– Utstøtt fordi de lukter vondt

Mandag ble statsbudsjettet for 2013 lagt fram, og en av budsjettpostene som økes betydelig er bistand for å fremme barne- og mødrehelse i fattige land.

Statsbudsjettet viser at 1 prosent av Norges samlede inntekter skal brukes på bistand. Det betyr at bistandsbudsjettet øker med 2,4 milliarder kroner til neste år.

Ifølge utenriksdepartementet skal 650 millioner kroner av det norske bistandsbudsjettet skal være øremerket til barn- og mødrehelse.

• Les: Slik påvirker statsbudsjettet norsk økonomi
  

Jobber for mødrehelse

Tallene fra statsbudsjettet er som musikk i ørene til gynekolog Cathrine Reimers, som har engasjert seg for å bedre barn- og mødrehelse i utviklingsland.

Et tilfeldig møte med en ung kongolesisk kvinne i 2004, gjorde et enormt inntrykk på den norske legen, som har vært ute i felten med Leger uten grenser ved flere anledninger.

– Jeg jobbet som allmennlege i jungelen og skulle gå på en visittrunde i klinikken. Der jeg møtte en ung kvinne som lå inne i et rom. Hun lå i en forferdelig stank i mørket sier Reimers til NRK.no.

Reimers hadde jobbet som gynekolog i fire år på Rikshospitalet, men hadde ikke sett noe lignende.

– Jenta var i elendig forfatning. Hun var vel nesten mer død enn levende. Jeg undersøkte henne forsiktig og kjente at det var et stort hulrom fra skjeden til både tarmen og blæren. Ut fra underlivet hennes rant det ut både urin og avføring, forteller legen.

– Hun døde et par dager etterpå. Jeg var så rystet, forteller hun til NRK.no.

– Kvinnene kan ikke kontrollere sin egen kropp

Den unge jenta i Kongo led av en lidelse som heter obstetrisk fistel.

Fistel er et hull i underlivet som kommer ved fødsler som stopper opp fordi barnet er for stor for morens bekken.

Når kvinnen ikke får fødselshjelp, kan en slik komplisert fødsel ta flere dager. Den langvarige slitasjen på underlivet fører til at det blir et hull slik at urin og avføringen lekker over i skjeden og renner rett ut av kroppen, uten at kvinnen har noen kontroll over dette.

– Mange av disse kvinnene bor i en del av verden hvor man ikke har tilgang til bind eller lignende. Du kan se den våte stripen som renner ned over beina deres, så vet du at dette er en av våre pasienter, forteller Reimers.

• Les: Fikk hull i underlivet

– Utstøtt av samfunnet

I tillegg til den fysiske påkjenningen, opplever også mange av kvinnene et voldsomt angrep på psyken.

– I de fleste tilfeller er barnet dødfødt. Disse kvinnene kommer seg så vidt levende gjennom en fødsel, hvor hun har mistet barnet sitt. Så oppdager hun at kroppen hennes ikke er det samme som før, sier Reimers.

– De blir etter hvert utstøtt fra samfunnet. De lukter vondt og tør derfor ikke forlate huset for å gå på markedet for å kjøpe mat, gå til kirken eller moskeen. Mange av dem blir også forlatt av mennene sine.

– Det er en forferdelig trist situasjon. Dette er unge kvinner som skulle starte livet sitt og så mistet de alt.

• Les: Hjerteskjærende møter
  

Viktigst å forebygge

Denne lidelsen rammer først og fremst kvinner i områder hvor de ikke får tilgang til en ordentlig fødselshjelp og der keisersnitt ikke er tilgjengelig.

Rundt 2 millioner kvinner lever med fistler i verden i dag, da nesten utelukkende i utviklingsland som Kongo og den sentralafrikanske republikk.

– Det er mulig å gjøre disse kvinnene friske ved hjelp av kirurgiske inngrep, forteller Reimers.

Hun mener at det er minst like viktig å forebygge denne lidelsen. Ifølge Leger uten grenser får mellom 50.000 og 100.000 nye kvinner får fistler hvert år.

Reimers er derfor veldig glad for at regjeringen har satt mødrehelse på agendaen og fulgt opp løftene med handling i statsbudsjettet.

– Vi må sørge for at vi har et ordentlig fødselstilbud, noe som innebærer at de skal få hjelp når de er gravide. De skal også ha tilgang til operasjonsstue hvor man kan utføre hastekeisersnitt når ting ikke går som det skal, sier hun.