Det var "Scandinavian Star"- ulykken i 1990 som satte søkelyset på vanskelighetene etterlatte og passasjerer kan ha med å stille de ansvarlige til ansvar og få utbetalt erstatning.
Brannen om bord i "Scandinavian Star" krevde 159 menneskeliv i 1990. (Arkivfoto)
Under en diplomatkonferanse i London er det blitt enighet om en omfattendee revisjon av det internasjonale regelverket for erstatninger etter skipsforlis med passasjerskip.
"Scandinavian Star"-ulykken krevde 159 menneskeliv og den satte sterk fokus på ansvarsfraskrivelse hos rederiet.
Denne uken ble det klart at fergebrannen kan bli etterforsket på nytt, tolv år etter. Internasjonalt har ulykken også fått følger fordi regelverket for erstatninger til passasjerer og etterlatte nå blir endret.
Athen-konvensjonen
En to ukers diplomatkonferanse i London avsluttes i morgen med enighet om flere endringer i den såkalte Athen-konvensjonen.
Ett viktig nytt prinsipp er at rederiets forsikringsselskap saksøkes direkte, det er ikke lenger nødvendig å gå via rederiet. Dermed kan ikke en konkurs i et rederi hindre at det blir utbetalt erstatning, og det blir vanskeligere for eierne å trenere erstatningskravene.
Skipsforsikringsselskapene ville beholde den gamle ordningen, men i årene fremover må de finne seg i å utarbeide nye typer forsikringer for passasjerskip som ligner mer på vanlige ansvarsforsikringer.
Forsikringsselskapene er også skeptiske til at maksimalgrensene for erstaningsbeløp blir økt betydelig. Tidligere tilsvarte maksimalsatsen 1,75 millioner kroner, men nå er den satt til 2,5 millioner kroner, men kan komme helt opp 4 millioner kroner hvis det kan påvises at rederiet har hatt skyld i ulykken.
Diplomatkonferansen her i London har samlet medlemslandene i IMO, Den internasjonale maritime organisasjonen, og protokollen undertegnes i morgen.
Utfordringen videre blir å få avtalen godkjent av så mange medlemsland som mulig.
- Bedre muligheter for erstatning
Underdirektør Gaute Sivertsen i Nærings- og handelsdepartementet har ledet denne internasjonale konferansen i London.
- Dette er viktig fordi det nå er lettere å saksøke rederienes forsikringsselskaper, noe man tidligere ikke kunne. Kombinert med de høy beløpene tror vi at dette vil bedre passasjerenes, de skadelidte og eventuelle etterlattes muligheter til å få erstatning, sier underdirektø Gaute Sivertsen til NRK Dagsnytt.
- Mange land har uttrykt sterk skepsis til denne avtalen, tror du det noen risiko for at den til sjuende og sist bare vil gjelde europeiske land?
- Det kreves ratifikasjon av 10 stater for at den skal tre i kraft, det tror jeg at vi får til. EU har sagt at de så med stor spenning på det som skjedde i IMO. Dersom IMO-forhandlingene ikke førte frem, ville EU selv regulere dette. Det var derfor viktig å få til en internasjonal løsning. Jeg tror nok flere enn EU-landene vil følge dette, blant annet er Australia og Canada svært interessert, sier Sivertsen.
Tilrettelagt av Wilhelm Andreas Eilertsen