NRK Meny
Normal

Nysgjerrigper på vei til Mars

Den har med seg det livsfarlige stoffet plutonium for å finne liv. Nå har roboten Curiosity startet på den ni måneder lange ferden til Mars.

Video Til Mars for å lete etter liv

NETT-TV: Slik skal roboten komme seg til Mars for å lete etter liv.

Det kan være denne roboten som finner liv på Mars. PR-menneskene i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA får problemer når spørsmålet kommer.

Egentlig har Curiosity det samme oppdraget som de tidligere marsrobotene. Den skal finne ut om forholdene på Mars har vært, eller er, slik at liv kan finnes der.

Forskjellen er at akkurat denne roboten har andre instrumenter, og med det, nye muligheter.

Tøffe forhold

Utforskningen av Mars de siste ti årene har slått fast at det kan finnes liv på planeten nå. Grunnen til optimismen er at det uten tvil er funnet vann i form av is. Det er også særdeles sannsynlig at flytende vann finnes under bakken. Forskerne mener det er vann som må til for at liv skal finnes.

Mars var en vannplanet i et tidligere stadium av sitt liv. Nå er det ørken som dominerer. En tørrere ørken enn noen her på jorden.

Overflaten blir i tillegg badet i ultrafiolett lys, noe som på ingen måte er gode nyheter for organismer som forsøker å klore seg fast på overflaten.

NETT-TV: Se oppskytingen av raketten:

Video NASA skyter opp raketten til Mars

NASA skyter opp raketten til Mars

Temperaturen og trykket er heller ikke noe du ønsker å utsette potteplantene dine for

Kan være liv der

Det er under beskyttende lag livet kan finnes. Roboten Curiosity er derfor utstyrt med noe nytt. Den har med seg en drill som kan trenge fem centimeter ned i stein og samle opp støvet fra drillhullet.

Dette støvet blir analysert inne i roboten i et meget godt utrustet kjemisk laboratorium. Målet er å finne forekomster av forskjellige karbonholdige molekyler. Alt liv på jorden er basert på karbon, så tanken er at marsliv også vil være det.

Finner roboten en passe blanding av slike molekyler, så kan det være mulig for forskerne å slå fast at drillen har kommet i kontakt med en koloni av mikroorganismer.

Da har den funnet liv.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gale-krateret på Mars

Her i Gale-krateret skal Curiosity lande i august neste år. Den gule ringen viser området NASA er sikker på å lande i, men presisjonen kan bli mye bedre.

Foto: NASA/JPL

Ekstremt nærsynt og langsynt

Roboten har med seg mye mer som kan brukes i jakten på liv. Den har et makrokamera som kan se ting som er tynnere enn et menneskehår.

Dersom det er spor av levende liv på noen av steinene den kommer over, så vil det være mulig å oppdage det på bildene roboten sender hjem.

Opportunity har også med seg spektrometre og en helt ny teknologi for marsroboter: En laser.

Laseren kan på en avstand av ti meter varme opp interessante punkter slik at andre instrumenter kan analysere gassene som slipper ut. Her er målet å finne forskjellige isotoper av karbon.

Plutonium i lasten

Mars

Bildet viser et utsnitt av Mars. Nord er til venstre i bildet. Gale-krateret, der roboten skal lande, er oppe i midten. Det er krateret med et fjell i midten.

Foto: NASA/JPL

Alle instrumentene, de elektriske motorene for fremdrift og varmeelementene for å holde marsvinteren på avstand, bruker mer strøm enn noen annen robot som er sendt ut fra Jorden.

Forskerne forsto tidlig at løsningen på kraftproblemet ikke kunne være solcellepaneler slik som andre roboter har brukt.

Kjernekraft var det som skulle til. Rettere sagt: Radioisotpiske varmegeneratorer. Bak den munnfullen med teknord gjemmer det seg små kuler med plutonium innkapslet i keramikk. Kulene ligger i nærheten av hverandre og utvikler varme. Varmen brukes til å lage elektrisitet og beskytte mot nedkjøling.

Slike generatorer er godteposer som aldri går tomme for forskerne. De varer og varer.

(Saken fortsetter under bildet.)

Roboten Curiosity

Slik vil Curiosity se ut på overflaten. Den har med seg utstyr for å kunne finne spor etter liv.

Foto: NASA/JPL

Skal ikke være farlig...

Mange mennesker er en smule skeptisk til plutonium. Atombomber og kjernekraftverk har gitt stoffet et dårlig rykte. Det hjelper heller ikke at det er et av de giftigste stoffene som finnes.

Nå lover Boeing som produserer generatorene at alt er helt trygt. Selskapet sier det er nesten utenkelig at deres utstyr skal føre til noen problemer.

Andre har pekt på at roboten med generatorene ombord om noen måneder vil nærme seg planeten Mars med en hastighet på særdeles mange kilometer i sekundet.

Fjellet i Gale-krateret på Mars

Dette er noe av det roboten skal se nærmere på. Det er naturlige strukturer på fjellet i Gale-krateret. Det skal være områder som har sunket ned på grunn av at grunnvann en gang har steget så høyt opp.

Foto: NASA/JPL

Dersom alt går galt, og roboten ender sine dager som stor, varm flekk på overflaten, så er det ikke utenkelig at plutoniumet vil komme ut i marsatmosfæren.

Skal kunne gå bra...

Da er det viktig at landingen foregår etter planen, og det er litt av en plan NASA har kokt sammen. Opportunity med sine 900 kilo er for feit til å kunne lande med kollisjonsputer. Det må rakettmotorer til.

Hele sekvensen er som følger: Rett over atmosfæren skiller fartøyet med roboten lag med styreseksjonen som har fulgt den fra jorden. Skjer ikke det, så går det galt.

Så bremser varmeskjoldet ned fartøyet mens en innovativ lodd-kaste-mekanisme holder den stabil. Gjør den ikke det, så går det galt.

Ny teknologi som skal fungere...

Himmelkran til roboten Curiosity

For første gang skal NASA bruke noe som heter en himmelkran for å sørge for en trygg landing på Mars.

Foto: NASA/JPL

Så kommer fallskjermen ut samtidig som varmeskjoldet blir kastet vekk. Så forsvinner fallskjermen, og rakettmotorer på en løfteanordning som kalles himmelkran tar over.

Himmelkranen heiser ned selve roboten og sammen daler de ned mot overflaten.

Når roboten når bakken, kappes kablene til himmelkranen og den forsvinner vekk for å styrte på marsoverflaten.

Alt virker helt enkelt og elegant, og skal være grundig testet. Antall mulige feilkilder vil sannsynligvis gjøre forskerne og ingeniørene en smule nervøse under ferdens siste minutter.

Omtrent halvparten av alle forsøk på å nå Mars har endt i fiasko. Amerikanerne har greid det flere ganger på rad nå, så de kan ha statistikken mot seg denne gangen.

Hele Curiosity-programmet koster omtrent 15 milliarder kroner.

Roboten Curiosity

Curiosity er den tyngste og største roboten til nå. På tegningen kan vi se den ved siden av den forrige generasjonen marsrobot. Curiosity er omtrent dobbelt så lang, og veier fem ganger mer enn robotene Spirit og Opportunity.

Foto: NASA/JPL
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt