Jeg hadde bestemt meg for å bruke inntil 900 kroner på denne gaven. Altså gikk jeg inn i en sykkelforretning.
Jeg pekte på en hjelm som så gild nok ut, og sa til ekspeditøren at den vil jeg ha.
Mannen kikket på meg, mønstret meg opp og ned og sa at jeg skulle få den 30 prosent billigere.
Jeg ble litt paff sant å si og lurte på hva jeg skulle mene: Skulle jeg glede meg over 300 kroner spart eller skulle jeg være fornærmet fordi mannen ikke syntes hodet mitt er verd mer enn 600 kroner.
Tvillingene i Polen
Virkelig fornærmet er de eneggede tvillingbrødrene Kaczynski i Polen.
Lech Kaczynski er president i dette unge demokratiet som kanskje opplever tenårenes "Sturm und Drang" i den kapitalistiske frihetsrusen.
Broren heter Jaroslaw, og nå har president Lech nominert Jaroslaw til statsminister.
Polens nypotet
Men så her forleden leste president Lech Berlin-avisa "taz". Der fant han en artikkel om seg selv av Peter Köhler under tittelen "Polens neue Kartoffel" som betyr "Polens nypotet".
Klar tale, får man si, og jeg skal ikke prøve å gjøre meg morsom på presidentens bekostning ved å beskrive den presidensielle fysiognomi.
Bror Jaroslaw var like klar i sin tale: Jaroslaw forlangte tysk unnskyldning - statsministerkandidaten forlangte at den tyske regjering skulle be tvillingbroren om unnskyldning for denne fornærmelsen.
Svaret han fikk gjennom diplomatiske kanaler var at der pressefrihet rår, der tar regjeringer ikke stilling til satiriske avis-artikler.
- Fornærmelse av et statsoverhode er en forbrytelse og må få konsekvenser, tordnet statsministerkandidat Jaroslaw.
Så fornærmet var statsoverhode Lech at han avlyste et møte med Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Jacques Chirac. - Liten tue kan velte stort lass.
- Deg hadde de også gasset
Det er så lett, så lett å la seg fornærme, å synes at noen ringeakter en, især hvis det skjer i det offentlige rom.
En kjenning av meg i München ble for eksempel fornærmet da en halvfull mann kikket på ham i en overfull trikk og snøvlet at deg hadde de nok også gasset i Det tredje rike.
Men det var tidlig i 1950-åra da minnet om det nazistene kalte "den endelige løsning" ennå var friskt.
Min kjenning er ikke jøde. Men med datidas etniske og rasistiske fordommer og vrangforestillinger behøvde ikke et blikk være så veldig sløret før et synsinntrykk kunne bli oversatt i hjernen med ordet jøde.
En karikatur
I Dagbladet har Finn Graff tegnet den israelske statsminister Ehud Olmert som halvnaken tysk fangevokter i uniformens ridebukser og støvler og med gevær - tegneren regisserer Ehud Olmert inn i en scene fra filmen "Schindlers liste" der fangevokteren steg ut på balkongen og skjøt en tilfeldig fange.
På tegningen i Dagbladet ligger den drepte fangen i en blodpøl på appellplassen under balkongen. Det palestinske flagget vaier der nede i en gruppe fanger. En diger mur med vakttårn danner bakgrunnen i denne tegningen.
Historisk bilde
En grovkornet kommentar, javel. Men - nettopp det, en grov politisk kommentar som bruker et historisk bilde fra den gang forbrytersk politikk rammet europeiske jøder. Jeg har ikke spurt Finn Graff, men jeg tror ikke han med denne kommentaren vil beskylde Ehud Olmert for å være morder personlig.
Olmert er i tegningen symbolet på og utøveren av en politikk som låser palestinerne inne som gisler mellom fundamentalistiske grupper i Palestina og fundamentalistiske ledere i Israel.
Og muren finnes jo på Vestbredden som i Finn Graff-tegningen. Innestengingen skjer.
Antallet palestinere som blir straffet av israelernes avskyelige og lemlestende og drepende bomber fra fly og tanks for handlingene noen få av dem begår, er det mange, mangedobbelte av tallet på israelere som er blitt drept og lemlestet av selvmordbombernes avskyelige handlinger.
Ikke antisemittisk
Karikaturen er ikke anti-semittisk, det er ikke snakk om jødehat. Israelere og andre får tåle å bli kritisert for politikken de fører.
Den israelske ambassadøren Miryam Shomrat vil ikke la seg portrettere av Finn Graff, men hun beskylder ikke kunstneren for anti-semittisme. Derimot synes hun Graff er ignorant og har dårlig smak.
Karikaturen av Ehud Olmert går ut over å fornærme, den skal ikke forekomme, har ambassadøren skrevet til Dagbladet.
Umulig å hate et folk
Det er ikke mulig å hate jødene. Eller å hate amerikanerne selv om krigen deres i Irak er basert på løgn og dreper titusenvis av irakere.
Det er ikke mulig å hate sierra-leonerne selv om det var i Sierra Leone terrorister kuttet hendene av ofrene så de ikke kunne avgi stemme i valg.
Like lite kan det være mulig å fornærme dem alle sammen, om de er jøder eller arabere eller hva de måtte være født som aldeles uten egen skyld og medvirkning.
Kanskje er det mulig å mislike eller hate EN jøde, eller EN amerikaner, eller EN sierra-leoner eller eskimo eller muslim, til nød to.
Det er mulig å forholde seg emosjonelt til ett medmenneske eller noen få, men en nasjon eller et folk?
Det er da ikke mulig å hate palestinerne fordi noen palestinere sprenger seg selv og flest mulig israelere i småbiter. Det er ikke mulig å hate jødene fordi noen israelere bomber i Gaza eller libaneserne fordi noen libanesere sprer død og elendighet i Nord-Israel.
Dessuten får de jo igjen så hatten passer. Like lite er det mulig å fornærme dem alle sammen.
Skjellsordene hagler
Og nå suser skjellsordene mellom de hissigste. Antisemitt, nazist, jødehater, fascist er ord som sitter løst nå for tida, like løst som seks-løperne i Det ville vesten.
Disse ordene er ment å såre, og om de er rettet mot enkeltmennesker, kan de kanskje såre og fornærme.
Da jeg vokste opp i California i 1940-åra, var Jap et vanlig ord - det betydde japaner i nedsettende forstand, noen små år etter verdenskrigen. Chink var tilsvarende for kineser. Pollacks i stedet for Poles om polakker. Og så videre.
Sårende og fornærmende ordforråd i slang og sjargong er grenseløst.
Willoch og Arafat
Eller ta en billedunderskrift i bladet NIS-info som gis ut av Norsk Israel Senter mot antisemittisme.
Bildet er av Yasir Arafat og Kåre Willoch og teksten under dette bildet er:
Sitat "Et bånd av kjærlighet: Tidligere statsminister Kåre Willoch er glad i jødehateren Arafat, som snyltet "sitt folk" for milliarder og spredte død. Willoch kjemper for å støtte jødenes verste fiender, som myrder uskyldige sivile. I dag støtter Willoch Hamas" sitat slutt.
Det er mange måter å beskylde folk for anti-semittisme på uten å bruke det avskyelige ordet. Når NIS-info også sier at Hamas har en nazistisk ideologi, er beskyldningen mot Willoch av en slik karakter at den faller på sin egen urimelighet og mister injurierende kraft.
"Salut"
Til slutt - Jeg-personen i den bulgarsk-fødte Nobelprisvinneren Elias Canettis roman "Die gerettete Zunge" - den norske tittelen kjenner jeg ikke - ser sin mor gråte i full offentlighet.
Det var under første verdenskrig. En ung mann på krykker i en fransk gjeng møtte en mann på krykker i en tysk gjeng på gata et sted i Sveits. Franskmannen løftet den ene krykka si og ropte "salut" til tyskerne. Tyskeren på krykker løftet også krykka og gjengjeldte den ukjentes hilsen - "salut".
Morens tårer var gledestårer.
Enn om libanesere, israelere og palestinere satte seg ned med denne boka i stedet for å ta livet av hverandre.
