Hopp til innhold

Obama på diplomatisk line

En konflikt fra 1800-tallet dominerte da president Barack Obama holdt pressekonferanse i Ankara i dag.

USAs president Barack Obama og Tyrkias president Abdullah Gul
Foto: Jason Reed / REUTERS

Tyrkia er det siste stoppestedet på Obamas åtte dager lange utenlandsreise, og det første muslimske landet han besøker som president.

Obama har som mål å bedre forholdet til den muslimske nasjoner. Tyrkia regnes som en vestlig skanse og et brohode, inn i den muslimske og arabiske verden.

Landet huser flere NATO-baser, og Obama sa i dag at han ønsker å gjenoppbygge et sterkt forhold mellom de to nasjonene.

Video nsps_upload_2009_4_6_18_50_12_2616.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Obama ber Tyrkia om godt vær. Trykk på bildet for å se video.

Forholdet mellom USA og Tyrkia var på frysepunktet under Bush-regjeringen. Obama mente - i motsetning til sin forgjenger - at USAs forhold til muslimske land ikke bare må defineres ut i fra jakten på Al Qaida. Det gjelder også Tyrkia.

- Krigen mot Al Qaida er ikke en krig mot islam, sa Obama i dag.

Folkemord eller ikke

Men det var den eldgamle striden mellom Tyrkia og Armenia som tok store deler av pressekonferansen.

Armenerne hevder at millioner av mennesker døde i konflikten som startet på 1890-tallet og som toppet seg under 1. verdenskrig hvor 1,5 millioner armere mistet livet.

Mange historikere og andre nasjoner kaller det som skjedde en massaskre og folkemord.

I Tyrkia er det forbudt å hevde at armenerne ble utsatt for dette.

Den franske nasjonalforsamlingen vedtok i 2007 at det derimot er å betrakte som lovbrudd å benekte at en massakre fant sted. Det bor en stor koloni av eksil-armenere i Frankrike.

Les: Fransk lov provoserer Tyrkia

En kongresskomité i USA fulgte samme år Frankrikes eksempel, til tross for at sterke advarsler fra Bush-regjeringen om at dette kom til å skape trøbbel i forholdet til Tyrkia.

Les: Problematisk med resolusjon om armensk folkemord

Også Barack Obama brukte ordet folkemord under den amerikanske presidentvalgkampen. Dette ble han presset på av tyrkisk pressen under dagens pressekonferanse i Ankara.

Obama sto fast på ordvalget, men sa seg villig til å støtte opp om forhandlingene mellom Tyrkia og Armenia, slik at de lykkes og at gammel fiendeskap mellom de to nabolandene begraves.

- Fingrene av fatet

Armenia-konflikten er også en del av bakteppet når det gjelder mulig tyrkisk EU-medlemskap.

EU vedtok i 2004 å åpne for medlemssamtaler, men krevde blant annet bedre respekt for menneskerettighetene, blant dem ytringsfrihet og sikring av minoriterers rettigheter samt andre demokratiske reformer i tillegg til at Kypros-konflikten må løses. De siste årene er det ikke gjort framgang i verken i den ene eller andre retningen.

Obama mener at EU-medlemskap ville være en viktig del av Tyrkias integrering i Vesten - og en styrke for Europa.

Han oppfordret i dag Tyrkia til å "gire opp" reformene som skal til for at landet oppfyller EUs krav.

I går, da han var innom temaet, fikk han kjapt beskjed fra Frankrike om å holde fingrene av fatet.

President Nicolas Sarkozy svarte på fransk TV at det er opp til EU selv å bestemme hvem som får slippe inn. Mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel, noe mer diplomatisk, sa at båndet EU-Tyrkia er svært viktig men at den fremtidige statusen til Tyrkia er fortsatt åpen for diskusjon.

I helgen var Obama svært sentral i overtalelsene for å få Tyrkia til å godta danske Anders Fogh Rasmussen som ny Nato-sjef. De tyrkiske lederen var raus med rosen til Obama, etter at de svelget både den ene og andre kamelen og godtok Fogh Rasmussen.

Les: - Sensur den egentlige fiende og Vil ikke beklage karikaturer

Les: Danmark får NATO-toppjobb og Nektar å godta Fogh Rasmussen

På terrorliste

Et annet spørsmål som skaper krøll i Tyrkias EU-forhold, er kurderspørsmålet. Det kom også opp i dag.

Det kurdiske arbeiderpartiet PKK som kjemper for et selvstyrt Kurdistan, er for den tyrkiske regjeringen jevntgodt med terrorister.

Mens andre EU-land har hatt et mer moderat forhold til bevegelsen. En kurdidsk radiostasjon som sender fra Danmark, var også en av de tyrkiske innvendingene mot Fogh Rasmussen som NATO-sjef.

Det tyrkiske kommunistpartiet arrangerte protester i Istanbul og Ankara i forbindelse med Obama-besø

Obama var ikke like velkommen av alle.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP

Obama gjorde det klart at PKK står på USAs observasjonsliste over terrororganisasjoner. Dette klangt svært godt i vertenes ører.

Mens Obama talte, viste unge og gamle tyrkere sin misnøye med både Obama og USA. Det tyrkiske kommunistpartiet arrangerte demonstrasjoner i både Ankara og Istanbul, med plakater som bar teksten "Yankee go home".

Da var mottakelsen en annen i mediene.

«Velkommen herr president! Du er kommet til et land som er USAs venn. Men hjertet vårt er blitt knust de siste åtte årene. Det er på tide å reparere de knuste hjertene. Velkommen til Tyrkia!» skriver avisen Hurriyet.

I morgen forflytter presidenten og hans følge til den historiske storbyen Istanbul.

SISTE NYTT

Siste nytt