Siden domstolen ble opprettet i 1953 er det konkludert med brudd på menneskerettighetetene i bare seks norske saker.
Statistikken tyder med andre ord på at både Ulf Hammern og fetteren til avdøde Birgitte Tengs får problemer med å vinne fram i sine saker i Strasbourg.
Ulf Hammern
Det sentrale spørsmålet som domstolen må ta stilling til, er om norske domstoler skal kunne antyde skyld i en erstatningssak når vedkommende er frikjent i straffesaken.
Omtalte saker
Det er to av norgeshistoriens mest omtalte saker som behandles i Strasbourg 17. september.
For vel fire år siden ble Birgitte Tengs' fetter frikjent i
Gulating lagmannsrett. Dagen etter dømte samme rett fetteren til å betale erstatning til Birgittes foreldre. Retten mente det var sannsynlig at han hadde drept kusinen sin.
Ulf Hammern ble i januar 1994 frifunnet for tiltalen om
seksuelle overgrep i Bjugn-saken, men fikk redusert erstatning i Frostating lagmannsrett, fordi retten mente han ikke hadde bevist sin uskyld.
Disse to sakene, samt to beslektede saker, skal tirsdag
behandles i domstolen.
Forlik
Christian Wiig
Det er advokat Christian Wiig som skal prosedere Hammerns sak. Hammern avviste i forrige uke et tilbud fra staten om forlik. Det samme har en 47 år gammel mann som i 1994 ble frifunnet i en incestsak i Eidsivating lagmannsrett.
Mannen fikk ingen erstatning for uberettiget straffeforfølgelse etter frifinnelsen. Advokat Arne Krokeide representerer mannen i Strasbourg.
Årsaken til statens tilbud om forlik er at regjeringen har lagt fram et lovendringsforslag. Dersom forslaget blir vedtatt, betyr det at en frikjent person ikke skal behøve å bevise sin uskyld for å få rettmessig erstatning etterpå.
Uskyld
Alle de fire som reiser sak i Strasbourg mener at behandlingen norsk rett har gitt dem er i strid med menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6,2 hvor det heter at enhver er uskyldig inntil straffskyld er bevist.
Det er to beslektede, men likevel forskjellige saker. For
Birgitte Tengs' fetter dreier det seg om 100.000 kroner i
oppreisning som han er dømt til å betale til kusinens foreldre, selv om han er frikjent.
Det samme gjelder for en 37-åring som ble frikjent for seksuelle overgrep mot en mindreårig jente i 1994, mens Høyesterett dømte ham til å betale erstatning til jenta.
Begrunnelsen var at det var overveiende sannsynlig at han hadde forbrutt seg mot henne. Advokat Sigurd Klomsæt skal prosedere begge sakene.
Muntlig
Advokat Klomsæt vil hevde at det foreligger et brudd på uskyldspresumpsjonen i de to sakene. Det vil si at domstolen mener det finnes mistanke om skyld hos en frikjent person. I Birgitte-saken ble de samme bevisene som førte til frikjennelse av den 25 år gamle fetteren, lagt til grunn for å dømme ham til å betale oppreisning.
Sigurd Klomsæt
Advokatene som skal føre sakene for norsk påtalemyndighet, er førstestatsadvokat Knut Kallerud og konstituert statsadvokat Sidsel Wam Nilssen fra Riksadvokatens kontor.
De norske advokatene skal prosedere sakene muntlig, på engelsk. Juristene må også være forberedt på spørsmål og replikker på engelsk.
Dersom domstolen i Strasbourg gir de fire medhold, må alle norske domstoler føye seg etter dommen. I så fall vil det være mulig for de fire å kreve ny behandling av sakene.