NRK Meny
Normal

Signerer helsereformen i dag

USAs president Barack Obama setter sin signatur på Demokratenes helsereform allerede i ettermiddag. - Jeg har sjelden sett ham så glad som på søndag, forteller rådgiver.

Barack Obama
Foto: Jim Watson / Scanpix/AFP

Ifølge nyhetsbyrået AFP vil Obama holde en understegningssseremoni litt over klokken 16 norsk tid i ettermiddag, hvor han vil sette navnetrekket sitt på den nye loven som Representantenes hus vedtok på mandag.

David Axelrod, rådgiver i Det hvite hus

David Axelrod har smilt seg gjennom TV-kanalene.

Foto: Alex Brandon / Scanpix/AP

David Axelrod, som er en av Obamas nærmeste rådgivere, som var hans valgkampgeneral og som har kjent ham i flere år, beskriver presidenten som ubeskrivelig glad.

- Utenom familiære ting, har jeg aldri sett ham så glad noen gang. Selv ikke på valgnatten under presidentvalget var han så begeistret som da Representantenes hus fikk gjennom reformen, sier Axelrod til CNN.

Loven innebærer den største endringen i det amerikanske helsesystemet siden Lyndon B. Johnson revolusjonerte det på 1960-tallet.

Stabssjef i Det hvite hus Rahm Emmanuel og helseminister Kathleen Sebelius

Stabssjef Rahm Emanuel og helseminister Kathleen Sebelius var minst like blide som sjefen mens han snakket på mandag.

Foto: Jason Reed / Scanpix/Reuters

Men det er ikke bare Obama som er glad. Det har bredd seg en lettelsen blant hele Obamas stab og regjering og Demokratene på Capitol Hill - selv om ikke slaget er helt over.

Slag to står i Senatet

Nå begynner slag nummer to. Og Republikanerne har allerede lovet å stikke de kjeppene i de hjulene de kan.

Obama må først signere loven som Representantenes hus vedtok på mandag.

Fordi dette var en blåkopi av loven Demokratene i Senatet fikk vedtatt på juleaften, regnes loven som vedtatt når Obama har satt på sin signatur.

Representantenes hus og Senatet hadde opprinnelig hvert sitt lovforslag.

Disse skulle sys sammen til ett før det gikk til Obama for undertegning.

Da Demokratene tapte plassen etter Edward Kennedy i Senatet før jul, kom de i stemmenød i forhold til den planlagte fremgangsmåten

Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi

Nancy Pelosi signerer helsereformen som ble vedtatt i Representantenes hus.

Foto: Getty Images/Alex Wong / Scanpix/AFP

Løsningen ble den man så på mandag, at Representantenes hus vedtok Senatets lovforslag som sitt, samt sendte med en stor bunke vedtatte endringer.

Det er disse endringene Senatet nå må stemme over, for at også de skal bli gyldige. Og det er her den omstridte «Reconciliation»-prosedyren kommer inn.

I vanlige avstemninger har mindretallet muligheten til å ta i bruk såkalt «filibuster», for å forhindre at dagsorden blir vedtatt og dermed at kontroversielle saker blir lagt frem. Slik som helsereformen.

For å stanse «filibuster», må Demokratene ha flertall på 60 mot 40 stemmer. Dette mistet de i november.

Ved bruk av «Reconciliation» slipper man avstemning av dagsorden og saker, altså endringene i lovforslaget, kan vedtas med allminnelig flertall, som Demokratene har med sine 59 senatorer.

Men ikke alle de demokratiske sentorene er for reformen som ligger på bordet.

Skulle det tilspisse seg, har Obama og Demokratenes senatsleder Harry Reid ringreven Joe Biden i ermet. Visepresidenten er nemlig formelt leder av Senatet og har en stemme god som noen.

Biden var senator i flere tiår, og kjenner Senatets politiske renkespill bedre enn de fleste.

Avstemningen i Senatet er forventet å bli en langdryg affære. I bunn ligger regelen om 20 timers behandlingstid, men ingen tror ting er gjort unna så kjapt.

For reglene tillater også alle mulige tillegg, og det er ventet at Republikanerne vil bruke det som finnes av taktikkeri for å hindre budsjettvedleggene i å bli vedtatt.

De mest optimistiske håper på en uke.

- Senatet er komplisert, og det har heller ikke den nødvendige disiplinen som Representantens hus har, sier jusprofessor Tim McBride ved Washington University i Missouri til CNN.

Demokratene tror likevel de har nødvendig kontroll på sine.

Skadebegrensing

I mens legger Obama selv ut på helseturne fra torsdag av.

Han har allerede holdt en rekke folkemøter for å overbevise velgerne om at helsereformen er bra for de fleste amerikanere og bra for USA.

Demokratene planlegger å kjøre hardt på de mest populære tiltakene i reformen, at forsikringsselskapene ikke kan nekte barn eller voksne med sykdom, det samme med voksne. Eller at selskapene ikke lenger kan si opp forsikringene hvis forsikringstakeren blir syk. De spør allerede nå hvorfor Republikanere nekter vanlige folk disse rettighetene.

Republikanerne vet at dette er et minefelt, og kjører hardt på øke skatter og de offentlige pengene som skal brukes.

Inn i valgkampen

Obama er også beredt til å drive valgkamp mot mellomvalget i november som takk til de som stemmer for helsereformen i forvissning om at dette kan koste dem plassen i Kongressen.

USAs president Barack Obama og visepresident Joe Biden

Presidenten og visepresidenten på mandag.

Foto: Jim Watson / Scanpix/AFP

- Presidenten er fullt klar over den politiske kostnaden, heter det fra Det hvite hus.

Hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet skal på valg i november. Representantenes hus har 435 medlemmer, som er på valg annenhvert år. Senatet har 100 senatorer, hvor en tredjedel skiftes ut annenhvert år.

Mange av setene Demokratene erobret ved de to siste valgene ligger i tradisjonelle republikanske distrikter. Republikanerne har blinket seg ut «50 sårbare kandidater» .

Demokratene ser det samme kartet, og er beredt til å gi disse kandidatene både økonomisk støtte og valgmedarbeidere - foruten presidentens innsats.

Klarer ikke vedto-grensen

John McCain har allerede vært ute og truet med at de vil omgjøre lovvedtaket og overstyre presidentens vedto hvis Republikanerne erobrer flertallet ved Kongressvalget i november.

Etter at diverse professorer har bedrevet enkel matematisk beregning, fastlår flere av dem at dette skal godt gjøres. For i begge kamre trengs det da to tredeler flertall, og det mener flere er uoppnåelig.

For å få flertallet i Representantens hus, trenger Republikanerne 40 nye seter.

- Demokratene ville uansett ligget an til å tape rundt 20 av setene i Representantenes hus - helsereform eller ei. Det partiet som sitter med makten, taper alltid i mellomvalg, sier professor i statsvitenskap Michael Traugott ved Universitetet i Michigan til AFP.

- Men at Republikanernes skal klare ytterligere 20, anser jeg som urealistisk, sier han.

- Republikanerne kan selv risikere å bli straffet, spesielt av uavhengige velgere i svingstatene. Partiet har både gått i kompaniskap med den svært konservative Tea Party-bevegelsen og nå truer de også med fremtidig samarbeid. Det er et høyt strategisk spill å bli partiet «nei til alt», mener Traugott.

Han anser det som mer avgjørende at økonomien tar seg opp til 2012 som for gjenvalgssjansene til Obama, enn helsereformen og republikansk krigføring.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt