Statsministeren med sparekniven

Det er dype og drastiske kutt som nå skal foretas i britisk offentlig sektor. Statsminister David Cameron sier han gjerne skulle unngå å svinge spareknvien så mye og så raskt, men at det ikke fins noe ansvarlig alternativ.

David Cameron

Statsminister David Cameron står i front for de største kuttene som noen gang er gjort i et britisk statsbudsjett.

Foto: Toby Melville / Ap

Kommentar: Gry Blekastad Almås
Foto: NRK

Ikke alle tror på ham.

I går tok fagbevegelsen til gatene. Med roperter og slagord, markerte folk sin misnøye med regjeringens planer om å kutte 25 prosent av de offentlige utgiftene innen utgangen av 2014.

De mener kuttene ikke en dyd av nødvendighet, men et politisk prosjekt av en regjering som ønsker en mindre stat.

I trøbbel

Det er ingen tvil om at Storbritannia, som mange andre europeiske land, har store underskudd og dyre lån. Finanskrisen i 2008 førte til en u-sving i økonomien. Nå peker pilene oppover igjen, men veksten er skjør og arbeidsløsheten høy (7,7 prosent).

Regjeringen skylder på sine forgjengere i Labour: De vanstyrte landet, sløste med penger og etterlot seg et evig rot.

David Cameron framstiller seg som den ansvarlige ryddegutten, og blir langt på vei også oppfattet som det. Det er stor forståelse i befolkningen for at det trengs å ta grep.

Men er Camerons grep de riktige?

Opposisjonen mener det er for drøyt å kutte så mye så fort. Den mener også det kuttes på feil måte.

Koalisjonsregjeringen med De konservative og Liberaldemokratene kutter utgifter mye mer enn de øker skatter. Labour ville kuttet mindre og økt skattene mer. Særlig burde bankvesenet få svi, det var tross alt bankene som forårsaket krisen.

Regjeringen i Storbritannia

KUTTGJENGEN: Den britiske koalisjonsregjeringen har blitt enige om et dramatisk kuttbudsjett.

Foto: LEON NEAL / Afp

Barnetrygden første steg

Istedet rammes vanlige borgere.

Det kom som et sjokk for de mange med mellomhøye inntekter, da det konservative partiet på sitt landsmøte nylig kunngjorde at den universelle barnetrygden fjernes.

Flere sjokk kan de regne med når detaljene legges fram i dag.

Frykten er at slike kutt vil føre til stagnasjon eller nedgang i den skjøre økonomiske veksten. For hvordan skal folk kunne bidra til vekst, hvis de mister jobben eller trygda, eller frykter at dette kommer til å skje og dermed starter å spare i stedet for å bruke?

I tillegg kommer de politiske følgene. Lillebror i regjeringen, Liberaldemokratene, får problemer uansett.

Hvis briter flest aksepterer kuttene og statsministerens oppfatning om at de er både nødvendig og rettferdige, vil trolig Toryene stikke av med den politiske «goodwillen». Hvis kuttene rammer folk så hardt at velgerne snur seg mot regjeringen, vil Liberaldemokratene være de første til å miste støtte.

Protest mot budsjettkutt i Storbritannia

- Ikke knekk Storbritannia, stod det på protestplakatene til fagforeningene i går.

Foto: BEN STANSALL / Afp

For allerede er det mange som er skuffet over LibDems - at de langt fra er så radikale som de lovet å være i valgkampen men heller «dilter etter» storebror.

De fleste kuttene trer i kraft i april neste år. Først etter det vil virkningen bli klar.

Demonstrantene utenfor Westminster i går etterlyste Robin Hood. De fant bare David Cameron.

SISTE NYTT

Siste nytt