Tiltakene er omdiskutert innad i regjeringen og hos muslimske organisasjoner.
Med et sted mellom 500 og 1500 britiske statsborgere involvert i såkalt hellig krig, kombinert med et hevet trusselnivå, vil statsminister David Cameron nå forhindre økt rekruttering til islamistiske grupper i utlandet. Cameron vil begrense muligheten til radikaliserte ungdommer til både å reise ut, og også hjem til Storbritannia.
Skjult fiende
Gruppen IS som påberoper seg et kalifat i Nord-Irak og Syria satte et støkk i britiske myndigheter da de publiserte videoen med den nå drepte journalisten James Foley og et IS-medlem som snakket med britisk aksent.
Før helgen hevet regjeringen trusselnivået til nest høyeste nivå, som er ensbetydende med at et terrorangrep er svært sannsynlig.
Frykten er nemlig stor for at britiske statsborgere som har kjempet på vegne av IS skal vende hjem, og bedrive terror på britisk jord.
Selv om overvåkingstjenesten har oversikt over mange unge menn som er reist ut, vet de lite om når og hvordan de kommer hjem. Samtidig regner mange med et kanskje 20 nye radikaliserte islamister reiser ut hver eneste uke.
Stenge grensene – for noen
Derfor vil den britiske regjeringen utestenge folk de er redde for er blitt radikaliserte, slik at de ikke lenger kan reise inn til Storbritannia. De vil ikke bli fratatt statsborgerskapet sitt, men vil bli utestengt for en viss periode.
Samtidig varsler også regjeringen at den ønsker å beslaglegge flere pass fra folk de mistenker har planer om å delta i terrorhandlinger, eller bistå terrororganisasjoner. Så langt har allerede myndighetene beslaglagt passene til 23 personer de mener hadde til hensikt å bistå terrororganisasjoner.
– Å ha et pass er ingen automatisk rettighet, sa Cameron til de folkevalgte.
Men det mest kontroversielle forslaget er å utestenge folk fra Storbritannia, folk som er født på britisk jord. Selv om de ikke kan eller vil miste sitt statsborgerskap, ønsker regjeringen å stenge grensene for dem for en periode, dersom de mener det kan være fare for rikets sikkerhet at de reiser inn i landet.
Fra før av har myndighetene rett til å fra statsborgerskapet til folk som har doble statsborgerskap, og å utestenge utenlandske statsborgere som de ikke ønsker å ha i landet.
Økt overvåking
I tillegg skal etterretningsorganisasjoner som MI5 og MI6 få utvidede fullmakter. Blant annet ønsker regjeringen at de skal kunne tvinge flyselskapene til å utlevere passasjerdata, og dele reiseinformasjon med andre land.
Mange av dem som skal ha reist til Syria og Irak har reist via Tyskland og Tyrkia, og ved å kunne åpne opp for økt deling av reiseinformasjon, håper de å skaffe seg langt bedre oversikt over mistenkelige personer, og også å kunne forhindre dem fra å reise ut.
Det kan skje ved å beslaglegge pengene deres, forhindre at de kommer om bord på flyet, eller arrestasjon og avhør.
Kritikk
Selv om mange støtter statsministerens ønsker, møter det også kritikk. Også hos regjeringspartneren Liberaldemokratene. Flere fremtredende medlemmer i partiet mener tiltakene kun vil skape frykt og er feil vei å gå dersom man skal få bukt med problemet.
Også flere muslimske organisasjoner har kritisert forslagene. I en pressemelding fordømmer den muslimske menneskerettsorganisasjonen Cage forslagene og kaller dem for en overreaksjon. Organisasjonen frykter også at de vil føre til en ytterlige mistenkeliggjøring av uskyldige muslimer.
Nestlederen for Storbritannias muslimske råd er også kritisk til forslagene.
– Deler av problemet er det pågående snakket om å lovgivning, trakassering, overvåking og beslaglegging av folks pass. Dette er hva som skyver yngre mennesker mot radikalisering, sier Harun Khan til avisen The Guardian.
Cameron understreket i sin tale i det britiske underhuset at han skiller mellom religion og terror, og roste vanlige britiske muslimer for deres deltakelse i det britiske samfunnet.
Den britiske statsministeren sier IS er en direkte trussel mot EU. Han understreket også at han ikke ønsket å kompromittere det han kaller britiske verdier.
Opposisjonsleder Ed Miliband fra det britiske arbeiderpartiet, Labour, valgte kun å be statsministeren å utdype noen av forslagene, fremfor å kritisere tiltakene.
