Åtte drept i amerikansk angrep mot Pakistan

Minst åtte mennesker ble drept i angrepet i Nord-Waziristan, opplyser lokale etterretningskilder. Fire mennesker ble såret i angrepene.

Dette er det første angrepet siden Osama bin Laden ble drept.

– Et område og et kjøretøy ble angrepet av amerikanske førerløse fly i Datta Khel-området i Nord-Waziristan. Åtte ble drept, sa en etteretningskilde til AFP.

Flere angrep

USA har gjennomført en rekke angrep i Pakistan med førerløse fly, men angrepet mot Osama bin Ladens skjulested i Abbottabad har skjerpet kritikken mot USA og mot pakistanske myndigheters samarbeid med amerikanerne i kampen mot terror.

Pakistanske myndigheter sier de ikke visste om at angrepet mot Nord-Waziristan skulle skje fredag.

Utenrikskommentator Gro Holm sier droneangrepet ikke nødvendigvis skaper ytterligere spenninger i forholdet mellom Pakistan og supermakten.

– Det er allerede et stort sinne i befolkningen, så slik sett er fallhøyden mindre enn på lenge. Dermed har man ikke mye å tape på å gjennomføre droneangrep så nær etter bin Ladens død, sier Holm.

Anstrengt forhold

USA og Pakistan har hatt et avhengighetsforhold til hverandre helt siden opprettelsen av Pakistan. Men forholdet har til tider vært anstrengt.

Da staten Pakistan så dagens lys i 1947, så landet mot Vesten da det skulle meisle ut sin egen politikk. Det var vel så mye et utslag av at nabolandet India så mot Sovjetunionen som et ønske om å innføre vestlige ideologier.

Fra midten av 1950-tallet og gjennom hele 60-tallet ble forholdet til USA styrket. De to landene undertegnet en felles forsvarsavtale, og president Mohammed Ayub Khan lot også USA etablere en hemmelig militærbase på pakistansk jord.

USA stilte seg på Pakistans side da Bangladesh i 1971 kjempet for å bli selvstendig, og sørget også for å forsyne pakistanerne med våpen.

Samarbeidet surnet

Men da Zulfikar Ali Bhutto kom til makten samme år, begynte forholdet til USA å surne. Det begynte med Bhuttos forsøk på å overtale amerikanerne til å innføre sanksjoner mot India etter at India hadde foretatt atomprøvesprengninger like ved grensen til Pakistan.

På slutten av 1970-tallet og gjennom store deler av 1980-tallet brukte CIA og den pakistanske etterretningstjenesten milliarder av dollar for å trene opp den pakistanske hæren og bevæpne mujahedinbevegelsen i kampen mot det sovjetstøttede regimet i Afghanistan.

Men til tross for det nære samarbeidet begynte USA etter hvert å bli skeptisk til Pakistans ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Da Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989, stanset president George Bush all økonomisk og militær støtte til Pakistan.

Anerkjente Taliban

I 1997 anerkjente Pakistan Taliban-styret som Afghanistans rettmessige regjering og opprettet gode kontakter med regimet.

Året etter ba USA myndighetene i Islamabad om hjelp til å få Taliban til å utlevere al-Qaida-lederen Osama bin Laden fra Afghanistan. Han var ettersøkt for bombeangrepene mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania, som al-Qaida sto bak.

Men Pakistan svarte aldri på henvendelsen fra Washington. At Pakistan samme år gjennomførte fem atomprøvesprengninger, hjalp heller ikke på forholdet, og USA innførte omfattende økonomiske og militære sanksjoner mot Pakistan.

Krigen mot terror

Men etter terrorangrepene 11. september 2001 endret ting seg. USA forsto at Pakistan var strategisk viktig, og lettet på flere av sanksjonene. Det tok ikke lang tid før Pakistan ble en av USAs nærmeste allierte i krigen mot terror.

President Pervez Musharraf gikk med på å hjelpe amerikanerne til å fjerne Taliban fra makten i Afghanistan, der man trodde bin Laden gjemte seg.

Pakistan lovte å hjelpe USA i jakten på radikale islamister, og bidro blant annet til pågripelsen Khalid Sheik Mohammed, en av al-Qaidas ledere.

I 2003 ga USA Pakistan 3 milliarder dollar mot at Pakistan lovte å gjøre mer for å sikre grensen mot Afghanistan. Musharraf sendte blant annet tusenvis av soldater til de lovløse stammeområdene langs grensen, der Taliban og al-Qaida har tilholdssted.

Milliarder i støtte

I 2009 presenterte president Barack Obama sin Af-Pak-strategi, som går ut på å knuse al-Qaida i Pakistan og hindre terrorister i å reise til Afghanistan.

Samtidig lanserte Pakistan en stor militæroffensiv mot Taliban og al-Qaida i de urolige grenseområdene i Sør-Waziristan. Få måneder senere bevilget Kongressen i USA 7,5 milliarder dollar til en pakke som over fem år skal styrke sivile og militære bånd til Pakistan.

USA har de siste årene trappet opp luftangrepene mot islamistiske mål i de urolige stammeområdene i det nordvestre Pakistan. Men stadig flere sivile blir drept, og motstanden mot USA øker blant mange pakistanerne.

Med USAs aksjon mot Osama bin Laden har forholdet mellom de to landene fått seg enda en knekk.

USA bekrefter ikke angrepet på byen, skriver BBC News.