Obama: – Slipp Suu Kyi fri

President Barack Obama ber om at demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi løslates. – Valget i Burma er verken fritt eller rettferdig, sier han.

Aung San Suu Kyi har site fengsla i 20 år

Aung San Suu Kyi har sittet fengslet i 20 år. Obama benytter valget til å legge press på Burma.

Foto: Itsuo Inouye / Ap

Obama krev at Suu Kyi blir sleppt fri

USA-president Barack Obama meiner valet i Burma ikkje er rettferdig. Han krev at demokratiforkjemparen Aung San Suu Kyi blir sleppt fri.

Foto: JIM YOUNG / Reuters

Burma holder sitt første valg på 20 år i dag. Den amerikanske presidenten, som er på Asia-reise for tiden, benytter anledningen til å legge press på Burma.

Boikotter valget

– Vi gjentar vårt krav til burmesiske myndigheter om å løslate Aung San Suu Kyi og alle politiske fanger. Det må skje nå, og det må skje uten vilkår, sier Obama fra den indiske byen Mumbai, der han for tiden oppholder seg.

Utanriksminister i USA, Hillary Clinton fordømte i natt valget i Burma og krever en kommisjon for å granske brudd på menneskerettighetene i landet. Obama har også tidligere bedt om at at Suu Kyi løslates .

Aung San Suu Kyi, som har sittet i husarrest det meste av tiden siden forrige valg i 1990, kommer ikke til å delta i valget. Hun og hennes parti NLD boikotter valget .

– Alt annet enn rettferdig

Demokratiaktivistar demonstrerer mot valet

Demokratiaktivistar demonstrerer mot valet i Burma.

Foto: DAMIR SAGOLJ / Reuters

– Valget som finner sted i Burma nå vil bli alt annet enn fritt og rettferdig. Folket i Burma har altfor lenge blitt nektet retten til å bestemme sin egen skjebne, sier Obama.

Bevæpnede vakter i militærkjøretøy kjører gjennom gatene i hovedstaden Rangoon valgdagen. Også i stemmelokalene er det militære til stede.

Redde for å snakke om valget

Anders Magnus

Anders Magnus følger valget Burma fra Shiang Mai i Thailand.

Foto: NRK

NRKs Asia-korrespondent Anders Magnus er i Shiang Mai i Thailand, rett ved grensen til Burma. Magnus forteller at burmesere er redde for å snakke om valget og om hva de skal stemme.

– De frykter at de kan bli fratatt identitetskortene sine og dermed har de ingen rettigheter lenger. De er ikke rettmessige borgere av Burma. De kan miste alle sosiale tilbud som skole og helsetilbud.

– Det er et omfattende angivernett i Burma og i Thailand. Hvordan merkes det?

– De som kommer fra Burma og over til Thailand vil helst ikke snakke om valget i det hele tatt. De er redde for å si om de skal stemme eller ikke. De frykter at noen i nærheten hører hva de sier, og rapporterer det videre til sikkerhetspolitiet og militærmyndighetene i Burma.

SISTE NYTT

Siste nytt

Unge russiske artister støtter Navalnyj: – Vi må slutte å finne oss i dette

Unge russiske skuespillere og musikere blir utsatt for kraftig kritikk i statlige medier. Det skjer etter at de har støttet opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj i sosiale medier.