra fly ut over tettbygde strøk. Skadene kan være enorme, forteller Nergaard.

Slik bombing inngår i en type taktikk som er brukt i tettbygde strøk i flere kriger.

– Taktikken går ut på å bruke bakkestyrker til å isolere områder med motstand, for eksempel hvis det er kontrollert av opprørere. Deretter slippes bomber fra fly over området, eller det skytes fra distanse. Slik spares bakkestyrkene for tap, sier han.

«Et helvete»

Det syriske regimet var tungt bevæpnet før borgerkrigen startet, og har fortsatt mye militært materiell og ammunisjon igjen. Men mye har havnet i opprørernes hender i løpet av krigen, og ifølge Nergård gjør opprørerne også alt de kan for å skaffe materiell på egen hånd.

– Opposisjonen i Syria er ekstremt innovative til å lage improviserte våpen, som bomber, bombekastere, rakettkastere, og lignende, forteller Nergaard.

– Syria er et helvete når det mengden gjelder ammunisjon og våpen som er i omløp. Den dagen noen skal inn for å rydde opp, blir det en ekstremt vanskelig operasjon, konstaterer han.

Norsk Folkehjelp har deltatt i oppryddingsarbeid etter flere konflikter rundt om i verden. Men så lenge borgerkrigen i Syria pågår med full styrke, er det helt uaktuelt å gå inn i landet, ifølge eksplosiveksperten.

SISTE NYTT

Siste nytt