Hopp til innhold

Obama skrev historie i natt

Barack Obama fikk i natt nok delegater for å bli valgt til Demokratenes presidentkandidat. Og er første afro-amerikaner som stiller i presidentvalget.

Barack Obama og kona Michelle
Foto: EMMANUEL DUNAND / AFP

Obama brøt i natt grensen på 2118 delegater som må til for å være sikret presidentnominasjonen.

- Dette nominasjonsvalget er kommet til veis ende. Og jeg kan nå stå her og si at jeg vil bli det demokratiske partiets presidentkandidat, erklærte Barack Obama i St. Paul, Minnesota til enorm jubel fra 30.000 tilhengere.

Obama-kampanjens valgmøtet ble holdt på den samme arenaen som Republikanerne til høsten vil velge senator John McCain som sin kandidat.

- Dette øyeblikket markerer slutten på et kapitel og starten på en ny, slo Obama fast.

Nett-TV: Erklærer seg som vinner

Historisk øyeblikk

For Barack Obama er nå historisk.

Han er den første afro-amerikaner fra ett av de to store partiene som etter all sannsynlighet nomineres til å bli presidentkandidat. Og han vil være den historiske kandidaten som slo ut en annen historisk kandidat, den første kvinnen som politisk overlevde nominasjonsprosessen til siste valg.

Michelle og Barack Obama etter nominasjonsseieren

Michelle og Barack Obama kan bli det første svarte presidentparet.

Foto: JEFF HAYNES / REUTERS

Det var da tallene viste at Obama kom til å få minst fem delegater fra South Dakota i tillegg til at seks superdelegatene tirsdag erklærte sin støtte til Obama, at nominasjonsgrensen ble brutt.

Det spilte ingen rolle at Hillary Clinton vant delstaten med solid margin. Montana, hvor valglokalene stengte en time senere og som Obama vant, bare sikret seieren og satte seierspunktumet.

Obama har medregnet disse statene nå støtte fra til sammen 2156 delegater, hvorav 1762 valgte delegater og 394 superdelegater.

Hillary Clinton på sin side har 1923 delegater, 1637 bundne og 286 superdelegater.

Nett-TV: Har ikke bestemt seg

Roste konkurrenten

Valgmøte i St. Paul markerte slutten på en nominasjonsprosess som man i lengde må tilbake til Bill Clintons første kampanje i 1992 for å finne tilsvarende til. Fem måneder tok den.

En seierssikker Obama talte som en predikant på et hallelujamøte. Og folkemengden ville i starten knapt slippe ham til blant jubelropene.

- Jeg vil takke min motkandidat Hillary Clinton. Jeg er blitt en bedre kandidat takket være henne. Hun har skrevet historie ved dette valget, ikke bare fordi hun er kvinne som har gjort noe ingen kvinne før har gjort før henne.

- Men fordi hun er en leder med mot, viljestyrke og engasjement som folk ser opp til og som fortsatt vil være sentral i arbeidet for våre hjertesaker, sa Obama og gratulerte henne samtidig med seieren i South Dakota.

Dette er vårt øyeblikk og vår tid.

Barack Obama

Selv om Obama vant flest delstater og altså har sikret seg flest delegater, ender Clinton opp med flere stemmer enn ham totalt sett, uansett regnestykker med og uten ekskluderte delstater.

Nær 18 millioner har stemt på Clinton, mange av dem hvite, kvinner og velgere tilhørende arbeiderklassen. For å vinne presidentvalget 4. november vet både Obama og hans rådgivere at flertallet av disse må stemme på Obama skal det bli demokratisk seier.

Med det samme han var i gang med rosen, skrøt han av samtlige av partiets kandidater som stilte da nominasjonsprosessen tok til i januar.

- I dette avgjørende øyeblikket, bør partiet være stolt over at vi stilte med de sterkeste demokratiske kandidatene noensinne, sa Obama.

Men den sterkeste ved siden av Obama selv, kastet ikke kortene i natt slik mange i partiet og Obama-kampanjen hadde håpet på - selv om hun delvis erkjente slutten.

Les: Slutten - men ikke slutten

Les: - Kan bli visepresident

Samtidig startet den lange valgkampen - mellom det som etter all sannsynlighet blir mellom John McCain og Barack Obama.

- Dette er vårt øyeblikk og vår tid. Det er nå nye ideer skal frem, det er nå det skal bli en ny retning for landet. Ferden vil bli vanskelig og lang, men vi skal nå frem, erklærte Obama høystemt på sin etterhvert velkjente og karakteristiske måte.

Folkemengden jublet - mens i Louisiana hadde John McCain alt harselert med hvilken endring USA trenger og ikke trenger.

Superdelegater har talt

Det flere av partiets superdelegater mente trenges, var en avklaring i nominasjonsvalget. Seks nye superdelegater, som hittil har holdt seg nøytrale, erklærte tirsdag sin støtte til Obama og gjorde at han sto igjen som seiersherren i natt.

En av dem som syntes tiden var inne var James Clyburn, nummer tre av Demokratene i det amerikanske parlamentet og den mest fremtredene afro-amerikaner i det demokratiske partiet. Han gav sin støtte til Obama.

Se: Viktige svarte i USAs historie

Også tidligere president Jimmy Carter signaliserte sin støtte til Obama, selv om dette var ventet ut i fra tidligere signaler.

Ifølge The New York Times vil flere kongressrepresentanter nå som de siste valgene er over, komme offentlig frem med hvem de ønsker som sin kandidat. Det regnes med at flertallet ender hos Obama.

Montana og South Dakota

Det skal fordeles 16 delegater i Montana og 15 i South Dakota etter nattens valg.

Når 99 prosent av stemmene er talt opp i South Dakota leder Clinton klart med 55 mot 45 prosent.

Samtidig viser resultater når 66 prosent av stemmene er talt opp, at Obama vil vinne Montana med 57 prosent mot Clintons 40 prosent.

South Dakota,demokratene

Navn

Prosent

Delegater

Hillary Clinton

55

9

Barack Obama

45

6

Delegater: 23

Superdelegater: 8

Valgte delegater: 15

South Dakota

Primærvalg

3. juni

Montana, demokratene

Navn

Prosent

Delegater

Barack Obama

57

9

Hillary Clinton

41

7

Delegater:25

Superdelegater: 9

Valgte delegater: 16

Montana

Primærvalg

3. juni

Stillingen blant demokratene