Kjemikaliene lager en giftig suppe som kan være en fare for livet i havet selv om de skulle greie å hindre at oljesølet når den sårbare kysten, sier amerikanske eksperter.
Bruken av kjemikaliene er dermed et bytte mellom en potensiell risiko på kort sikt for dyrelivet i havet og langvarige skader på dyrelivet i kystmiljøet dersom oljen treffer land.
Les:
Les:
Amerikanske miljømyndigheter har godkjent 14 typer kjemikalier til oppløsning av olje, inkludert Corexit som produseres av Nalco Holding Company i Illinois.
Bryter opp oljen
Corexit og andre lignende kjemikalier virker på den måten at de bryter opp oljen til bittesmå dråper som synker under overflaten der de blir fortært av bakterier. Uten kjemikaliene blir de liggende på overflaten der bakterier ikke kommer til, ifølge Mani Ramesh ved Nalco.
Men problemet er at kjemikaliene selv kan utgjøre en fare for dyrelivet, og at de kan gjøre oljen giftigere mens den er i oppløsningsprosessen, sier forskeren Jackie Savitz i miljøgruppa Oceana.
Les :
Dermed er kjemikaliene det minste av to onder i kampen mot oljeflak som det enorme flaket som nå vokser og driver rundt i Mexicogolfen, sier hun.
Vanskelig valg
– Nå blir det tatt et valg mellom dyrelivet i kystsonen, østers og strendene som skal berges, eller dyrene som lever i sjøen, sier Savitz som legger til at mange tror det er gått bra så lenge de ikke ser oljen på strendene.
– Skal vi drepe fisken, eller skal vi drepe fuglene, er slik Greenpeaces Mark Floegel formulerer det.
I havet er det havskilpadder, delfiner og hvaler som holder til og som er blitt observert mens de svømmer gjennom oljen, og yngleområdene til makrellstørje befinner seg ikke langt fra den sørlige kanten av oljeflaket.
Les:
Men ved kysten er det østersbanker og sjøgress hvor delfiner, fugler, hummer, skalldyr, reker og ungfisk holder til og søker næring, i tillegg til fuglereder, skilpaddereder og viktig habitat for fisk.
Verste tidspunkt
For fuglelivet i de sårbare sumpene, myrene og øyene langs USAs golfkyst kunne ikke oljeutslippet ha kommet på et verre tidspunkt.
På Chandeleur-øyene, en kjede øyer utenfor kysten av Louisiana som kan bli det første området som rammes, hekker akkurat nå 3.000 brune pelikaner, Louisianas delstatsfugl som er utrydningstruet.
– De er midt i den tiden da eggene klekkes ut og de mater ungene sine. Jeg regner med at de blir temmelig hardt rammet, sier Michael Fry, en fugleekspert som bisto amerikanske myndigheter etter den massive Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989.
Les:
Rensesenter
Mange av fuglene som rammes av oljesøl, kan ende opp i et senter for rensing av fugl i Fort Jackson som drives av to frivillige organisasjoner.
Allerede er det lagt ut lenser rundt noen av de sårbare områdene, men selv om kysten blir spart, er problemet at mange fugler flyr til havs for å finne fisk. Da er det ikke til å unngå at de får olje på seg, sier Fry.
Hittil er det bare brakt inn én fugl til senteret i Fort Jackson, en havsule som nå er på bedringens vei. Men trolig er det mange flere oljetilsølte fugler lenger til havs som man ikke har nådd fram til på grunn av dårlig vær.
Kystfugler som brune pelikaner, hegre, fiskehegre og ibis er blant de mest sårbare fordi oljen trenger inn i habitatet deres og blir der i mange år, sier Fry.
Når oljen først har sivet inn i mangrovetrærne og andre planter går den videre til dyrene som lever av dem, som østers, skalldyr og reker.
Les: