Økt stråling fra atomreaktoren i Tsjernobyl

Strålingen etter atomkatastrofen i Tsjernobyl har blitt sterkere i det siste, viser målinger. – Medfører ikke umiddelbare utslipp, sier Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til NRK.

Et stålskall ble for få år siden montert over den ødelagte reaktoren for å begrense strålingen.

Et enormt stålskall ble for få år siden montert over den ødelagte reaktoren for å begrense strålingen.

Foto: Efrem Lukatsky / AP

Måleinstrumenter som overvåker den gamle reaktoren har begynt å vise forhøyede mengder nøytroner, som kommer fra et utilgjengelig rom der sprinklersystemet ikke kunne nå fram. Det skriver tidsskriftet Science.

Så langt stiger nivået så sakte at Ukrainas strålingssikkerhetsmyndighet ISPNPP fortsatt har mange år på seg til å finne ut hvordan problemet kan løses, skriver NTB.

– Men vi kan ikke utelukke risikoen for en ulykke, sier Maxim Saveljev, en talsmann for ISPNPP.

– Økningen medfører ikke noen umiddelbare utslipp fra Tsjernobyl. Bekymringen er at dette er et tegn på at det over tid, noen år, kan oppstå en situasjon der det dannes en spontan kjedereaksjon av kjernespaltinger, en kritikalitet.

Det sier fungerende avdelingsdirektør i DSA, Ingar Amundsen, til NRK.

Han sier at en eventuell kritikalitet vil frigi energi og stråling, og vil være en svært alvorlig hendelse på anlegget.

– Eventuelle konsekvenser utenfor anlegget ved en slik hendelse, slik som radioaktive utslipp, er det ikke mulig å vurdere før man har mer informasjon om situasjonen, sier Amundsen.

Våkner til live

Avdelingsdirektør Ingar Amundsen i Statens strålevern

– Nøytronstråling er skadelig for mennesker, men restene av nedsmeltet kjernebrensel avgir også skadelig gammastråling, sier avdelingsdirektør Ingar Amundsen i DSA.

Foto: Petter Arneberg / Petter Arneberg

Etter eksplosjonen i reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl 26. april 1986, smeltet store mengder kjernefysisk brensel, skrap og grafittstenger sammen med sand som ble brukt i slukkearbeidet.

Det førte til dannelse av en slags enorm klump av brennende lava. Den rant ned i reaktorens kjellerrom der den størknet.

For å bremse radioaktive prosesser ble det senere installert et sprinkleranlegg som dusjet lavaklumpen med gadoliniumnitrat.

Det er et nitratsalt som absorberer nøytroner fra ødelagte atomkjerner slik at de ikke utvikler seg og deler flere atomkjerner som kan utløse en stor kjernefysisk fisjonsprosess.

Det er i denne lavaklump-lignende haugen at strålingen nå øker igjen.

– Det kan sammenlignes med glør i en gropgrill, sier kjemikeren Neil Hyatt ved University of Sheffield.

Amundsen sier at nøytronstråling er skadelig for mennesker, men restene av nedsmeltet kjernebrensel avgir også skadelig gammastråling.

– Artikkelen fremhever en økning i nøytroner ikke først og fremst som en fare i seg selv, men fordi det kan være en indikasjon på et økende antall kjernespaltinger i kjernebrenselet, sier Amundsen.

Bjerketrær og blokker i Pripyat

Siden ulykken i 1986 har naturen overtatt byen Pripyat, få kilometer fra atomkraftverket i Tsjernobyl. De 50.000 innbyggerne ble evakuert på få dager etter ulykken 26. april 1986.

Foto: Kristian Elster / NRK

Vurderer å sende inn robot

I dag, 35 år etter ulykken, er strålingen fortsatt for kraftig til at mennesker kan være på stedet.

En mulig løsning som nå luftes, er å sende inn en robot som kan bore lange hull ned til den radioaktive lavaklumpen og senere føre inn en form for kontrollstaver som bremser den kjernefysiske reaksjonen.

Men selv hvis det ikke skulle gå, mener forskerne at det ikke er risiko for en like stor ulykke som i 1986 da radioaktivt nedfall falt ned over blant annet Norge.

Derimot kan det oppstå lokale problemer i og rundt stål- og betongkonstruksjonen som siden 2016 har kapslet inn den gamle reaktoren for å hindre stråling, noe som kan forsinke planene om å flytte restene av avfallet til et sikkert lagringssted.

De senere år har det vært et omfattende internasjonalt samarbeid for å bistå Ukraina med problemene i Tsjernobyl.

Norske myndigheter har bistått både gjennom bilaterale prosjekter, med midler fra regjeringens atomhandlingsplan, og med finansiell støtte og deltagelse i fond gjennom den europeiske utviklingsbanken EBRD.

– I slutten av april ble det etablert et nytt internasjonalt fond i regi av EBRD hvor det bl.a. skal lages en overordnet plan for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Tsjernobyl. Norske myndigheter bidrar til dette fondet og deltok også på møtet, sier Amundsen.

88 år gamle Rosalie

Noen mennesker vendte tilbake til den forbudte vernesonen rundt Tsjernobyl. Rosalie bodde der i 27 år, frem til hun døde i 2016.

Foto: Kristian Elster / NRK

Ubeboelig

Deler av atomkraftverket ble ødelagt da en reaktorkjerne i reaktor nummer fire eksploderte og smeltet i 1986. Ulykken førte til at tusenvis av mennesker ble skadd eller døde og titusenvis måtte flyttes, samt utslipp av store mengder radioaktivitet.

Området rundt kraftverket er fortsatt ubeboelig. Noen mennesker har likevel flyttet tilbake til vernesonen rundt Tsjernobyl.

Mer enn 600.000 mennesker hjalp til med å håndtere skadevirkningene av ulykken. Blant annet slukket de branner og ryddet bort bruddstykker etter eksplosjonen.

Mer enn 48.000 mennesker som ble rammet av katastrofen, bor i hovedstaden Kiev i dag.

SISTE NYTT

Siste nytt