Tyrkia er det siste stoppestedet på Obamas åtte dager lange utenlandsreise, og det første muslimske landet han besøker som president.
Obama har som mål å bedre forholdet til den muslimske nasjoner. Tyrkia regnes som en vestlig skanse og et brohode, inn i den muslimske og arabiske verden.
Landet huser flere NATO-baser, og Obama sa i dag at han ønsker å gjenoppbygge et sterkt forhold mellom de to nasjonene.
Forholdet mellom USA og Tyrkia var på frysepunktet under Bush-regjeringen. Obama mente - i motsetning til sin forgjenger - at USAs forhold til muslimske land ikke bare må defineres ut i fra jakten på Al Qaida. Det gjelder også Tyrkia.
- Krigen mot Al Qaida er ikke en krig mot islam, sa Obama i dag.
Folkemord eller ikke
Men det var den eldgamle striden mellom Tyrkia og Armenia som tok store deler av pressekonferansen.
Armenerne hevder at millioner av mennesker døde i konflikten som startet på 1890-tallet og som toppet seg under 1. verdenskrig hvor 1,5 millioner armere mistet livet.
Mange historikere og andre nasjoner kaller det som skjedde en massaskre og folkemord.
I Tyrkia er det forbudt å hevde at armenerne ble utsatt for dette.
Den franske nasjonalforsamlingen vedtok i 2007 at det derimot er å betrakte som lovbrudd å benekte at en massakre fant sted. Det bor en stor koloni av eksil-armenere i Frankrike.
Les:
En kongresskomité i USA fulgte samme år Frankrikes eksempel, til tross for at sterke advarsler fra Bush-regjeringen om at dette kom til å skape trøbbel i forholdet til Tyrkia.
Les:
Også Barack Obama brukte ordet folkemord under den amerikanske presidentvalgkampen. Dette ble han presset på av tyrkisk pressen under dagens pressekonferanse i Ankara.
Obama sto fast på ordvalget, men sa seg villig til å støtte opp om forhandlingene mellom Tyrkia og Armenia, slik at de lykkes og at gammel fiendeskap mellom de to nabolandene begraves.
- Fingrene av fatet
Armenia-konflikten er også en del av bakteppet når det gjelder mulig tyrkisk EU-medlemskap.
EU vedtok i 2004 å åpne for medlemssamtaler, men krevde blant annet bedre respekt for menneskerettighetene, blant dem ytringsfrihet og sikring av minoriterers rettigheter samt andre demokratiske reformer i tillegg til at Kypros-konflikten må løses. De siste årene er det ikke gjort framgang i verken i den ene eller andre retningen.
Obama mener at EU-medlemskap ville være en viktig del av Tyrkias integrering i Vesten - og en styrke for Europa.
Han oppfordret i dag Tyrkia til å "gire opp" reformene som skal til for at landet oppfyller EUs krav.
I går, da han var innom temaet, fikk han kjapt beskjed fra Frankrike om å holde fingrene av fatet.
President Nicolas Sarkozy svarte på fransk TV at det er opp til EU selv å bestemme hvem som får slippe inn. Mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel, noe mer diplomatisk, sa at båndet EU-Tyrkia er svært viktig men at den fremtidige statusen til Tyrkia er fortsatt åpen for diskusjon.
I helgen var Obama svært sentral i overtalelsene for å få Tyrkia til å godta danske Anders Fogh Rasmussen som ny Nato-sjef. De tyrkiske lederen var raus med rosen til Obama, etter at de svelget både den ene og andre kamelen og godtok Fogh Rasmussen.
Les:
ogLes:
ogPå terrorliste
Et annet spørsmål som skaper krøll i Tyrkias EU-forhold, er kurderspørsmålet. Det kom også opp i dag.
Det kurdiske arbeiderpartiet PKK som kjemper for et selvstyrt Kurdistan, er for den tyrkiske regjeringen jevntgodt med terrorister.
Mens andre EU-land har hatt et mer moderat forhold til bevegelsen. En kurdidsk radiostasjon som sender fra Danmark, var også en av de tyrkiske innvendingene mot Fogh Rasmussen som NATO-sjef.
Obama gjorde det klart at PKK står på USAs observasjonsliste over terrororganisasjoner. Dette klangt svært godt i vertenes ører.
Mens Obama talte, viste unge og gamle tyrkere sin misnøye med både Obama og USA. Det tyrkiske kommunistpartiet arrangerte demonstrasjoner i både Ankara og Istanbul, med plakater som bar teksten "Yankee go home".
Da var mottakelsen en annen i mediene.
«Velkommen herr president! Du er kommet til et land som er USAs venn. Men hjertet vårt er blitt knust de siste åtte årene. Det er på tide å reparere de knuste hjertene. Velkommen til Tyrkia!» skriver avisen Hurriyet.
I morgen forflytter presidenten og hans følge til den historiske storbyen Istanbul.