– Ideelt sett er det en god idé å arrangere OL her i Rio, og det er på tide at Brasil og Sør-Amerika får dette arrangementet, sier Lorenzo Querois (19) fra Nord-Brasil.
– Men når vi ser på realitetene, med den dype politiske og økonomiske krisa, så blir det feil. Når universitetene i Rio ikke gir undervisning, fordi lærerne ikke har fått lønn på flere måneder, og når folk dør i køen foran helsemottakene, da er det umoralsk å bruke enorme summer på et idrettsstevne, sier 19-åringen.
NRK møter ham, sammen med kameraten Thiago Dias (21), foran «Megastore Rio 2016» – et kjempemessig telt på Copacabana-stranden, der man kan kjøpe de offisielle OL-suvenirene. Og Thiago er enig med sin venn.
– Det er selvsagt både positive og negative sider ved dette arrangementet, men dessverre er det de negative som veier tyngst, sier han.
Det store fallet
Da Rio de Janeiro ble tildelt De olympiske sommerleker pekte alle piler oppover. Året var 2009, og Brasil hadde bak seg en periode med suksess på de fleste områder.
Økonomien gikk så det suste, mer enn 35 millioner mennesker var brakt ut av fattigdommen, og landets president Lula da Silva var den mest populære statsleder på kloden. Selv i verdens største katolske land kunne han koste på seg følgende fleip: «Gud er en brasilianer».
I dag er den samme Lula under etterforskning for korrupsjon, og hvis Gud er brasilianer, så har han visst glemt hvor han kommer fra. Landet er inne i sin verste økonomiske krise på mange tiår,
Lulas etterfølger, Dilma Rousseff, er midlertidig avsatt og stilt for riksrett, og fortsatt pågår rettsoppgjøret for fullt etter den verste korrupsjonsskandalen i Brasils historie. Sinnet i befolkningen var stort, og det var masseprotester i gatene mot politikerne i landet.
I dag ville det vært utenkelig for Brasils myndigheter å søke om å få arrangere de olympiske sommerleker. Og hadde de søkt, ville svaret med sikkerhet blitt nei.
Rio konkurs
I forrige måned gikk følgende dramatiske melding ut i verdens medier: Delstaten Rio er konkurs.
Omtrent samtidig opplevde passasjerer på den internasjonale flyplassen her i Rio en nokså bisarr hendelse: En gruppe politifolk viste en transparent med teksten «Welcome to hell!» - underforstått: Her er det høyst utrygt å være. Forklaringen var at de ikke hadde fått utbetalt lønn på lenge.
I tillegg ble det rapportert om politihelikoptre som var satt på bakken, politibiler som måtte spare bensin og mangel på utstyr på politistasjonene.
Hendelsene var riktignok et ledd i Brasils noe spesielle forhandlingskultur, og resultatet lot ikke vente på seg: Staten punget ut – både til delstatsmyndigheter og politifolk.
Likevel forteller slike nyheter om en ekstrem situasjon i en by som har ansvaret for verdens største idrettsarrangement.
Terror-arrest
Særlig alvorlig er det at lovens voktere er i en situasjon der det er tvil om deres vilje til å ta vare på sikkerheten i OL-byen. Og det skjer samtidig som kriminaliteten i Rio øke. Dette gjelder særlig i slumområdene, de såkalte favelaene, der mer enn to millioner av byens innbyggere bor.
- Les også:
For 7–8 år siden startet myndighetene en opprydding i favelaene, der de kriminelle bandene ble kastet ut og egne politistyrker ble fast stasjonert. Det førte til at volden ble kraftig redusert. Men de siste par årene har denne utviklingen snudd, og det skjer nå i gjennomsnitt 11 drap hver dag i OL-byen Rio.
En rapport fra Human Rights Watch viste nylig at politiet i Rio har drept 8000 mennesker på ti år. I snitt blir det ifølge organisasjonen drept to mennesker av politiet hver dag.
Etter terrorangrepet i Nice har også terrorfrykt blitt viktig tema for OL-arrangøren, og en gruppe på 11 brasilianere ble nylig arrestert mistenkt for IS-tilknytning og planlagt terror.
Men Rios myndigheter sier de er rustet til å møte alle sikkerhetsutfordringer. 85.000 politifolk og militære er på plass – dobbelt så mange som under forrige sommer-OL, i London.
Stort sett i rute
Midt i alle problemene er det et stort lyspunkt: Alle OL-anleggene er blitt ferdigstilt i god tid foran arrangementet. Dette er en stor fremgang, spesielt når det gjelder fotball-VM, der store forsinkelser skapte mye dramatikk – og kritikk.
OL i Rio pågår i fire områder av byen – ett av dem i den fattige bydelen Deodoro, der blant andre den norske terrengsyklisten Gunn Rita Dahle Flesjå skal i ilden.
- Les også:
På Rios berømte fotballstadion Maracana avvikles åpnings- og avslutningsseremoniene, mens strandområdet Copacabana blant annet byr på sandvolleyball.
Men de fleste av OL-øvelsene finner sted helt sør i Rio, i området Barra de Tijuca. Her finner vi blant annet Olympiaparken, der 16 av øvelsene skal finne sted, blant annet håndball for kvinner – Norges antatt sterkeste OL-øvelse.
Mest for de rike
Rio de Janeiro, som Brasil for øvrig, er preget av store forskjeller mellom fattig og rik. Og kritikere av OL-arrangementet legger vekt på at det er de rike områdene som i første rekke nyter godt av de store investeringene som er gjort.
Mye penger er brukt for å forbedre transporten mellom Barra-bydelen og Rios internasjonale flyplass, og det er bygget en ny T-banelinje fra Ipanema til Barra. Det er også gjort store investeringer for å gjøre havneområdet i Rios sentrum til et attraktivt kultur- og fritidsområde.
Men for en Rio-borger som bor i de fattige områdene nord i byen vil denne store satsingen bety lite, mener kritikerne.
Mer skade enn gagn
Ifølge meningsmålingene mener to av tre brasilianere at OL vil gjøre mer skade enn gagn for Rio og Brasil. Og kameratene Lorenzo og Thiago er enig i dette. Likevel er de overbevist om at selve arrangementet kommer til å bli vellykket:
– Rio har en tradisjon for å lykkes med store internasjonale arrangementer, sier Thiago Dias.
– Men det betyr ikke at OL i Rio er en god ide. For så mye penger kunne man løst store sosiale problemer. Og etter OL er det befolkningen som må betale prisen for gildet, sier 21-åringen fra Rio de Janeiro.