Hopp til innhold

Nye overraskelser fra «verdens eldste datamaskin»

Røntgenundersøkelser av Antikythera-mekanismen viser at den eldgamle innretningen blant annet kunne forutse fargen på en solformørkelse.

Antikythera-mekanismen

Deler av Antikythera-mekanismen står på utstilling i Aten.

Foto: Petros Giannakouris / Ap

Antikythera-mekanismen ble funnet av dykkere i et skipsvrak utenfor den greske øya med samme navn i 1901, og har fascinert forskere og arkeologer siden.

Den har blitt omtalt som verdens første analoge datamaskin og verdens første mekaniske beregningsmaskin.

I tillegg til å fungere som en vanlig kalkulator kan den også vise dato, månesykluser og posisjonen til sola, månen og fem planeter. Den tok til og med hensyn til jorda og månens elliptiske baner, og forutså formørkelser.

Alt ved hjelp av tannhjul, skiver, visere og en håndsveiv.

Nå har ti år med røntgenundersøkelser og nye visualiseringsmetoder gitt noen overraskende svar, skriver Reuters.

Avdekket inskripsjoner

Antikythera-mekanismen

Inskripsjonene på maskinen forklarer blant annet hvordan den skal brukes.

Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS / Reuters

Tidligere undersøkelser har stort sett tatt for seg den intrikate mekanikken, men nå har forskere ved universitetet i Cardiff klart å tyde inskripsjonene på utsiden av noen av de 82 delene som er igjen.

Mesteparten av teksten har vært uleselig etter flere tusen års slitasje og oppsamling av slam og avleiringer, og de minste bokstavene er bare 1,2 millimeter høye.

Antikythera-mekanismen

Enkelte av bokstavene er 1,2 millimeter høye. Her fra en tidligere undersøkelse av inskripsjonene.

Foto: X-TEK GROUP / AFP

Astrofysikkprofessor Mike Edmunds, som nylig presenterte funnene i Aten, bekrefter at mekanismen viste planetenes posisjon på himmelen i tillegg til sola og månen.

Da mekanismen ble laget for rundt 2070 år siden visste man bare om fem planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Forutså formørkelser

Den største overraskelsen var imidlertid at maskinen også kunne forutse hvilken farge en solformørkelse vil få.

Antikythera-mekanismen

En rekonstruksjon av Antikythera-mekanismen viser hvordan den måler alt fra solformørkelser til nå de olympiske lekene skulle holdes.

Foto: LOSMI CHOBI / AP

Det viser at maskinen også kan ha hatt andre, mindre vitenskapelige formål enn først antatt, mener Edmunds.

– Vi er ikke helt sikre på hvordan vi skal tolke dette, men det kan kanskje knyttes til troen på at fargen på en formørkelse var et forvarsel eller et tegn der enkelte farger varslet bedre tider enn andre.

– Hvis det stemmer, er dette det første eksempelet på at mekanismen også fokuserte på astrologi, sier han.

Flere eksemplarer

Hovedfokuset var likevel på astronomi, og til tross for noen unøyaktigheter vil en komplett versjon ifølge Edmunds fortsatt fungere.

Innretningen ble trolig laget på øya Rhodos, og forskerne mener det fantes flere eksemplarer.

– Det kan virke som om denne kom fra et lite verksted, og ikke en enkeltperson, sier Edmunds.

Den mekaniske kompleksiteten og presisjonen skal være på nivå med et sveitsisk ur fra 1800-tallet, og det tok minst 1000 år før noe like presist og komplekst ble laget igjen.

Antikythera-mekanismen

Restene av Antikythera-mekanismen på museet i Aten.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt