Oljen utenfor øyene gir konflikt med pingviner og argentinere

På en forblåst strand på Falklandsøyenes østkyst er det pingviner så langt øye kan se.

Noen har lagt eggene sine i små jordhuler der det nå stikker forventningsfulle øyne og nebb ut.

Noen vagger fra side til side på vei mot det store Atlanterhavet for en fisketur. Men de majestetiske kongepingvinene balanserer sine unger eller egg på føttene under fjærete kropper.

– Det er et nokså spesielt sted, sier Micky Reeves. Han er pingvinvokter på Volunteer Point.

– Dette er den nordligste og mest tilgjengelige kongepingvinkolonien i verden, et temmelig unikt sted, sier vokteren stolt.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Olje mot dyr

Men Reeves er bekymret. For i havområdene utenfor er det funnet olje som man håper på å kunne utvinne fra 2016.

– Vi trenger oljen, men hva om noe går galt, spør han.

• Les: Ny ordkrig om Falklandsøyene

Han mener de ikke er i stand til å takle et stort oljeutslipp på Falklandsøyene, og han syns ikke myndighetene har gjort nok for å forsikre seg om at alle mulige hensyn til det sårbare dyrelivet blir tatt.

– Dessuten ville et utslipp spredd seg veldig raskt i dette området, på grunn av sterk vind. Vi er en liten øygruppe, og ville fort blitt omringet av oljesøl, mener han.

Som oljefeltene i Nordsjøen

Falklandsøyenes oljedirektør Stephen Luxton derimot viser oss begeistret et kart over den økonomiske sonen rundt Falklandsøyene. Mens landområdene er så store som Buskerud fylke, er havområdet som hører med langt større.

– Den økonomiske sonen rundt Falklandsøyene er like stor som de oljeproduserene feltene i Nordsjøen til sammen, altså et stort potensiale for oljeproduksjon, sier Luxton entusiastisk.

Det gir Luxton håp om en lys økonomisk fremtid for de 3000 øybeboerne:

– Oljeutvinning vil styrke økonomien vår, som nå er avhengig av brukbare men ustabile inntekter fra fiskeindustrien, sier Luxton.

Han er mer enn sikker på at olje vil bli den store inntektskilden.

– I to år har man drevet letevirksomhet nord for øygruppen. Der har ett av selskapene gjort funn som de nå planlegger videre utvikling og mulig utvinning av olje med produksjonsstart i 2016.

• Les: Riggen som skaper krangel

Oljedirektøren mener det tas tilstrekkelig hensyn til den sårbare naturen, som er viktig for øyene, også sett ut i fra økonomiske hensyn.

– Oljen skal ikke gå på bekostning av miljøet, vi har mye dyreliv som vi setter veldig høyt, og som også turistnæringen er avhengig av. Så vi har høye krav til at all oljevirksomhet gjøres med et hensyn til den sårbare naturen, sier Stephen Luxton.

Hvem eier naturen?

Men hvem eier havet? Og hvem eier oljen?

Den siste tiden har Argentina gjentatt og forsterket sitt krav om at Falklandsøyene tilhører dem.

Argentina har aldri godkjent øygruppen som britisk, de mener øyene og ikke minst havområdene rundt, med alt de inneholder, tilhører Argentina.

• Les: - Malvinas er argentinsk

Oljedirektør Luxton er ikke i tvil om at oljefunnene og potensiell utvinning er en av årsakene til at konflikten om Falklandsøyene nå igjen står høyt på dagsorden, 30 år etter Falklandskrigen.

– Ingen tvil om at oljen er en faktor i konflikten og til Argentinas nye aggresjon, men oljen er vår, slår han fast.

• Les: Advarer mot nytt Falklands-angrep
• Les: Jernladyen vant krigen

– Dette er vår ressurs, de har sine egne. Hvis vi skulle forhandlet med Argentina om felles oljeutvinning måtte de først ha anerkjent oss som en del av Storbritannia, men det nekter de, derfor er dette ikke noe å snakke med Argentina om.

Oljedirektøren avviser kontant å forhandle med Argentina.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Hvem taper?

På stranda ikke langt unna foregår det forhandlinger. Lange samtaler. Man lurer på hva de diskuterer. Kanskje er det den lodne brune kyllingen som alle hakker på, ham pingvinvokter Micky Reeves bekymrer seg for. Vi får ikke svar på det.

Men Reeves tror han har svaret på hvem som vinner. Ikke i kampen mellom Argentina og Storbritannia, men i kampen mellom olje og natur.

– Myndighetene stikker hodet i sanden, de velger å kun lytte til den ene siden av historien. De hører ikke på ønskene om å ta vare på det rike dyrelivet her. Penga rår, dessverre for dyrelivet, sier pingvinvokteren.