Hopp til innhold

Obama, moren og helsereformen

Barack Obama har opplevd på nært hold hva det vil si å slite med å betale sykehusregninger.

Barack Obama

Barack Obama satser mer eller mindre sitt presidentembet på å få refomert USAs helsesystem - som han har sett baksiden av.

Foto: Saul Loeb / Scanpix/AFP

Historien om hans kreftsyke mor, som måtte bruke sine siste krefter til å krangle med forsikringsselskapene, har vært selve drivkraften i hans kamp for å reformere det amerikanske helsevesenet.

Han fortalte historien om moren Ann Dunham først i sin valgkampvideo fra 2007, og han fortsetter å fortelle den i den opphetede kampen som nå pågår. Sist på et møte om helsereformen i Strongville, Ohio.

- Jeg er her på grunn av min mors erfaringer. Hun var dødende. De siste seks månedene før hun døde, var hun stadig på telefonen med forsikringsselskapet fra rommet på sykehuset, fortalte presidenten.

Obamas blogg: I Still Belive We Can Do What's Right

Clintons kræsj

Det er 17 år siden en annen demokratisk president sto framfor Kongressen og erklærte at helsesystemet hadde spilt fallitt:

Men Bill Clintons forsøk på å innføre helseforsikring for alle kræsjlandet - og alt det som var ille, er blitt verre.

  • Millioner som mister helseforsikringen når de mister jobben - for de fleste er de to knyttet sammen.
  • Millioner som ikke har råd til forsikring eller er underforsikret.
  • Millioner som risikerer å miste alle sparepengene sine ved alvorlig sykdom eller et sykehusopphold.
  • Forsikringsselskaper som har tjent seg rik og mektige og som kan skalte og valte med menneskeskjebner. Som å si nei til å forsikre en som ikke er 100 prosent frisk - eller droppe en eksisterende kunde som er blitt en for stor utgiftspost.

Systemet som Obama sier virker bedre for forsikringsselskapene enn for det amerikanske folket, er også et system som fører til at USA bruker mer på helsestell enn noe annet land i verden.

Selv om flere titalls millioner mennesker faller utenfor.

Få stemmer unna

Nå ser det ut til at president Obama kan få vedtatt en helsereform som vil redusere den galopperende veksten i offentlige helseutgifter, som gir helsetjenester til alle til en overkommelig pris og som bedrer kvaliteten på helsetilbudet folk får.

Han har måtte droppe ønsket om en offentlig forsikringsordning som skulle konkurrere med de private forsikringsselskapene. Men 32 millioner amerikanere som i dag står uten helseforsikring vil få det.

Det skal skje gjennom utvidelsen av Medicaid-ordningen for de aller fattigste, med statssubsidier til lavinntekts-familier som ikke har helseforsikring gjennom jobben - og ved opprettelsen av «forsikringsbørser»" i det offentliges regi.

Der vil folk kunne slå seg sammen og forhandle seg fram til gode gruppeavtaler med forsikringsselskapene. Og alle amerikanere skal heretter måtte tegne helseforsikring, med bøter til dem som ikke gjør det.

Men til gjengjeld for alle disse nye kundene, må de private forsikringsselskapene finne seg i at de ikke lenger kan si nei til å dekke en som har et kronisk helseproblem eller en tidligere skade.

De vil heller ikke kunne øke forsikringspremien ubegrenset.

Protester mot Obama

Utenfor møtelokalet i Strongsville hadde de som ikke ønsker helsereform samlet seg til protest.

Foto: Charles Dharapak / Scanpix/Reuters

Spøkelse staten

- Staten er i ferd med å ta over vårt helsesystem og det vil vi ikke ha noe av. Dette vil ikke bare påvirke en sjettedel av vår økonomi, men enhver amerikaner, mener den republikanske kongressmannen Mike Pence.

Republikanerne er i mot forslaget til helsereform - de mener at regningen på antatte 940 milliarder dollar over 10 år er for høy, at reformen smaker av sosialisme og at folk får et dårligere helsetilbud med statlig innblanding.

Men det er ikke republikanerne som er Obamas problem i disse siste timene før avstemningen i Representantenes hus.

Det er et trettitall av hans egne demokratiske partifeller.

De støtter foreløpig ikke forslaget - først og fremst fordi de mener ordlyden er for svak når det gjelder forbud mot statlig penger til abort eller fordi de representerer distrikter med mange republikanere og frykter velgernes dom i november.

Abortmotstanderne kan være på glid - til og med katolske sykehus og nonner mener det er moralsk riktig å stemme for helsereformen.

Presidenten ringer nå personlig til hver av kongressrepresentantene som sitter på gjerdet - eller kaller dem inn til et møte - for å få dem til å stemme ja.

Blant annet ved å slå i bordet med tall som viser at et mer effektivt og kostnadsbevisst helsesystem betyr kutt i underskuddet på statsbudsjettet med 138 milliarder dollar innen 2019. Og med det nidobbelte i tiåret etter.

For det er et langstidprosjekt det er snakk om. Og selv om president Obama trolig får helsereformen til undertegning søndag, er dette bare slutten på begynnelsen av den største omveltningen i det amerikanske helsevesenet på 40 år.

Barack Obama

En synlig glad president etter møtet. Barack Obama har lagt hele sin presidenttyngde inn i saken og reist rundt for å snakke om reformen på folkemøter over hele USA.

Foto: Mark Duncan / Scanpix/AP

SISTE NYTT

Siste nytt