Økonomieksperter: Strømprisene kan utløse en økonomisk krise

Økonomer har den siste tida varslet faresignalene for en økonomisk krise begynner å bli mer tydelig.

I Norge og i resten av Europa har høye strømpriser ført til frykt for rasjonering.

Ifølge økonomen Jack Allen-Reynolds, er det sannsynlig at knappheten av strøm følges av en økonomisk krise.

Allen-Reynolds er ekspert på europeisk økonomi ved Capital Economics.

– I de kommende månedene kommer vi til å se innvirkningen av prissjokket for energi, sier Allen-Reynolds til NRK.

– Jeg tror absolutt at en økonomisk krise begynner å bli mer sannsynlig, sier han.

En økonomisk krise kan føre til trangere kår for husholdninger og bedrifter, og høyere arbeidsledighet.

I tillegg har euroen blitt betydelig svakere mot den amerikanske dollaren.

Allerede i fjor høst begynte strømprisene i Europa å bli unormalt høye. Det var likevel få som forutså at vi kom til å komme på nivået vi er på nå, mener Allen-Reynolds.

– Krigen har hatt en stor påvirkning på det globale råvaremarkedet. Spesielt oljeprisene og gassprisene er mye høyere enn noen hadde forutsett før krigen begynte, forteller han.

Ifølge Allen-Reynolds hadde ikke Capital Economics og andre økonomiske analytikere ventet å se strømprisene bli så høye som de har blitt.

– Vi forventet at olje- og gassprisene skulle falle i år.

Når husholdninger må bruke mer av inntekten på strøm, har de mindre igjen til å bruke på andre ting.

Kan bli strømrasjonering

Økonomisk historiker, Adam Tooze, peker på at koronapandemien gjorde mye mer skade på den globale økonomien enn det Ukraina-krigen har gjort hittil, men at vi allerede har sett betydelige konsekvenser av Ukraina-krigen på verdensøkonomien.

Tooze er professor i økonomisk historie ved Columbia University, og er fast gjest i Foreign Policy-podkasten, Ones and Tooze.

EU-land importerer omtrent 40 prosent av gassen sin fra Russland.

Siden krigens begynnelse har det vært snakk om hva som skal gjøres med russisk olje- og gasseksport til Europa.

Europeiske land har prøvd å nedskalere innkjøp av olje og gass fra Russland, men prisene har blitt så høye at Russland fortsatt har gode fossilinntekter.

En rapport fra Center for Research on Energy and Clean Air fra de 100 første dagene av Ukraina-krigen, viser at Russlands inntekter fra fossil energi er rekordhøye, selv om de eksporterer mindre.

Ifølge rapporten er Russlands fossilinntekter med på å finansiere krigen i Ukraina.

Men en energiboikott av Russland vil imidlertid kunne slå tilbake på europeiske økonomier, mener Adam Tooze.

– Da kan man vente en økonomisk krise, spesielt i Tyskland og Øst-Europa, sier Adam Tooze.

Mange EU-land, deriblant Tyskland, er i stor grad avhengige av russisk gass og energi. Nå brer frykten om strømrasjonering seg.

På Nato-møtet i forrige uke, sa Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock, at landet befinner seg i en «hybridkrig».

Næringsminister og visekansler i Tyskland, Robert Habeck, har allerede advart at landet begynner å nærme seg rasjonering.

For tre uker siden, besluttet Russland å redusere gasstilførselen til Tyskland med 40 prosent. Klaus Muller, leder for Bundesnetzagentur, varslet i forrige uke at gassprisene kunne tredoble.

Vesten vil ha pristak på olje

Forrige uke møttes G7-landene til en konferanse i Tyskland. Blant temaene de har diskutert, er stabilisering av verdensøkonomien og tilleggssanksjoner mot Russland.

USA foreslo under G7-møtet et pristak på olje, slik at Russlands inntekter blir lavere.

Russland har de siste månedene økt oljeeksporten til asiatiske land, inkludert India. Men Allen-Reynolds mener det ikke vil kunne erstatte inntektene fra EU og G7-landene.

Frankrike har blant annet foreslått å importere olje fra Iran og Venezuela, som tidligere har vært sanksjonert og dermed ikke har hatt muligheten til å eksportere olje.

Er det realistisk at Russland vil gå med på et slikt krav?

– Tanken er at G7-økonomiene er så store at Russland ikke kommer til å ha noe annet valg enn å senke oljeprisene, sier Jack Allen Reynolds.

Usikkert om sanksjonene virker

Det internasjonale pengefondet anslår at den russiske økonomien kommer til å krympe med 8.5 prosent.

Sentralbanken er sanksjonert, og Russland ble utestengt fra det internasjonale betalingssystemet, SWIFT.

Etter invasjonen av Ukraina innførte Vesten omfattende sanksjoner mot Russland. Dette inkluderer landets militære, men også de økonomiske institusjonene i landet.

Jack Allen-Reynolds mener imidlertid at sanksjonene virker, og at de kommer til å påvirke Russlands økonomi i betydelig grad allerede dette året.

I forrige uke meldte flere medier at Russland for første gang siden 1998 hadde misligholdt en tilbakebetaling av gjeld.

Russland har imidlertid sagt at de betalte tilbake gjelden i mai, men at betalingen har blitt holdt igjen i det belgiske bankselskapet Euroclear på grunn av sanksjonene.

– Det Russland har gjort er å gå glipp av en betaling. Signalene det sender er at hvis du låner penger til Russland, er det ikke sikkert du får de pengene tilbake, sier Jack Allen-Reynolds.

Adam Tooze mener det likevel er for tidlig å si noe om effekten av sanksjonene.

– Det enkle svaret er at vi ikke vet om de funker enda, sier Adam Tooze.

– Du må spørre deg selv hva du tror sanksjonene er til for før du kan bestemme hvor vellykkede de er. Det er ikke klart for meg at de for eksempel har som hensikt å stoppe krigen i Ukraina, eller at de skulle hjelpe Ukraina med å vinne krigen.