Etter som problemene i den amerikanske økonomien er blitt stadig mer alvorlige, er økonomi blitt det viktigste temaet i den amerikanske valgkampen.
I fjor måtte mer enn 400.000 amerikanere flytte fra hjemmene sine og overlate husene til bankene på grunn av betalingsproblemer.
Og millioner av amerikanere som har fått stadig høyere rente på boliglånene sine, vil trolig måtte gjøre det samm i løpet av året.
Subprimelån er lån med høy rente for dem med dårlig betalingshistorikk, som ikke kvalifiserer for å få vanlige boliglån med ordinære rentebetingelser.
Dette mener kandidatene:
Demokratene:
Hillary Clinton vil fryse renten på alle såkalte subprimelån i fem år, og gi folk 90 dager til å finne en løsning før de blir kastet ut. Hun vil også bruke 160 milliarder kroner på en kriseplan for boligmarkedet.
I tillegg vil hun innføre et langt bedre offentlig helsetilbud.
Barack Obama går inn for å hjelpe folk til å ta opp vanlige boliglån, slik at de etter hans oppfatning ikke lures til å ta opp såkalte subprimelån.
Også Obama er opptatt av at folk bruker enorme summer på private helseforsikringer slik at de ikke har råd til å betale andre utgifter, men i motsetning til Clinton vil reformere helsevesenet på en annen måte og gi skatteletter til de fattige og lavere middelklasse.
Republikanerne:
Også republikanske velgere er berørt av den økonomiske krisen, og president George W. Bush har de siste ukene gått inn for å bruke flere hundre milliarder kroner for å hjelpe folk til å beholde hjemmene sine.
Den republikanske kandidaten John Mc Cain går inn for reduksjoner i offentlige utgifter og gjøre skattelettelsene som president Bush har gått inn for permanente.
Republikaneren og forretningsmannen Mitt Romney, har tidligere president Ronald Reagan som forbilde, og går inn for enda større skattelettelser samt økt frihandel.
