Høyesterettens kjennelse ble lest opp litt etter kl. 16 norsk tid.
Lederen i domstolen, justitiarius John Roberts, presenterte dommen om å opprettholde helsereformen. Avgjørelsen kan sies å være en av de viktigste avgjørelsene som er tatt i høyesterett i nyere tid.
Samtidig kan blir avgjørelsen ansett som en politisk seier for Obama, som kjemper om å bli gjenvalgt i vinter.
I overkant av 30 millioner amerikanere har ikke helseforsikring, noe som gjør at de ikke har hatt rett til annet enn akutt hjelp fra helsetjenesten.
Med helsereformen kan Obama være ett skritt nærmere målet med å sørge for at 32 millioner av disse bli forsikret.
– Hvis vi hever øynene fra den partipolitiske diskusjonen, ser vi at dagens kjennelse er en seier for alle amerikanere. Livet deres vil bli bedre, takket være høyesteretts beslutning om å godkjenne denne loven, sa Obama da han talte torsdag kveld.
– Dersom du er en av de 30 millioner innbyggerne som ikke har helseforsikring vil denne loven tilby deg en tjeneste med kvalitetsikrede og rimelige private helseforsikringer å velge mellom, sa Obama.
– Jeg gjorde ikke dette fordi jeg mente det var god politikk. Jeg gjorde det fordi jeg mener det er bra for landet. Jeg vet at denne loven har vært omstridt. Jeg respekterer bekymringene som mange amerikanske borgere har uttrykt, fortsatte han.
Delt i synet
De ni høyesterettsdommerne var delt i synet, fire av dommerne tok dissens da kjennelsen ble kunngjort. De fire konservative dommerne Alito, Kennedy, Scalia og Thomas stemte imot.
Alle de liberale dommerne i høyesterett stemte for, skriver nyhetsbyrået AP. Det var hoveddommer John Roberts som stemte slik at utfallet ble i Obamas favør.
Blant amerikanske jurister har det vært en bred oppfatning at helsereformen er godt innenfor rammene i konstitusjonen og at den ville stå sin prøve i høyesterett.
- Les også: Dette er Obamas helsereform
- Les også: Obamas gjenvalg blir avgjort
Artikkelen fortsetter under klippet.
Motstand i folket
Men de fleste amerikanerne skal være imot helsereformen. Det viste blant annet en meningsmåling som instituttet Ipsos gjennomførte for nyhetsbyrået Reuters, og som ble offentliggjort søndag.
56 prosent av de spurte svarte at de er imot reformen, mens 44 prosent støtter den.
Undersøkelsen tyder på at republikanerne klarer å overbevise velgerne om å motsette seg reformen som sådan, selv om de støtter mye av innholdet, som for eksempel at barn skal dekkes av foreldrenes helseforsikring til de er 26 år gamle.
Derimot motsetter et stort flertall seg pålegget om at de aller fleste må tegne en slik forsikring innen 2014, og at de risikerer bot dersom de ikke gjør det.
Obamas prestisjeprosjekt
Helsereformen er president Barack Obamas prestisjeprosjekt, og har banet veien for den største reformen i amerikansk helsevesen på nesten 50 år.
Det var demokratene som brukte sitt flertall i Kongressen til å presse gjennom reformen, som president Barack Obama undertegnet i 2010.
Republikanernes presidentkandidat ved valget til høsten, Mitt Romney, har lovet å trekke loven tilbake dersom han vinner presidentvalget.
Det var knyttet stor spenning til Høyesteretts avgjørelse, fordi lavere rettsinstanser har avgitt ulike kjennelser.
I alt 26 delstater har klaget på reformen, og krevd at den må skrinlegges, fordi loven etter deres mening strider mot den enkelte borgers rett og valgfrihet.