NRK Meny
Normal

Nye allianser i tysk politikk

Mye flyter i tysk politikk for tiden og nye allianser er i emning.

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Det heter at i krig og kjærlighet er alt tillatt. Det samme kan sies om politikk. I hvert fall er det en god regel at man "aldri skal si aldri".

Det kan oppstå allianser som tidligere ble ansett som umulige, og velgerne kan overraske på en måte som partiene over hodet ikke hadde kalkulert med.

Slik er det i tysk politikk ett år før neste forbundsdagsvalg da det vil bli avgjort om storkoalisjonen mellom kristelig-demokratene og sosialdemokratene fortsetter eller om det blir helt andre konstellasjoner. Det er lenge siden tysk politikk har vært så uforutsigelig som nå.

Die Linkes fremgang

Lothar Bisky og Dora Heyenn i Die Linke skåler
Foto: HANNIBAL HANSCHKE / REUTERS

Det er tre delstatsvalg siden nyttårsskiftet som har satt igang denne spennende prosess - i Hessen, Niedersachsen og Hamburg.

Men det har også å gjøre med mer langsiktige trender som at Die Linke, som hovedsaklig består av gamle kommunister og frusterte sosialdemokrater, har hatt stadig fremgang i meningsmålingene slik at partiet nå er det største i det tidligere DDR.

Dessuten passerte Die Linke fem prosent-sperren i de vesttyske delstatvalgene og kunne i hvert fall i Hessen se frem til å bli tunga på vektskålen. Die Linke er kommet for å bli også i Vest- Tyskland.

Problemer i Hessen

I Hessen må det stables på beina en ny delstatsregjering i begynnelsen av april. Det er ingen lett sak etter at kristelig- demokratene med Roland Koch som leder gikk tilbake 13 prosent.

Selv om CDU fortsatt er det største partiet, var det et mageplask uten like i nyere tysk politikk. Nederlaget skyldtes at Koch kjørte en ekstrem høyrepopulistisk valgkamp der han blant annet spilte på frykten for utlendinger og kriminelle.

Kriminalpolitiet kunne imidlertid med sin statistikk tilbakevise hans påstander om at det var utlendinger som stod bak de fleste alvorlige forbrytelser som f.eks. mord. Blant drapsmenn er det flest tyskere.

Velgerne viste seg modne nok til å avvise Kochs populistiske frieri.

En Jamaica-koalisjon?

Roland Koch

Roland Koch

Foto: FABRIZIO BENSCH / REUTERS

Etter nederlaget trakk Roland Koch seg tilbake og lot ikke høre fra seg på lenge. Da forsøkte han et come back, men det var ikke mye han hadde å fare med siden fridemokratene gikk så sterkt tilbake at de og CDU ikke har flertall til sammen.

Da måtte Koch forsøke seg med andre alternativer - et direkte friere til De grønne slik at han kunne danne en såkalte Jamaica-koalisjon, oppkalt etter fargene i denne vestindiske statens nasjonalflagg - sort, gult og grønt.

De grønne kunne nok tenke seg en slik allianse etter at sosialdemokratene hadde behandlet dem temmelig arrogant, men over hodet ikke med taperen Roland Koch.

Ørkenvandring for De grønne

Så lenge Koch fortsetter som CDUs leder i Hessen er Jamaica helt utelukket. Men De grønne kan tenke seg en slik løsning dersom han viker plassen for den mangeårige borgermester i Frankfurt, Petra Roth.

Det har vært kontakter mellom CDU og De grønne så tanken på et slikt samarbeide er ikke fremmed for noen av dem.

Etter at regjeringssamarbeidet i Berlin med sosialdemokratene ble avløst av storkoalisjonen mellom CDU-CSU og SPD i 2005, har de grønne befunnet seg i en trøstesløs ørkenvandring. Hvis de ville tilbake i maktposisjon, kunne et samarbeid med kristelig-demokratene være veien.

CDU er blitt mer liberalt

Det mente i hvert fall pragmatikerne blant de grønne. De viste til at CDU var blitt stadig mer liberalt, ikke minst i miljøspørsmål. CDU-CSU er egentlig et stort folkeparti som beveger seg ut fra sentrum mot høyre. Der befinner også mange av De grønnes velgere seg.

I synet på velferdsstaten står heller ikke De grønne og CDU-CSU så langt fra hverandre som man skulle tro. Med sin bakgrunn fra DDR er Angela Merkel en absolutt tilhenger av velferdsstaten, selv om hun mener at den må slankes. Det mener også De grønne. For Tyskland klarer ikke i lengden de enorme utgifter som verdens mest sjenerøse velferdsstat medfører.

I samferdselspolitikk og utdannelsesspørsmål har De grønne fjernet seg fra sosialdemokratene.

Ikke noe arbeiderparti

Jeg har sett at De grønne er blitt sammenlignet med SV i Norge. Det er en sammenligning som halter. De grønne har aldri vært noe sosialistisk parti, langt mindre venstresosialistisk. Det er det Die Linke som er. Det som De grønne og SV har til felles, er at de ikke er arbeiderpartier.

Det er ikke lavtlønnede og heller ikke industriarbeidere som stemmer på disse partier, men folk med god utdannelse og relativt bra inntekt.

SV og De grønne harvisse akademiske innslag som står fjernt fra den grasrotsosialisme som SPD og Arbeiderpartiet fortsatt forsøker å spille på.

Prosessen tar tid

Derfor er det ikke så unaturlig som mange vil tro at CDU og De grønne finner hverandre. Men prosessen kan ta tid for mye henger fortsatt igjen i gammel vane og inngrodde forestillinger. I Hamburg er sonderingene kommet lenger enn i Hessen, men der har til gjengjeld CDU en langt mer liberal leder.

Riktig nok gikk CDU tilbake også i Hansabyen, men ikke på langt nær så meget som i Hessen. Siden Fridemokratene ikke kom over sperregrensen og derfor ikke er noen aktuell samarbeidspartner, er det De grønne som peker seg ut.

Angela Merkel oppmuntrer sterkt til et slikt samarbeide. Men blant de grønne er det fortsatt mange som frykter at et samarbeide med CDU vil føre til at partiet taper sin sjel, slik også mange fryktet da SV gikk inn i regjeringssamarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De har jo fått rett.

SPD og Die Linke

Men det er ikke bare mellom CDU og De grønne at at det avtegner seg nye allianser i tysk politikk. På venstresiden er det som nevnt mange som drømmer om et samarbeide mellom sosialdemokratene og Die Linke, slik man lenge har hatt i Berlin.

Berlins overborgermester Vowereit oppmuntrer til det, i hvert fall mener han at man må slutte med "diaboliseringen" av Die Linke. Det mente også SPDs formann Kurt Beck foran valget i Hamburg.

Hans utspill har fått mye av skylden for at sosialdemokratene ikke gjorde det bedre der, og han faller rent personlig raskt på meningsmålingene. Splittelsen innen SPD er større enn noen gang.

Skepsis til Lafontaine

Mange kan over hodet ikke tenke seg et samarbeide med utbryteren og opportuinisten Oscar Lafontaine. Han ville i hvert ikke jeg ha kjøpt bruktbil av.

Når SPD har et fungerende regjeringssamarbeide med venstresosialistene i Berlin og tidligere også hadde det i Mecklenburg-Vorpommern, skal man huske på at dette ikke var med Lafontaine og hans vesttyske tilhengere, men med ekskommunister som hadde beveget seg i sosialdemokratisk retning.

Gregor Gysi

Gregor Gysi

Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / REUTERS

Østtyskeren Gregor Gysi betraktes av mange som mer seriøs enn vesttyskeren Oscar Lafontaine. Også innen Die Linke er det en viss skepsis til Lafontaine grunn av hans råflotte levevaner. De stoler rett og slett ikke på ham.

Sosaldemokratene har betenkeligheter

Den første prøven på et eventuelt samarbeide mellom sosialdeokratene og Die Linke vil altså stå i Hessen.

Siden Fridemokratene har kategorisk avvist samarbeide med sosialdemokratene, er partileder Andrea Ypsilante avhengig av støtte fra Die Linke. Det har venstresosialistene sagt de er villige til.

Men da vil sosialdemokratene i Hessen løpe en stor risiko. Ved neste korsvei kan Die Linke stemme imot deres lovforslag og dermed ryker Ypsilante ut. Det ville være så forsmedelig at hun nøler selv om hun er meget regjeringskåt.

Men Hessen må ha en regjering, og da er det muligens ikke noe annet alternativ enn at kristelig demokratene og sosialdemokratene går sammen i en storkoliasjon som i Berlin.

Men er det mulig uten at Roland Koch trekker seg? Og spørsmålet om nye allianser bli ikke borte av den grunn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt