Fem personer er foreløpig siktet for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap på norsk-afrikanske Benjamin Hermansen. Alle fem har tilknytning til den høyreekstreme gruppen Boot Boys i Oslo.
De har i politiavhør nektet straffeskyld for drapet.
En sjette person, som også har tilknytning til det nynazistiske miljøet, er etterlyst av politiet i forbindelse med drapet.
Boot Boys ble for alvor kjent i fjor.
Kriminell bande
Drapet på Holmlia kommer etter at kriminaliteten den siste tiden har hardnet til i de nynazistiske miljøene. I fjor økte den høyreekstreme kriminaliten dramatisk, ifølge Politiets overvåkingstjeneste, POT.
Ifølge POT er saker der nynazister er innblandet, ofte preget av grov vold, og bare tilfeldigheter gjorde at ingen ble drept i fjor.
- Vi ser en økning i straffbar aktivitet i disse miljøene. Til å være et såpass lite miljø, utfører de mange straffbare handlinger, deriblant alvorlige forhold som knivstikking og våpenbruk, sa politiinspektør Herman Berger i POT til Aftenposten like før nyttår.
Det aktive Boot Boys-miljøet teller rundt 30 mennesker. En sammenfatning som avisa Klassekampen har gjort, viser at halvparten av dem er enten dømt eller siktet for kriminelle handlinger i løpet av de siste to årene.
På rullebladene deres står blant annet knivstikking, legemsbeskadigelse, trusler, brannstiftelse, overfall, drapsforsøk og besittelse av våpen.
Terror-register
Sentrale forskere som følger det nynazistiske miljøet i Norge, mener Boot Boys har en omfattende oversikt over mennesker de ønsker å terrorisere.
- Politikere, journalister, antirasister og andre som har kritisert nynazister, bør alle regne med at de er bokført i et terrorregister, mener forsker ved Antirasistisk senter, Henrik Lunde.
Han utelukker ikke at den drepte Benjamin Hermansen var registrert i en slik oversikt, etter at 15-åringen stod fram i Dagsrevyen og fortalte at han ble terrorisert av danske rasister under Dana Cup i fotball i fjor sommer.
Lunde sier det er vanlig at nynazistene bruker mye tid på å samle omfattende opplysninger om mennesker de hater, og som de ønsker å plage.
Han sier at volden er disse miljøenes uttrykksform: - De har veldig liten annen virksomhet enn kriminalitet. Propagandavirksomhet, utgi blader, eller forsøk på å spre budskapet sitt er noe de gjør veldig lite av. Da blir det bare volden igjen som uttrykksform.
Kan nazismen forbys?
Kulturminister Ellen Horn sa mandag at nynazistiske organisasjoner bør forbys, og at hun ville ta opp dette spørsmålet med resten av regjeringen.
Horn fikk medhold av LO, som mener samfunnet må reagere raskt og kompromissløst mot alle utslag av nynazistiske strømninger. Også SOS-rasisme støtter et forbud.
- Vi har i mange år jobbet for et forbud mot nazistiske organisasjoner, arrangementer og symboler. Disse grupperingene står ikke for annet enn vold og rasisme, og har ikke krav på noen beskyttelse, uttaler organisasjonen.
I resten av det politiske miljøet er det liten vilje til å innføre noe forbud mot nynazistiske organisasjoner. Derimot er det bred enighet om å bruke det eksisterende lovverket mer effektivt for å slå hardt ned på nynazistisk vold og annen høyeekstrem kriminalitet.
Justiskomiteens leder, Kristin Krohn Devold (H), sier at det lovmessige grunnlaget for raskere pågripelse, raskere pådømming og raskere soning er i orden, men at de utøvende myndighetene ikke har vært flinke nok til å følge opp.
Oslos politimester Anstein Gjengedal følger nå opp med å senke terskelen for å begjære noen varetektsfengslet hvis de tilhører et nynazistisi miljø eller en av de kriminelle gjengene i hovedstaden.
- Når den kriminelle handlingen har sitt utspring i et slikt miljø skal terskelen for varetekt være lavere, for da er også gjentakelsesfaren størst, sier Gjengedal.
Hadeland-saken
Det er ikke første gang Norge blir rystet av et drap utført av det høyreekstreme miljøet. I 1981 ble to unge menn med høyreekstreme sympatier drept på en skogsbilvei på Hadeland. Tre menn fra nynazistmiljøet i Oslo ble dømt for drapene. Den ene av dem ble aktiv i Boot Boys i 1990, etter at han hadde sonet ferdig dommen i Hadeland-saken.
Boot Boys ble for alvor kjent i Norge da gruppen i fjor ville gjennomføre en demonstrasjon i Oslo til minne om stornazisten Rudolf Hess. Det endte i en flau forestilling der 40 nynazister marsjerte i Askim, mens 10 000 mennesker deltok i en antirasistisk markering på Youngstorget i Oslo.
Voldelig svensker er forbildet
Boot Boys har nær tilknytning til det voldelig Blood and Honour i Sverige, der den utflyttede nordmannen Erik Blücher er en av frontfigurene. Blücher var tidligere leder for det nynazistiske Nasjonalt Folkeparti i Norge.
Erik Blücher skal være sentral i det nordiske nazinettverket. Han er asvarlig utgiver av rasistisk musikk på Ragnarock Records, et av verdens største nazistiske plateselskaper, ifølge Expo, en støtteorganisasjon for avhoppede nynazister.
Det svenske miljøet har vært regnet som et forbilde for norske Boot Boys. Blood and Honour har stått bak en lang rekke voldshandlinger og flere drap de siste årene.
Da fire svenske storaviser i november 1999 trykte navn og bilde av 62 nynazister og høyreekstremister, var det som reaksjon på drapet på fagforeningsmannen Björn Södergren og politidrapene i Malexander.
Men selv om politiet nå går hardere til verks mot nazistiske arrangementer og enkeltpersoner, utgjør nynazister stadig en alvorlig trussel mot det svenske samfunnet.
Nå mobiliseres det for fullt mot nynazismen i Norge, for at vi ikke skal bli like hardt rammet av den høyreekstreme volden som de ble i Sverige, før de gikk til motaksjon.