De siste årene har han vært en skygge av seg selv, ute av stand til å gå eller stå oppreist. Men da han trådte fram på den internasjonale arenaen i oktober 1978 som den første ikke-italienske pave på 450 år, gikk han under kallenavnet Guds atlet.
Pave Johannes Paul bad for ofrene for flodbølgekatastrofen i nyttårsmessen 1. januar i år. (Foto: A. Medichini, AP)
Han jogget i Vatikanets hager for å holde seg i form, svømte i bassenget ved den pavelige sommerresidensen sør for Roma og drog på hemmelige skiferier i fjellene i Nord-Italia.
Mareritt
Hans ønske om kontakt med folkemengdene gav sikkerhetsvaktene mareritt og kostet ham nesten livet to ganger.
13. mai 1981 skjøt tyrkiske Mehmet Ali Agca paven under en åpen audiens på Petersplassen. Pavens liv ble reddet etter fem timer på operasjonsbordet.
Han kom seg overraskende fort. Nøyaktig ett år etter, da paven deltok i en seremoni i Portugal for å takke for at han overlevde skytingen, forsøkte en spansk dissidentprest å drepe ham med kniv.
På 90-tallet overlevde han blant annet en stor svulst på tykktarmen, en ødelagt skulder og et brukket bein.
Det endte med historiens 3. lengste tjenestetid som pave, bare slått av selveste Sankt Peter og pave Pius IX. Ingen annen pave har besøkt så mange land som Johannes Paul II, eller talt i en protestantisk kirke, eller satt sine bein i en synagoge eller en moské.
Kong Olav og pave Paul Johannes II under det historiske pavebesøket i Oslo i 1989. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB)
Han skrev seg også inn i norgeshistorien som den aller første paven på Norges-besøk.
Moren døde
Karol Wojtyla ble født 18. mai 1920 i en fattigslig leilighet i den lille byen Wadowice nær Krakow i Polen. Hans var var offiser i den polske hæren. Moren døde da han var åtte år gammel.
Da nazistene invaderte Polen i 1939, ble universitet stengt. Han fortsatte teologistudiene i hemmelighet, og ble ordinert i 1946.
Etter 17 år som prest, ble han erkebiskop i Krakow. Fire år senere, i 1967, ble han forfremmet til kardinal og utmerket seg som en av etterkrigstidens ledende antikommunister i den polske kirken.
58 år gammel ble han den 264. etterfølgeren til St Peter og den yngste paven på over et hundreår.
Dyktig taler
Som tidligere amatørskuespiller og skuespill-forfatter - med imponerende språkkunnskaper - visste han bedre enn de fleste aktørene på den globale scenen hvordan han skulle kommunisere med massene.
Bokstavelig talt la han verden for sine føtter - på sine over 100 reiser har han besøkt sognebarn i 130 land. På den andre siden skjøv han mange av de mindre ortodokse fra seg med sine konservative, ortodokse holdninger.
Han har spilt en nærmest revolusjonerende politisk rolle på verdensarenaen - og spesielt i hjemlandet Polen og hos Øst-Europas katolikker. Fra starten gjorde han det klart at han aktet å representere de fattigste og de mest undertrykte av den katolske kirkens 1 milliard medlemmer.
En polsk bestefar med barnebarn ved statuen av Polens sønn pave Johannes Paul II i Warszawa. (Foto: C.Sokolowski, AP)
- Jeg snakker på vegne av de som ikke har noen stemme, sa han i Afrika i 1980.
Solidaritet
En av de første besøkene etter paveutnevningen gikk til Polen. Utnevnelsen av en polsk pave hadde gjort enormt inntrykk på polakkene.
Det er liten tvil om at hendelsen hadde stor, om indirekte, innvirkning på framveksten av Østblokkens første uavhengige fagbevegelse, Solidaritet.
Da han i 1979 stod fram foran det polske folket og sa: "Frykt ikke", gikk millioner ut i gatene for å støtte Lech Walesas og Solidaritets kamp mot kommunismen.
Da Berlin-muren falt i 1989, var det for ham et svar på den sterke appellen han holdt i sin første preken som pave: Å rive ned Europas politiske, økonomiske og kulturelle murer.
Splittet
Ironisk nok har han ikke hatt en samlende effekt i sin egen kirke. Mange katolikker, spesielt i industrialiserte land, har store problemer med hans holdninger til bruk av prevensjon og hans forbud mot kvinnelige prester.
Pave Johannes Paul har vært et fyrtårn i kampen mot abort, sex før ekteskapet, skilsmisse og homoseksualitet.
Derfor ønsker mange katolikker seg nå en mer liberal arvtaker.
Men han har selv utnevnt de aller fleste kardinalene som skal utpeke den nye paven. På denne måten sørget han for at hans kontroversielle budskap har gode muligheter til å leve videre uten ham.
Da paven holdt sin nyttårstale for diplomatene i Vatikanet 10. januar i år, gikk han til angrep på stamcelle-forsking. (Foto: G.Borgia, AP)