Sammenstøtene de siste dagene har ikke bare ført til økt
splittelse mellom makedonere og albanere, men også blant
albanerne. Flertallet av albanerne, som bor i det nordvestlige hjørnet av landet, hadde håpet på en politisk løsning på kampen for like rettigheter. Men nå søker stadig flere seg til geriljaen, skriver journalisten Veton Latifi i nettavisen til Institute for War and Peace Reporting i London.
Misnøye
Dette kom tydelig til uttrykk onsdag, da det for første gang kom til væpnede sammenstøt mellom geriljaen og makedonske politistyrker i Tetovo, landets nest største by. Geriljaen inntok den gamle festningen fra tyrkertiden i åssiden over byen, og begynte å skyte bare en time før en varslet demonstrasjon i sentrum av byen.
Demonstrasjonen viste seg å bli den første markeringen av
folkelig støtte til geriljaen. Demonstrasjonen var arrangert av organisasjoner med tilknytning til det albanske opposisjonspartiet PDP og det nydannede NDP. Begge partiene er misfornøyd med det største albanske partiet DPA og dets leder Arben Xhaferi, som er representert i koalisjonsregjeringen med fem ministre.
De mener DPA ikke gjør nok for å gjennomføre reformer som skal bedre forholdene for det albanske mindretallet.
Rettigheter
Geriljaen sto for første gang fram i januar i år, etter et angrep på en politistasjon i nærheten av Tetovo. De siste ukene har geriljaen vært i kamp med regjeringsstyrker lenger øst langs grensen til Kosovo. Kampene ved Tetovo betyr en alvorlig opptrapping av konflikten.
Geriljaen krever slutt på undertrykkelsen av albanere og like rettigheter. Den vil at Makedonia skal få to delstater, en albansk og en makedonsk, i praksis en deling av landet. Den krever i tillegg en ny folketelling for å få bekreftet sin påstand om at albanerne utgjør 45 prosent av befolkningen i Makedonia, ikke 25 prosent som regjeringen sier.
Albanerne i Makedonia står samlet bak kravet om anerkjennelse og likestilling, men de er uenige om virkemidlene. Mange har mistet tiltroen til de albanske politiske partiene og deres evne og muligheter til å bedre forholdene.
Væpnet kamp
Vi har valgt væpnet kamp siden vi ikke har oppnådd våre mål med politiske virkemidler, sier Fazli Veliu, som sies å være lederen for UCK-geriljaen. Veliu er ettersøkt av politiet som mistenkt for et bombeangrep i sin hjemby Krcevo i 1998, noe han selv benekter.
Veliu avviser at geriljaen kjemper for et Stor-Albania.
Vi støtter Makedonias integritet, men vi vil ha like
rettigheter, vårt eget flagg, språk og vår nasjonale identitet, sier Veliu i et intervju med det italienske nyhetsbyrået Ansa. Regjeringen har gjort det klart at den ikke vil forhandle med terroristene.
Før kampene ved Tetovo begynte, sa geriljaen at strategien var å utvide den væpnede konflikten også til andre store byer som Gostivar og hovedstaden Skopje.
Russland
Russland kom i dag med skarp kritikk av NATOs rolle på Balkan, og ga NATO skylden for den siste uroen i Makedonia og på grensa mellom Kosovo og resten av Serbia.